Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til Agenda Innlandet

Statsminister Erna Solbergs tale til Agenda Innlandet-konferansen.

                                                                                     Sjekkes mot framføring. 

Kjære alle sammen,

Det er hyggelig å være tilbake på Hamar og Innlandet.
I dag kan vi markere både det nye Innlandet fylke og det nye Agenda Innlandet.

Dere har en målsetning om å bli Innlandets viktigste møteplass for næringsliv, politikk, forskning og utdanning, og det håper jeg dere får til.

Temaet for denne første konferansen er Innlandets muligheter. Jeg håper jeg kan bidra til å løfte disse frem.

Det går heldigvis godt i Norge i dag, og utsiktene fremover er gode hvis vi klarer å fornye og forbedre oss. For flere av våre viktigste handelspartnere er det annerledes.

Både i euroområdet, Sverige, Storbritannina og USA var veksten mindre i fjor, enn i 2018.

Usikkerhet knyttet internasjonale handelskonflikter og striden rundt Brexit har bidratt til det.

Regjeringens viktigste prosjekt er å trygge Norge og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Vår evne til omstilling er avgjørende for om vi lykkes med det.

Denne regjeringen har satt de strengeste norske mål for reduksjon av klimagassutslipp noensinne. Og nå skal de skjerpes ytterligere.

Det vil kreve mye av oss. Men vi skal nå målene.

Derfor trenger vi flere nye, grønne jobber i årene som kommer. Her i Innlandet. Og i resten av landet.

Vi har også en aldrende befolkning. Færre av oss vil gå på jobb og betale skatt. Flere vil trenge pleie, hjelp og støtte.

Dette er en nasjonal utfordring, men dalførene i Innlandet vil bli rammet ganske tidlig av dette.

Dette betyr at vi må bruke ressursene våre mer effektivt.

Noen varme hender kan frigjøres ved at vi offensivt tar i bruk ny teknologi, nye digitale muligheter.

Ta for eksempel helsenæringen. Der stiller Innlandet sterkt. Jeg kommer rett fra Elverum, der jeg har besøkt det som lenge ble omtalt som «pillefabrikken».

Etter å ha vært nedleggingstruet for noen år tilbake heter legemiddelbedriften i dag Curida, og er en del av en spennende og voksende helseindustri i Norge.

Curida er aktiv deltaker i Oslo Cancer Cluster og har en visjon om å være et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon.

Og for bare et par måneder siden kom nyheten om at nye produksjons- og utviklingsavtaler kan gi opptil 50 nye arbeidsplasser ved virksomheten i Elverum.

På Raufoss ligger Hy5Pro, som med banebrytende teknologi har utviklet verdens første hydrauliske håndprotese.

Eller: selve utviklingen skjedde vel i en garasje på Lillehammer, men bedriften har etter hvert knyttet seg til produksjons- og materialteknologimiljøet på Raufoss. 

Resultatet kan være håndproteser som er billigere og mer tilgjengelige for folk i hele verden.

Og så er Innlandet et tyngdepunkt for biobaserte næringer, spesielt landbruk og skog- og trenæringen. Vi kjenner Moelven Industrier, Hunton Fiber, Forestia og flere. Men også på avl ligger dere langt fremme, med både Geno og Norsvin.

Potensialet som ligger i Innlandet, ble godt illustrert da rapporten om biobasert verdiskaping ble lansert hos Norsvin i forrige uke.

Rapporten tar for seg fire biobaserte verdikjeder, og det blir anslått at verdiskapingen kan øke med 40 milliarder kroner i 2050. Her ligger det store muligheter for Innlandet. De håper jeg dere vil gripe.

Men Innlandet er så mye mer.

I Trysil ligger en bedrift som er blant de fremste i verden på sitt område. Trysil Maskin er Norges eneste produsent av veimerkingsmaskiner.

Før jul gikk det regionale såkornfondet First Seed inn med 5 millioner kroner – nettopp for å bidra til å realisere det internasjonale potensialet bedriften har.

Og det er flere som har internasjonalt potensiale.

I Skjåk ligger Interfil AS, som produserer noe så hverdagslig som ventilasjonsfiltre. Men det er verdensklasse over disse filtrene.

I fjor fikk bedriften en kontrakt med en kinesisk kunde, og første leveranse fra Skjåk til Shanghai var i september.

I Alvdal ble bedriften Steer AS etablert for et par år siden. Ved hjelp av et skybasert system kan gravemaskiner, bulldosere og andre anleggsmaskiner fjernstyres.

Teknologien ble introdusert da skytefeltet på Hjerkinn skulle ryddes for over 10 år siden. Risikoen for føreren minimeres ved at han eller hun sitter et annet sted når farlige operasjoner skal gjennomføres.

Og når vi snakker om maskiner: På Lillehammer har Gudbrandsdalens Uldvarefabrik nylig investert 7 millioner kroner i høyteknologiske, plassbygde spinnemaskiner.

En familieeid bedrift gjennom flere generasjoner som er tuftet på gamle norske tradisjoner, men som samtidig driver fremtidsrettet teknologisk utvikling. Med produkter fra norsk sau!

Innlandet er også et sterkt reiselivsfylke. For eksempel i Valdres, der Beitostølen har blitt et populært reisemål – året rundt.

Dette er eksempler som viser at Innlandet har mye å være stolt av. Og at det er stor variasjon i næringslivet.

Men: målet må være at enda flere innovative bedrifter ser dagens lys i årene som kommer.

Jeg er opptatt av å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Og det får vi ikke til uten et lønnsomt næringsliv. Men det er mer som skal til.

Jeg vil trekke frem 4 poenger vi må mestre om vi skal kunne overlate et bærekraftig velferdssamfunn til de som kommer etter oss:

  • Vi må skape flere jobber.
  • Vi må kvalifisere flere for jobbene.
  • Vi må våge omstilling.
  • Vi må sikre muligheter for alle.

 La meg si litt mer om hvert enkelt poeng.

For det første: vi må skape flere jobber.

Dette er grunnleggende: Det er jobbene og verdiskapingen som avgjør hvilket velferdsnivå vi har råd til.

Verdier og arbeidsplasser skapes i en tøff internasjonal konkurranse og rivende teknologisk utvikling.

Derfor:

  • Økt satsing på forskning og næringsutvikling.
    I år anslås det om lag 9 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Økning på over 4 milliarder siden 2013.
  • Økt satsing på samferdsel.
    Gjennom statsbudsjettet er satsingen økt med mer enn 80 prosent siden vi tok over i 2013. Bedre veier reduserer reisetid og skaper muligheter for næringsutvikling, vekst og bosetting.
  • Regjeringen har prioritert skatte- og avgiftsendringer som letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser.
  • Forenkling for næringslivet. I perioden 2011–2017 er næringslivets årlige kostnader kuttet med anslagsvis 15 milliarder kroner.

Norske bedrifter svarer med å ha det høyeste investeringsnivået på 10 år.

Vi kan ikke skjerpe skatten og legge nye byrder på næringsdrivende i dag, og samtidig forvente like mange arbeidsplasser og like god velferd i morgen.  

Mitt andre poeng er at vi må kvalifisere flere for jobbene.

Når konkurransen er knallhard og global, må næringslivet stadig utvikle ny kunnskap og kompetanse.

Da må vi satse på menneskene.

Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for Innlandet er å tiltrekke, utdanne og beholde kloke hoder og flinke hender.

Det at Høgskolen i Gjøvik ble slått sammen med NTNU for noen år siden, mener jeg har bidratt til å løfte kvaliteten og kompetansemiljøene i regionen.

Det er bygget opp et betydelig fagmiljø på cybersikkerhet sammen med Forsvaret på Jørstadmoen, og vi har allerede sett flere spennende start-ups som har sitt utgangspunkt i dette miljøet. Jeg er sikker på at vi kommer til å se mer av det fremover.

Og det er jo sånn at en utdannelse tatt for 10 eller 20 år siden kanskje ikke er like relevant i dag – i en situasjon der digitalisering, automatisering og kunstig intelligens har endret arbeidsplassene våre.

Vi har ikke råd til å la hverandre gå ut på dato, at folk skal stå utenfor arbeidslivet.

Et av svarene våre er mer fleksible videreutdanningstilbud innen digital kompetanse.

Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb.

Vi utvikler også 3-parts bransjeprogram for bransjer som er utsatt for digitalisering.

Så langt har 6 prosjekter innenfor industri og bygg og anlegg fått støtte. To av prosjektene er knyttet til Innlandet:

  • Ett går på automasjon. Der er det gitt støtte til et samarbeidsprosjekt mellom industrien på Raufoss og Fagskolen Innlandet.
  • Det andre handler om digitalisering i treindustrien, som et samarbeid mellom byggenæringen og Fagskolen Innlandet.

Men vi slår oss ikke til ro med det.

Arbeidet med kompetansepolitikken og kompetansereformen «Lære hele livet» fortsetter.

Og så må jeg jo skryte litt av de videregående skolene i Innlandet – spesielt i Hedmark. De videregående skolene der (sammen med Møre og Romsdal) er nemlig de som lykkes best i landet i å få elever til å fullføre og bestå. Også skolene i Oppland bidrar positivt.

Det er et veldig godt utgangspunkt.

Mitt tredje poeng er at vi må våge å omstille oss.

Det er ikke slik at samfunnet står stille dersom politikken står stille. Snarere tvert imot.

Samfunnet er hele tiden i endring.

Demografisk. Økonomisk. Teknologisk. Internasjonalt.

I møte med dette forstår jeg at det kan oppleves som trygt å holde fast ved det gamle.

Men demografiske endringer gjør at vi må fortsette med å flytte ressurser fra byråkrati til tjenesteyting. Vi må ta i bruk ny teknologi, og gripe mulighetene som digitaliseringen gir oss.

Vi må også organisere oss slik at folk får et best mulig tjenestetilbud. Kommunereformen er et eksempel på det.

Nå har jo ikke Innlandet utmerket seg som spesielt sammenslåingsivrige, men jeg mener vi trenger sterke fagmiljøer for å tilby best mulige tjenester til innbyggerne. Så forstår jeg at det kan oppleves urettferdig at reiseveien kan bli lengre.

Derfor ser vi på en løsning med ambulerende tjenester, altså at tjenestene kommer dit folk bor. Det heter offentlige tjenester, altså en tjeneste til innbyggerne. Ikke det motsatte. Vi ser for eksempel på muligheter for mobile passkontor.

Det har vært en del kritikk som går på at folk i Gudbrandsdalen må dra helt til Lillehammer for å skaffe seg pass. Et mobilt passkontor vil kunne kjøre oppover Gudbrandsdalen og tilby tjenestene der folk bor.

Også på Vegvesenets område ser vi på denne type løsninger. 

Dette vil ikke løse alle utfordringer, men vil gjøre hverdagen enklere.

Den største trusselen for den norske modellen er at vi ikke klarer å fornye oss i tide.

Klimaendringene gjør at vi må fortsette omstillingen til nye, grønne arbeidsplasser og lavere utslipp.

Norge har lovfestet at vi skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det må vi jobbe sammen for å oppnå.

Mitt fjerde poeng er at vi må sikre muligheter for alle.

Omstillingen vil påvirke oss alle. Den kan skape usikkerhet for jobben og for familiens fremtid.

Omstilling kan skape en opplevelse av at noen må bære større byrder enn andre.

I Frankrike har vi sett opprøret fra de gule vestene.

I andre land har folk valgt ledere som aktivt motarbeider endringer som er nødvendige for at verden skal unngå farlige klimaendringer.

De av oss som er opptatt av å løse utfordringene fremover, må være de som er aller mest opptatt av å unngå de tilbakeslagene vi har sett i enkelte andre land.

Derfor må vi hele tiden ha menneskene i sentrum når vi jobber for å nå målene om økt sysselsetting, lavere utslipp av klimagasser og et mer konkurransedyktig næringsliv.

Sånn skaper vi et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle.

Når folk søker etter trygghet for fremtiden, er det å ha en jobb å gå til kanskje det aller viktigste svaret.

Som jeg sa i starten vil det på sikt være evnen til omstilling, til å fornye og forbedre, som avgjør om vi lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Omstillingene vi står overfor i årene som kommer vil kreve mye av oss. Både av oss politikere og av næringslivet.

Vi politikere kan faktisk ikkje gjøre hele jobben.

Vi skal legge til rette og sørge for gode rammebetingelser, men det er dere som må utvikle de smarte løsningene som skal løse de utfordringene vi skal igjennom.

Vi må spille på lag. Sammen må vi evne å tenke nytt. For å omstille oss i tide, for å skape flere nye suksesser i Innlandet.

Takk for meg.

 

Til toppen