Tale til Ledertinget frivillig sektor

Samfunnet trenger de frivillige organisasjonene for å ta vare på og utvikle velferd, trygghet og trivsel.

Talemanus, kontrolleres mot framføring.

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen.

Glad for å møte dere som er ledere i en viktig del av det norske samfunnet - frivillige og ideelle organisasjoner.

Forstår at det er første gang dere er samlet til et slikt lederting.

Spennende å sette lederskapet i verdidrevne og ideelle organisasjoner i sentrum for en slik dag.

 - Dere skal kombinere rollen som samfunnets gode vilje med å være profesjonelle aktører som kjemper om oppmerksomhet og penger.

 - Dere skal lede profesjonelle hjelpearbeidere og fagfolk samtidig som mange av dere skal lede frivillige medlemmer.

 - Dere arbeider på områder hvor dere blir konfrontert med mennesker i livskriser og sårbare situasjoner.

 Dere har uten tvil krevende lederoppgaver.

 Men først og fremst har dere en spennende, meningsfull og viktig lederjobb.

  • Spennende fordi utfordringene er mange og sammensatte.
  • Meningsfull fordi dere er med å gjøre hverdagen, samfunnet og verden litt bedre
  • Viktig – kort og godt fordi samfunnet trenger dere.

Bedt om å snakke om krav til lederskap i et samfunn i omstilling og utvikling.

Stort tema.

 Skal komme tilbake til dette, men først la meg understreke at frivillig sektor er viktig for et samfunn som skal ivareta og utvikle velferd, trygghet og trivsel.

 De siste månedene har styrket meg i troen på dette.

Norge kan ikke møte de utfordringer vi nå står overfor uten at dere – som representerer frivillige organisasjoner – får armslag og tillit til å bidra.

 -     Vi opplever økende arbeidsledighet i deler av Norge.

-     Det kommer flere asylsøkere enn noensinne.

-     Vi vet at mennesker i Norge sliter med fattigdom.

-     Miljø- og klimaproblemene er åpenbare.

-     Dramatiske hendelser i verdenssamfunnet er en del av vår hverdag.

 I en slik situasjon trenger vi et best mulig samspill mellom offentlige myndigheter og sivilsamfunnet.

 På regjeringens dialogkonferanse i oktober møtte jeg representanter for blant annet Redd Barna og Idrettsforbundet.

Tema var integrering.

De to organisasjonene viste hvordan integrering kan skje i praksis.

 Et mål for samfunnet at de som er flyktninger i dag kan bli samfunnsborgere i morgen.

 Hverdagsintegreringen er helt avhengig av sivilsamfunnet og frivilligheten. Den gode naboen som også tar med seg den nye nabogutten fra Syria på fotballtrening.

 Eller damene i nabolaget som inviterer kvinnene fra Somalia til matlaging og prat.

 Ser også at frivillige organisasjoner bidrar i arbeidet med å opprette mottaksplasser rundt i kommunene. Viktig bidrag.

 På disse områdene håper jeg dere vil gjøre enda mer.

Vi trenger å tenke nytt og annerledes rundt disse spørsmålene.

Og vi som myndigheter trenger å bli utfordret i vår tilnærming til arbeidet her.

Som statsråd møter jeg representanter for kommuner og for frivillige organisasjoner som forteller om samarbeid som fungerer godt.

La meg nevne ett eksempel:

Arendal kommune samarbeider med KS, Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen, T5/Blå Kors og Frelsesarmeen.

Formålet er bedre folkehelse gjennom forebygging og helsefremmende aktiviteter.

Omfatter mer enn 30 ulike prosjekter.

Fra barnehage via sosialt Entreprenørskap til digitale aktiviteter på tvers av generasjoner.

 Samtidig møter jeg mange kommunepolitikere som vil samarbeide mer med frivillige organisasjoner, men de våger ikke fordi regelverket er så vanskelig.

Også mange frivillige vil bidra, men uten å vite hvordan de går frem.

 Derfor har vi laget en kokebok med eksempler på hvordan kommunene lettere kan samarbeide med frivillige organisasjoner, spesielt den ubetalte frivilligheten.

Den kommer også inn på anskaffelsesregelverket, som i de fleste tilfeller er aktuell for kjøp av tjenester fra ideell sektor.

Nå har vi også besluttet at vi vil gjøre det samme for sosiale entreprenører. 

Sammen med andre departement skal vi lage en kokebok med rammeverk, tips og gode eksempler på samarbeid mellom sosiale entreprenører og offentlig sektor.

Sosiale entreprenører tar det beste fra offentlig, privat og frivillig sektor:

Tar tak i uløste behov som tradisjonelle strukturer og organer ikke uten videre løser.

 Jeg tror vi har mye å hente i samspillet mellom private aktører som opererer med dobbel bunnlinje, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter.

Dere skal bruke dagen i dag til å diskutere lederskap i virksomheter som er tett på store samfunnsutfordringer.

Det er ingen tvil om at vi opplever en periode med usikkerhet, ja, enkelte opplever utrygghet.

Enten i møte med økt innvandring eller truende arbeidsledighet.

Det skal vi forstå.

Samtidig er jeg overbevist om at vi – og her er dere viktige– kan endre og omstille oss i møte med en ny tid – uten at vi mister det vi setter mest pris ved det norske samfunnet.

Forutsetningen er – og dette er mitt viktigste budskap – er at vi har et solid verdigrunnlag.  

Et grunnlag som kan hjelpe oss til å ta de riktige valgene når vi skal lede vei gjennom raske omstillinger og tøffe endringer.

Tidligere Høyreleder og statsminister Jan P. Syse brukte gjerne et gammelt sjømannsuttrykk for å beskrive av dette:

De gamle sjømenn styrte etter stjernene, ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs.

For meg som politiker har det vært avgjørende å ha noen grunnleggende verdier som basis – både for det daglige virket og vanskelige avgjørelser.

La meg ta utgangspunkt i mitt parti Høyre.

Frihet, ansvar og mangfold er tre sentrale verdier som danner grunnlag for vår politikk.
Jeg pleier å si at Høyre på sitt beste er når de tre verdiene også preger partiets interne partikultur.

Så opplever jeg – og det er en virkelighet dere kjenner – at verdiene til stadighet blir utfordret.

Da må vi ikke miste ledestjernene av syne.

Vi må holde blikket høyt mens vi finner løsninger som tåler dagens lys og tidens tann.

Det er i dette skjæringspunktet – mellom det ideelle og det realistiske – jeg befinner seg som statsråd og politiker. Selvsagt krever dette sitt.

La meg illustrere dette:

Har satt fornying av offentlig forvaltning høyt på dagsorden.

Mye er bra i stat og kommuner, men vi må hele tiden se hvordan vi kan løse oppgavene og bruke fellesskapets midler enda bedre.

En måte å nå målene våre på er å vise mer tillit og utøve mindre kontroll overfor ledere i staten. Og utvikle en kultur for kontinuerlig fornyelse.

Hva betyr det?

Jo, blant annet at vi aksepterer den risikoen som oppstår når vi jakter på mer effektive løsninger.

Jeg ser to hovedveier å håndtere risiko på. 

Den ene er å stramme grepet ovenfra, styrke kontrollen, planlegge enda mer, rapportere mer og revidere mer.
Dette er feil.

Skaper unødig byråkrati og er sløsing med ressurser, men også fordi hindrer ledere og medarbeidere i å ta gode beslutninger.

Den andre måten vi kan håndtere det på er gjennom økt tillit.

Tillit til at ledere og medarbeidere

som kjenner problemene best, og har kompetansen – ofte er de beste til å finne løsningene. 

Økt tillit krever tydelig ledelse, vi må peke ut retning og sette klare mål.

Klare mål gir lederne større frihet til å finne veien til gode resultater – men det må ha tydelige konsekvenser ikke å nå dem.

Tillit og ansvarliggjøring henger tett sammen.

I tillegg forutsetter ledelse som bygger på tillit noe som er vanskelig: 

At vi som er politikere ikke detaljstyrer,

at vi ikke strammer grepet hver gang risiko avdekkes.

Vi må rett og slett akseptere at det gjøres feil.

Det må vi tåle, fordi i en verden i rask endring må vi:

-     Tenke stort

-     Starte smått

-     Feile raskt

Når vi feiler, så lærer vi. Vi må øve oss på å håndtere feil.

Selvsagt skal vi minimere antall og omfanget.

Men vi må hindre at vi får en kultur der små feil får store konsekvenser, mens store feil får små konsekvenser!

Det krever både mot og ydmykhet:

Fra ledere og medarbeidere i staten.

Fra oss politikere.

Og det krever selvsagt tålmodighet fra omgivelsene.

Det siste kan vi neppe forvente.

Da hjelper det med is i magen – og en viss evne til å stå i stormen – og en organisasjon med medarbeidere som deler et felles sett av verdier.

 Og husk: Slike verdier skal verken henge i luften eller henge på veggen.

De skal være en del av organisasjonens kultur.

Dere har kanskje vært bedre stilt når det gjelder kritisk oppmerksomhet, men jeg antar at også dere i økende grad merker at omverdenen krever innsyn og svar.

Og slike prosesser kan føre til endring og omstilling.

Slik må det være. Omstilling er å investere i fremtiden.

Samtidig må vi som ledere respektere og håndtere den usikkerheten endring betyr for det enkelte mennesket.

Gode ledere lar ikke følelsene ta overhånd eller styre, men de forstår betydningen av dem.

Til slutt:

 Vi kan ikke opprettholde et skarpt skille mellom hva offentlig sektor skal gjøre, hva privat sektor skal gjøre og hva frivillige skal gjøre. 

Spørsmålet er hvordan kan vi løse oppgavene sammen?

Dere representerer organisasjoner, bevegelser og områder som la grunnlag for mye av den velferden og de offentlige tjenestene vi i dag tar for gitt.

Dere er fremdeles viktig. Faktisk viktigere.

Og jeg håper dere vil fortsette med å være en spydspiss i arbeidet med å utvikle samfunnet vårt.

Takk for oppmerksomheten!