Tale til K10 om "Leve hele livet"

Min mor jobbet til hun ble 75 år.
Hun satt i kassa på den lokale Jokerbutikken.
Alle ville bli ekspedert av henne.
Hun hadde alltid tid til å si hei og slå av en liten prat med alle de ensomme eldre som kom i kassa.
Hun delte raust av gode tips om matlaging til stressede småbarnsmødre.
Hun holdt seg selv i form.
Hun var på alle måter en eldre person. Men: hun var først og fremst en ressurs. Hun ble på mange måter en institusjon i seg selv.

Kjære kommunevenner,

Vet dere
Sånn vil jeg gjerne ha det når jeg blir eldre. Være i aktivitet, snakke med andre mennesker jeg møter, holde helsa vedlike, gå turer, passe barnebarn.
Det er vel sånn dere også vil ha det når dere blir eldre?
Det er målet for reformen "Leve hele livet".

Jeg har gledet meg veldig til å treffe dere.
Og jeg har med noen invitasjoner til dere.
Dem kommer jeg tilbake til.

Nå skal jeg først snakke om reformen som vi legger fram til våren. Reformen som altså heter "Leve hele livet".
Men jeg skal bruke det meste av tiden her til å lytte. Lytte til deres erfaringer og gode eksempler.
Det er fordi "Leve hele livet" skal bli en reform som bygger på kommunenes egne erfaringer, ikke en statlig standardløsning.
Den skal bygge på deres erfaringer om hva som fungerer.
Den skal bygge på deres erfaringer om hva som ikke fungerer.

Mine folk har derfor reist landet rundt.
De har snakket med eldre og pårørende,
fagfolk og frivillige,
med engasjerte ansatte i kommunene.
De har spurt hvordan vi bedre kan dekke eldres grunnleggende behov.

Behovet for god mat og gode måltider.
Behovet for aktivitet og fellesskap.
Behovet for helsehjelp.
Behovet for sammenheng i tjenestene.
Og hvordan vi kan gjennomføre reformen

Basert på de gode erfaringene skal reformen løfte fram forslag til løsninger på hvert område.

Mat og måltider

Jeg skal gi dere noen smakebiter - som har vært til inspirasjon for oss. Og som kommer fra dere.  La meg begynne med mat og måltider.

Flere sykehjem har begynt å flytte måltidene slik at de eldre får mat når de er sultne.
Ikke bare når det passer best med vaktplanen til de som jobber.

Det har gitt bedre liv for beboerne.
De eldre sover bedre, spiser bedre og bruker mindre medisiner.
De som trenger å legge på seg – ja, de legger på seg.

De ansatte har også fått det bedre.
Det er blitt mer ro på avdelingene.

Bergen kommune har startet et prøveprosjekt med spisevenner.

De eldre får to like middagsporsjoner.
En til seg. En til spisevennen.
Da får ensomme, hjemmeboende eldre noen å spise sammen med.

De avtaler selv én middagsavtale i uken. Tiltaket er satt i gang for å forebygge ensomhet og forebygge og behandle underernæring.

Aktivitet og fellesskap

Det bringer oss videre til viktigheten av aktivitet og fellesskap.

I Trondheim har Byåsen videregående skole, Byåsen frivilligsentral og Trondheim kommune utviklet en sosial og aktiv møteplass for eldre i bydelen – på skolen. 

Det er viktig at eldre får mulighet til å bo hjemme.
Møteplassen gjør at de slipper å sitte hjemme alene hele uka.
De som ikke kommer seg til skolen på egen hånd, blir hentet av elevene hjemme med bistand fra Frivillighetssentralen.

På skolen kan de lage mat, snekre, spille spill, hugge ved eller gå på tur – på tvers av generasjonene.

Dette er også bra for elevene. Det er flere eksempler på elever som har greid å gjennomføre utdanningen sin nettopp på grunn av dette tiltaket.

Her er det også ungdommer som ikke kan norsk så godt. Tenk hva det betyr for dem!

I Drammen finner vi et annet eksempel.

Kommunen har ansatt egen frivillighetskoordinator i rådmannens stab. Målet er å få til et godt samarbeid mellom kommunen og frivillige som tilbyr aktivitet for eldre.

Helsehjelp

Den nye reformen for eldre skal også handle om helsehjelp.

Mange eldre får god helsehjelp der de bor.
Men for mange får hjelp for sent.

For mange blir sendt for mye mellom sykehus, sykehjem og hjem.

Dere har sikkert hørt om sykepleierne på sykehjemmene i Vestfold som har lært seg å gi pasienter intravenøs behandling og hvordan de skal følge opp disse pasientene.

De syke gamle slipper slitsomme turer i ambulanse for å få intravenøs behandling eller væsketilførsel.
Behandlingen kommer i gang tidligere.
Det er bra for både helsa og trivselen til de eldre.

Før denne opplæringen måtte 64 prosent av alle pasientene legges inn på sykehus.
Etter opplæringen ble andelen redusert til 19 prosent.
Det er flott gjort!

Det aller viktigste vi kan gjøre for helsa, er likevel å forebygge.

I Stavanger, som for lengst har startet med Leve HELE LIVET, vil de gjerne ha eldre som gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk klarer seg selv i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie.

Det har de lykkes med.

Av de eldre som har mottatt tiltak for hverdagsmestring er det 60 pst som klarer seg uten hjemmesykepleie.
Det har blitt færre brukere av hjemmesykepleie i Stavanger, til tross for at det er blitt flere eldre.

Fra Tromsø har vi et annet eksempel. Der startet de gruppetrening for eldre – for å redusere risikoen for fall.

To fysioterapeuter fulgte 2 grupper over 8 uker.
To treninger i uka.
Treningen bestod blant annet av utendørsaktiviteter, balanseløype, styrketrening og utholdenhetstrening.
I tillegg til trening var det fokus på sosialt samvær, deltakerne fikk servert kaffe, og opplæring i bruk av et egentreningsprogram.

Nå er det blitt et ordinært tilbud i kommunen.

Sammenheng i tjenestene

Det fjerde satsningsområdet i den nye reformen er sammenheng i tjenestene.
Mange eldre og deres pårørende er utrygge og bekymra.

De opplever at tjenester ikke henger sammen.
De opplever at de som yter tjenester ikke snakker sammen.

Bodø kommune har i likhet med mange andre kommuner innført primærkontakter for å gjøre noe med dette.
Alle brukere skal få tildelt en primærkontakt.
De skal sikre at brukerne får best mulig tilrettelagte tjenester som henger sammen og så langt som mulig individuell oppfølging.

Primærkontaktene skal jevnlig snakke med brukere og pårørende og avdekke og holde oversikt over behov og endringer i sykdomsbildet og/ eller funksjonsnivå.

Aldersvennlig samfunn

Det er umulig å lage en reform for eldre som ikke er relatert til regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn.
Den gir en god overbygning og skaper helhet
Og ikke minst: vi kan utfordre og involvere eldre selv til å planlegge for alderdommen – tilrettelegge egen bolig og nære omgivelser allerede fra 1. januar 2019.

På Skotterud, Skjeberg og Sagene har de testet ut en ny metode.
De kaller det seniortråkk.

Der bidrar eldrerådene selv aktivt med å kartlegge og planlegge et trygt og aldersvennlig nærmiljø.
De tråkker rundt og ser på fysiske og sosiale omgivelser, transport, teknologi og digitale tilbud, service og tjenestetilbud.
De laster observasjonene sine inn i en egen app.
Så kan kommunen gjøre tilbudene mer aldersvennlige.

Verktøykassen "Leve hele livet"

Reformen som vi legger fram i vår er altså ingen firkantet pakke, ingen standard, ingen ferdig løsning. 

"Leve hele livet" skal være en verktøykasse.

En verktøykasse som inneholder redskaper og materialer som kan brukes på ulike måter ulike steder.

Det er dere ute i kommunene som har fylt opp denne verktøykassen.

Jeg kommer også til å putte noen redskaper i verktøykassen som vil hjelpe dere i den viktige jobben med å bygge opp bedre tjenester til eldre.

Hvilke det blir – skal dere få se når jeg legger fram reformen som en stortingsmelding i vår.

Men selv om jeg vil bidra med noen redskaper, kommer innholdet i "Leve hele livet" i hovedsak fra kommunene som har sett utfordringene og funnet løsningene.

Til slutt har jeg noen spørsmål til dere –  K 10 kommunene.

Dere er lokomotivet i kommune-Norge.

Dere er ofte i front når det gjelder å utvikle nye løsninger i omsorgssektoren. Som vi har sett av eksemplene over.

Hvordan kan dere bidra til å støtte kommunen i deres omegn? Andre kommuner som ikke alltid er like heldige.

Hvordan kan dere bidra som et lokomotiv – et kraftaggregat -  for forbedringsarbeidet i kommunene?

Slik at mange flere eldre får det som min mor hadde det.

Det vil jeg gjerne høre mye om. Jeg er i lyttemodus fra nå av – ordet er deres.

Til toppen