Tale: Sol- og bioenergi

Kjære forsamling

Takk for invitasjonen til å åpne Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll. Det er godt å bli invitert opp i slike anledninger, for selv om vi arbeider for et aktivt landbruk over hele landet – er det noe ekstra ved det å få delta i utviklingen på hjemmebane. Og jeg har vært nysgjerrig på dette senteret.

Tidligere i dag besøkte jeg Finn Roger Trodal på Averøy. Han har sammen med MøreTre AS og Innovasjon Norge utviklet et pilotfjøs i tre for melkeproduksjon hvor det er lagt stor vekt på lave kostnader og industriell bygging. Til det nye fjøset på Tingvoll, har man også valgt å benytte tre i konstruksjonen, og formen framstår som innovativ og svært arealeffektiv. Økt bruk av tre som konstruksjonsmateriale er et viktig tiltak i regjeringens klimapolitikk. Tre utgjør imidlertid fortsatt en for liten del av materialbruken i bygg- og anleggsbransjen. Derfor er de nye fjøsene gode eksempler på varig bruk av treprodukter som forlenger karbonbindningen og dermed gir positive klimaeffekter. Jeg ser fram til den videre utviklingen av industrielle konsepter og bruk av massivtre eller andre trekonstruksjoner, som måter for økt avsetning for tre.

Som agronom vil jeg understreke at sola og fotosyntesen er grunnlaget for alle biologiske kretsløp på jorda. Fotosyntesen har fått en ny plass i samfunnsdebatten. Når statsministeren stod på Bondetingets talerstol i sommer fortalte han om sin nye fascinasjon av fotosyntesen. Han sa at han har lært mye om landbruk under sine fem år i regjering sammen med Senterpartiet. Det mener jeg han har hatt godt av. Nå så han det fantastiske i at trær ikke bare fanger karbon, men også lagrer det. Norsk skog tar årlig tar opp betydelig mer karbon enn hva som vil bli fanget etter «månelandingen» på Mongstad. På et gruppemøte med Senterpartiet fortalte han om at han hadde brukt jula til å lese seg opp på fotosyntesen, for på videregående skole hadde han ikke forstått den helt og fullt. Han sa: ”Du Per Olaf, jeg er for fotosyntesen”.

Fornybar energi
Etter at vi la frem klimameldingen har det imidlertid blitt lagt frem nye kostnadstall, som viser at satsingen på biogass blir dyrere enn først antatt. Jeg er fortsatt for satsingen på biogass, for min holdning er at når noe er vanskelig, må vi øke innsatsen for å nå målene, og i dette tilfelle er teknologisk utvikling og forskning en nøkkel.

Energien fra fotosyntesen kan senere tas ut som bioenergi, men vi kan også benytte solenergien direkte for produksjon av varme eller elektrisitet. Økt produksjon av ny fornybar energi er et høyt prioritert mål for regjeringen. Som den første regjeringen har vi satt et ambisiøst mål om økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020 – med andre ord en dobling i forhold til dagens nivå. En viktig del av satsingen på Tingvoll er at den inkluderer solenergi. Når regjeringen ser landbruket som en del av løsningen på klimautfordringene, er ett av de viktigste elementene mulighetene for produksjon av fornybar energi – det være seg bioenergi, småkraft, vindkraft eller solenergi. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og andre råstoffer, som fiskeslo, er et viktig tema i Landbruks- og matdepartementets klimamelding som ble lagt fram i juni i fjor. Dersom vi øker utnyttelsen av metangassen fra husdyrgjødsla til å produsere klimanøytral energi, bidrar vi samtidig til å redusere klimagassutslippene fra landbruket. Iet foredrag tidligere i dag ble det sagt at den samfunnsøkonomiske gevinsten, spesielt for biogass, er mer avhengig av hvordan den produseres enn hva den brukes til, på grunn av reduksjon i utslipp av metangass. For å skape en verdikjede og økt etterspørsel, er det imidlertid også viktig å stimulere til økt bruk av bioenergi internt i landbruket – både til oppvarming av våningshus og driftsbygninger og til å dekke energibehovet i produksjoner. Samtidig er det viktig at landbruket utvikles til en leverandør av bioenergi til andre samfunnssektorer.

Bioenergiprogrammet
Landbruks- og matdepartementet finansierer Bioenergiprogrammet, forvaltet av Innovasjon Norge. Programmet har de siste 5 årene bidratt til etablering av nesten 760 gårdsanlegg og over 80 biovarmeanlegg hvor bønder og skogeiere drifter anlegg for leveranse av varme – og vi ser at det er kommunene som er den største kundegruppen i denne sammenheng. Enova er også et statlig selskap og arbeider med større prosjekter, blant annet bygging av anlegg og ledningsnett for biovarme, og for utviklingen av et levedyktig varmemarked i Norge. Poenget er at de skal utfylle hverandre. Dette er en viktig avklaring, fordi det har hendt at jeg fått henvendelser fra bedriftsledere som har opplevd det urettferdig at ressursene kun rettes mot landbruket, noe som ikke er tilfellet.

Det finnes et unikt potensial til å dekke en større del av energibehovet i fremtiden med basis i ressurser i distriktene og landbruket. Med nye utfordringer knyttet til klima, begrensede fossile ressurser til energi og kjemikalier, må hele landets ressurser i større grad tas i bruk i fremtiden. Bygdene er en bærebjelke i fremtidig utvikling. Dette burte gjenspeiles både i opinion og identitet. Økt produksjon av bioenergi kan både bidra positivt til miljøet, til å holde kulturlandskapet åpent – og ikke minst til å skape sysselsetting i distriktene. Noen kaller det et Kinderegg.

Økologisk
Det lokale engasjementet for en bærekraftig utvikling har dype røtter på Tingvoll. Den aller første forsøksringen i økologisk landbruk ble opprettet her i 1980. Med utgangspunkt i dette fagmiljøet ble stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk etablert i 1986. Landbruksdepartementet tildelte i 1989 NORSØK rollen som et nasjonalt kompetansesenter, og i 1997 fikk NORSØK status som et forskningsinstitutt med basisbevilgning fra Norges forskningsråd. NORSØK overførte sin FoU-virksomhet til staten ved forskningsinstituttet Bioforsk, når instituttet ble etablert i 2006. For 20-30 år siden var behovet i høy grad demonstrasjon av konkrete og praktiske løsninger for omlegging av gårdsbruk fra konvensjonell til økologisk drift. Men samtidig med en positiv utvikling innenfor det konvensjonelle landbruket, mer synlige utfordringer knyttet til klimaet på kloden og global matsikkerhet, legger storsamfunnet mer vekt på forskning, utvikling og dokumentasjon for å kunne håndtere vår tids utfordringer og usikkerhet.

Lokalt engasjementet
Lokalt engasjementet og samhold er, og har alltid vært, en nøkkel for å håndtere denne typen utfordringer. Forskningsbasert kunnskap får større betydning. Derfor har jeg lyst til å fremheve at Bioforsk og NORSØK kobler de to dimensjonene sammen på Tingvoll. Bioforsk står for forskning og NORSØK for lokalt engasjement. Bioforsk Økologisk koordinerer forskningen om økologisk landbruk i Bioforsk og er landets største faglige miljø innen økologisk landbruk. Bioforsk brukte i fjor over 50 millioner kroner på problemstillinger underordnet dette temaet som grunnlag for god forskning, formidling, rådgivning og informasjon. Bioforsk Økologisk er en av de viktigste støttespillerne i Regjeringens arbeid med å nå det ambisiøse målet at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Målsetningen har flere grunner:

• Det ene grunnen er at engasjementet rundt økologisk landbruk historisk har bidratt til at det konvensjonelle landbruket har utviklet seg i riktig retning. Et eksempel er at bruken av plantevernmidler har blitt redusert. 
• Den andre grunnen er at det finnes forbrukere som ønsker økologiske produkter. I våre naboland vokser markedene. I Norge har konsumpsjonen gått i bølger. Volumet minsket under finanskrisen. Denne utviklingen er litt vrien å forstå, for i Norge har vi ikke hatt noen finanskrise. Jeg er imidlertid overbevist om at etterspørselen for økologiske produkter vil svinge oppover igjen.

Tilbake til sol- og bioenergien. Norge trenger bygdenes ressurser og bygdenes kompetanse for å omvandle bioenergien til god gammel bondevarme. Her vil senteret spille en viktig rolle. Min utfordring til NORSØK, den heldige eieren av senteret, er å bygge opp trykket også på dette området. Vi politikere kan legge til rette for en ønsket utvikling, men ingenting kan erstatte det lokale engasjementet. Det flotte skuespillet iscenesatt av NORSØK pekte på behovet for statsstøtte på dette felt. Jeg er enig i at det er viktig å bruke penger på dette, men jeg har ikke med meg nye bevilgninger i dag. Imidlertid synes jeg det er flott å se hvordan det eksisterende virkemiddelapparatet stimulerer til økt bruk av bioenergi.

Takk for oppmerksomheten!