Tale til nasjonal barnehagekonferanse

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens åpningsinnlegg på barnehagekonferansen ”Verdens viktigste små – store muligheter” 28.januar, 2014.

Kjære venner!

Barnehageavdelingen i departementet har fortalt meg at dette er den største konferansen de har vært med å arrangere sammen med Utdanningsdirektoratet, og her oppe fra talerstolen er det veldig tydelig. Det er rett og slett stinn brakke som vi sier i Porsgrunn.

Jeg har gledet meg til å komme hit for å snakke om barnehager og våre mål for sektoren. Ikke minst fordi jeg nå får muligheten til å treffe et bredt spekter av mennesker som er levende opptatt av barnehager. Alt fra dere som jobber i sektoren direkte, til kommunepolitikere og kommuneadministrasjon, forskere og organisasjoner. Og i tillegg har sikkert mange av dere erfaringer som foreldre med egne barn i barnehage. Det er fint å stå foran en forsamling som er opptatt av verdens viktigste små og det å gi dem store muligheter.

En av ulempene med å være statsråd er at tiden ikke alltid strekker til – du holder et åpningsinnlegg og så må du rase videre til noe annet. Jeg beklager at jeg ikke har mulighet til å være til stedet så lenge i dag, men dere kan være sikker på at Barnehageavdeling vil gi meg høydepunktene.

Barnehagesektoren har vært gjennom en rivende utvikling på kort tid, og er nå det tredje største tjenesteområdet i kommune-Norge.
Fra å være et tilbud for mindretallet, velger nesten alle foreldre nå barnehage for sine barn. Hvis vi bare går tilbake til tidlig 90-tall, så var i underkant av 40 prosent av barna i barnehage. I dag er det over 90.  Det betyr at med barn, ansatte, foreldre, søsken og besteforeldre berører dagens barnehage over to millioner mennesker.

Jeg har vært i en del barnehager etter at jeg tok over som minister, og også snakket med foreldre. Mange kjenner på følelsen av at barna deres tilbringer for mye tid i barnehagen. De skulle gjerne ha levert senere og hentet tidligere. Hvis jeg helt kort skal si hva som er min viktigste jobb som minister for barnehagefeltet, så er det å gjøre noe med den uroen. For barnehager som holder enda høyere kvalitet og som er trygge og gode er bra både for foreldre, barn og ansatte.

Det har vært en stortstilt utbygging av barnehagesektoren i de siste ti-årene. Vi har bygd kapasitet, men nå mener jeg vi bør være mer opptatt av å bygge kvalitet. ”Du snakker jo ikke om noe annet en kvalitet”, var det en som sa til meg nylig, og det er ikke helt feil. Men det er fordi det er så viktig. Det preger også det første budsjettet til den nye regjeringen. Der prioriterer vi tiltak som skal øke kvalitet i barnehagene. Det er det aller viktigste for oss - vi har i regjeringsplattformen gitt et løfte til barna, foreldrene, de ansatte og til sektoren om at kvaliteten skal opp.

Foreldre velger ikke barnehage bare fordi de trenger et trygt og godt omsorgstilbud når de er i jobb eller utdanning. Barnehagen er også viktig for lek, for vennskap, for kreativitet, for språk og sosial kompetanse. Barn lærer hver dag og hele tiden i barnehagen.

Det er en diskusjon i hvor stor grad barnehagen skal være et sted for læring eller et sted for lek. Mange er bekymret for at barnehagene i for stor grad skal bli en slags ”førskole”. Det er en viktig debatt.  NHO har nylig foreslått at alle femåringer i Norge bør få tre timer gratis tid i barnehagen hver dag, og at det skal være obligatorisk. Det er bra at vi har en næringslivsorganisasjon som er opptatt av verdien av barnehager, men dette er ikke regjeringens linje. Det her heller ikke aktuelt at 5-åringer skal inn i skolen. Det er ikke en del av vår regjeringsplattform de neste fire årene. 

Samtidig trenger det ikke være en motsetning mellom barnehagen som barndomsarena på den ene siden og som en del av kunnskaps-samfunnet på den andre. 

Mange kommunale og private barnehager jobber godt med å gjøre for eksempel tall og matematikk til en naturlig del av lek. Når barnehagelæreren forteller eventyret om Gullhår og de tre bjørnene gjøres tall og størrelser til en naturlig del av fortelling.  Hvor mange senger, hvem er den største bjørnen, hvem er den minste og så videre. Slik lærer barna fra de er bittesmå, men læringen er tuftet på lek, undring og utforskning. 

Vi vet at barnehageansattes kompetanse er helt avgjørende for et godt barnehagetilbud. Det er fint med barnehager som har nye og moderne bygg, nymalte vegger og flotte lekeapparat, men det er de voksne i barnehagen som utgjør den store og viktigste forskjellen. 

For mangelen på kvalifiserte pedagoger i barnehagen går ut over kvaliteten. Det er ikke gjort i en håndvending å skaffe mange tusen barnehagelærere, men vi vil jobbe for å øke pedagogtettheten og kompetansen til alle som jobber i barnehager. Og det er viktig å understreke  - kompetansestrategien som vi har skal gjelde for alle ansatte i barnehagen. Totalt satser vi 170 millioner kroner på kompetanse- og rekrutteringstiltak, og det har aldri vært brukt mer penger på kvalitetstiltak. Disse pengene skal gå konkret til å øke kvaliteten i barnehagene. 

Vi ønsker at flere av de voksne i barnehagen skal være barnehagelærere. Samtidig vil vi se på om også andre fagfolk og annen kompetanse som ikke krever en utdannelse som barnehagelærer, kan være med å øke kvaliteten.

Det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehagen, både private og kommunale, og andre kommunale tjenesteytere – helsestasjon, PPT, barnevern, skole, bibliotek og så videre. En barnehagelærers kompetanse er også å se ressursene i sammenheng og koordinere, se mangfoldet og å utnytte de muligheter som gjør at vi fanger opp barn med utfordringer og gir gode utviklingsmuligheter for både ressurssvake og ressurssterke. 

Før helgen så var jeg i Stavanger og besøkte Auglend barnehage i Hillevåg. En grunn til det, er at Stavanger kommune har lagt ned et godt stykke arbeid for trekke til seg, beholde og øke antall ansatte med pedagogisk utdannelse.

Kommunen har blant annet tilbud videreutdanning med lønn/stipendordninger til de som allerede jobber i barnehagen. Tilbudet har også vært til assistenter som ønsker å ta deltids barnehagelærerutdanning.

Kommunen har hjulet nytilsatte barnehagelærere med å skaffe bolig. De har satset på lønnstiltak, og så har de samarbeidet med universitetet i Stavanger som nå utdanner 170 barnehagelærere i året, 60 mer enn tidligere år. 

Alt dette har ført til at antall dispensasjoner fra kravet om godkjent utdanning har gått betydelig ned og sykefraværet er kraftig redusert.  OG: Barnehagelærerne blir i yrket.

Det viser at eiere av barnehager i høyeste grad også kan påvirke situasjonen. Jeg er klar over at ikke alle kommuner har Stavanger sine ressurser, men det finnes også gode eksempler på mindre kommuner og enkeltbarnehager som samarbeider for å lykkes. Alt handler ikke bare om penger – det handler også om å se muligheter. 

For at vi i fremtiden skal få flere til å velge å bli barnehagelærer, er det viktig at dagens ungdom blir mer klar over hvor spennende og givende yrket er. Derfor fortsetter arbeidet med prosjektet GLØD, der målet er å bedre de ansattes kompetanse og øke rekruttering til både utdanning og barnehagen. Og så må vi sammen jobbe for å øke statusen til barnehagelærerne. Det er et lang og møysommelig arbeid, men selv om det vil ta tid før vi ser resultatene, må det prioriteres.

Undersøkelser viser at de aller fleste foreldre har stor tillit til barnehagen. Personalet strekker seg langt for å gi barna det tilbudet de har krav på, og for å få barnehagehverdagen til å gå rundt. Det er bra, men vi ønsker at den kontrollen som samfunnet gjør av barnehagene skal flyttes fra kommunene. Vi ønsker et mer uavhengig tilsyn. Resultatene skal gjøres enkelt tilgjengelig.

Vi er for mer åpenhet knyttet til barnehager. Allerede nå kan foreldre og andre interesserte på en enkel måte finne og sammenstille informasjon om barnehagene i Norge. Fakta om antall barn, personalets utdanning og voksentetthet, og andre tall fra kommunene, ligger i den nye åpne delen av barnehageportalen BASIL. I neste trinn skal også informasjon på enkeltbarnehager gjøres tilgjengelig. Dette vil gjøre det lettere for foreldre å finne frem til samlet relevant informasjon for den eller de barnehagene de er interessert i.  

For å komme dit vi vil – et nasjonalt likeverdig barnehagetilbud, så krever det samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter, barnehageeiere og foreldre. Enda bedre barnehager vil gi flere barn et godt grunnlag for å lykkes i livet, og det vil fjerne noe av uroen foreldrene har når de leverer barna i barnehagen.  For gode barnehager setter spor. Da en assistent hadde jobbet 20 år i barnehagen der en venn av meg har barn, så samlet de inn sine beste Wenche-minner som en gave. Ett for hvert år. Ett av de tidligere barnehagebarna skrev – ”det var du som lærte meg å bli så glad i å gå på ski. Tusen takk.” Det er et lite, enkelt bevis for at en god barndom i en god barnehage varer hele livet.

Jeg håper og tror at denne konferansen vil bidra til at dere kommer hjem med nye og gode ideer til hvordan dere kan gjøre en forskjell – en kvalitetsforskjell.     

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen!