Tale til Clean Air Games

Ola Elvestuens tale til Oslo Clean Air Games, Østmarksetra 29. mai 2018.

Tidligere taler snakker om 'mot', det er viktig at også idretten snakker om 'mot' i klimadebatten. Jeg hadde  planlagt at jeg nå egentlig skulle jobbe med et OL-arrangement inn mot 2022, men det ble ikke helt sånn. Da må vi knytte klimadebatten opp mot friidretten i stedet.

Klima og byer

Det er helt fabelaktig å se det Oslo kommune gjør. Det er ingen tvil om at Oslo ligger i front, også internasjonalt. Er det en ting som skal til for å nå klimamålene i Paris-avtalen, enten det er to grader eller at man skal strekke seg mot 1,5 grader, så må du ha 'mot' på veldig mange nivåer. Hovedansvaret er det selvsagt nasjonalstaten som har, og man må ha internasjonalt samarbeid, men du må ha en målsetning om å klare å mobilisere byene, lokale myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Og man må mobilisere helt ned til enkeltpersonnivå, slik at folk kjenner at det de gjør har en betydning for klima, og har en betydning over tid.

Å gi byene rom til å ta denne posisjonen har vært viktig for meg. Det som har skjedd de siste årene er at du har fått muligheten til å lage miljøsoner, man har fått mulighet til å differensiere i bomringen, man har fått skiltmyndigheten, og du har fått muligheten til å stille miljøkrav til taxi-næringen. Dette er eksempler man trenger for å kunne ligge i front. Jeg tror det er mange også lokalt som er villige til å ta denne jobben med å ligge i front.

Når man snakker om klima-arbeid i byene skal man aldri undervurdere betydningen av eksempelets makt. Når byer møtes så ønsker man hverandre bare vel. Byer er opptatt av å vite hva de andre driver med, og man er opptatt av å lære av andre for å finne ut av hva man selv skal gjøre. Det er en helt annen tone når man går i forhandlinger på nasjonalt nivå, hvor det i større grad er en byrdefordeling som bestemmer hvordan man beveger seg framover.

Ny avtale med EU

Min hovedjobb det nærmeste året er å sørge for at vi får på plass en avtale med EU. Når Norge skal redusere sine utslipp med 40 prosent fram mot 2030, er det sammen med EU. Det er ikke for at vi ikke skal ha høyere ambisjoner sjøl, dette er forpliktelsen som vi trenger å ha. Det er altfor mange ganger man har satt seg et mål, men man har ikke hatt sikkerhet for at det blir gjennomført. Med en enighet med EU får man den sikkerheten vi trenger for at målene man har satt seg faktisk blir gjennomført.

Så har det blitt mye diskusjon omkring fleksibilitet. Det er noe man har, og som man ikke trenger å bruke. Jeg mener at det er viktig at vi har fleksibilitet. Fleksibilitet sikrer at om man ikke når målene sine må man faktisk bidra til at de målene blir oppnådd et annet sted. Dette er en del av de forpliktelsene vi inngår.

Transportsektoren

Forhåpentligvis har vi en avtale på plass før januar, for å få den vedtatt i Norge. Fra regjeringens side har vi et mål om at vi skal redusere så mye som mulig av utslippene i Norge. Vi må sette oss planer og mål om hvordan dette skal gjøres utover 2020-tallet. Her kommer hele diskusjonen om egne nasjonale mål. Noen nasjonale mål har vi allerede. Vi har sagt at vi skal redusere utslippene med 50 prosent innenfor transportsektoren. Det er mye. 50 prosent på transportsektoren på de neste 12 årene. Dette krever en raskere omstilling enn det jeg tror noen egentlig har tatt innover seg. At det dette går an å få til er jeg ikke i tvil om. Målet vi har satt oss om at det bare skal selges null-utslippskjøretøy i 2025, som det nå er bred enighet om. Vi har et enstemmig Storting, og det er bred enighet i samfunnet forøvrig om at dette skal gjøres. Når vi foreslo dette for to år siden var det ledere i VG med en gang som så på dette som helt urealistisk. Året etter ble det vedtatt av et enstemmig Storting.

Foreløpig handler det om å holde fast ved de elbilfordelene som vi har. Rammeverket som helhet, med for eksempel momsfritaket, kom på plass 2002/2003. Deretter har vi klart å holde fast ved disse etter hvert som det har fått en større og større økonomisk effekt. Dette gjør jo at det er inntekter som ikke går til staten. Det som er viktig er at vi klarer å holde fast ved målsetningen til 2025.

Det var bare elbilene. I framtida vil dette oppfattes som det enkleste. Det krever mer å få tungtransporten omstilt til nullutslipp, enten det er elektrisitet eller hydrogen. Når du går inn på grønn skipsfart, hvor også Norge ligger i front. Vi har 60 ferger som nå er nullutslippsferger, som er i bestilling. Vi må ha ulike programmer for få gjennomføre ulike mål for ulike kategorier: hurtigbåter, kystflåte og annen skipsfart.

Internasjonalt er den viktigste endringen i år at vi har fått en Paris-avtale for internasjonal skipsfart. Man skal redusere utslippene fra internasjonal skipsfart med minst 50 prosent fram mot 2050. Dette kommer til å drive fram en innovasjon og en teknologiutvikling innenfor denne sektoren som er større enn det den har vært tidligere.

Mot trenger vi også på andre områder. Når det kommer til nullutslipp er flytrafikk et område vi kan ligge helt i front. Avinor har tatt en offensiv posisjon, allerede nå ser man for seg at man kan ha strekninger med elektriske fly også i Norge. Jeg mener at den første, og kanskje enkleste, bør være mellom Bødø og Røst.

Biodrivstoff

I klimapolitikken kommer man raskt inn i vanskelige diskusjoner. En vanskelig diskusjon er for eksempel det vi gjør på biodrivstoff, med alle de dilemmaer som det innebærer. Bi når ikke de målene vi har satt oss nasjonalt, på kort og mellomlang sikt, uten å bruke biodrivstoff. Både fordi omstillingen innen personbiltransporten tar tid, i tungtransporten vil det ta tid, innen flytransporten vil det ta tid. I ne periode vil biodrivstoffet være en nødvendig del av den omstillingen man trenger. Da må vi drive fram produksjon av mer avansert biodrivstoff, bygget på avfallsstoff. Vi må få ned andelen av konvensjonelt biodrivstoff, da spesielt den som går på palmeolje. Det er mye palmeolje i norsk biodrivstoff, det må bli mindre av det i årene framover. Dette er vanskelig, men nødvendig. Man må ha mot til å stå i diskusjonene, slik at man får mer av det som er riktig samtidig som man får fjernet den negative siden av biodrivstoffet.

Norsk omstilling

Norge er i en spesiell situasjon. Vi skal redusere våre egne klimautslipp så raskt som mulig, vi skal ta en lederrolle internasjonalt, på veien mot lavutslippssamfunnet. På transportsiden er det ingen andre land som har mulighet til å gjøre dette på den måten og i den bredden som vi gjør. Elbilsalget i Norge er nå noe over 20 prosent. Det som er like stort er at vi må omstille oss fra den oljeøkonomien som vi har utvikla de siste 50 årene. Vi vet at petroleumssektoren kommer til å ha mindre betydning i årene framover. Det er ulike meninger hvor fort dette kommer til å skje. Jeg er sikker på at den etterspørselen reduseres raskere enn mange tror, men det kan like gjerne være begrensninger på investeringsviljen. I petroleumssektoren, som i kull, vil man få en moralsk diskusjon om det er riktig å gjøre slike investeringer. Vi kan gjøre mye for å erstatte aktiviteten innen petroleum, men å erstatte den enorme inntekten vi har, kommer til å bli mye vanskeligere. Å drive Norge mer effektivt i åra framover, etter hvert som omstillingen gjennomføres, kommer til å bli en egen utfordring.

Vi er avhengig av å kunne dra petroleumsnæringen med i omstillingen. Jeg er en sterk tilhenger av navneskiftet til Statoil. At det heter Equinor viser at de tar på alvor at de må være et mye bredere energiselskap. De har de musklene som skal til for å ta satsingen, enten det er på havvind eller andre områder.

Vi må følge opp de veikartene som er laget. Når vi laget meldingen "Grønn konkurransekraft" laget vi egne veikart for utslippskutt i ulike bransjer. De må følges opp og drives framover.

CO2-fangst

CO2-fangst (CCS) har vært mye diskutert i det siste. Jeg mener at det vi har lagt fram fra regjeringen har vært bra. Vi går nå videre med forprosjekter på Norcem, vi har gått en ny runde også med Fortum slik at vi får kvalitetssiret endringen i deres prosjekt. I budsjettet som nå er revidert ligger pengene inne for å kunne gå videre. At Yara ikke ønsker å gå videre, det må vi ta til etterretning. At vi nå har to prosjekter vi fortsatt er med i mener jeg er viktig og riktig for Norge. Når vi ser på de måltallene vi har, enten det er 2-gradersmålet eller et forsøk på 1,5, må vi ha omfattende CO2-fangst og vi må lagre de utslippene vi har på en helt annen måte.

Vi trenger å gå opp en divisjon når det kommer til å få til en sirkulær økonomi. Selv i dag, når vi fikk gjennom en sirkulær- og avfallsmelding nå i vinter, er det først og fremst en avfallsmelding. Å få til en ressursutnyttelse, å ikke tenke verdikjedene men å tenke en sirkulær økonomi, der må vi opp på et helt annet nivå enn det vi har vært tidligere. Land å lære av kan være Nederland og Finland, og det kan være flere EU-direktiver vi bør hekte oss på. Også noen som vi ikke nødvendigvis må hekte oss på, men fordi det er riktig for oss å gjøre det.

Regnskogen

Norge ligger i front på også andre områder hvor det trengs mot. Regnskogssatsingen som Norge har ledet an siden 2008, den utviklingen innenfor REDD+, at vi er villige til å bruke 3 milliarder i året for å få til en bevaring av regnskogen, det har vi all mulig grunn til å være stolte av. Selv om det er fryktelig vanskelig. Jeg har nå fått en riksrevisjonsrapport som går gjennom det arbeidet som er gjort de siste 10 årene. Den er bra. Vi skal ta det Riksrevisjonen kommer med på alvor, men det er ingen tvil om at det er viktig å videreføre satsingen. Enten det er inn mot Brasil, Colombia, Peru eller Guyana, eller om det er Indonesia, eller om det er Sentral-Afrika. Uansett hvor vanskelig det er mener jeg at det er bedre å være involvert, å se på muligheter, istedenfor å trekke seg tilbake. Hvis du trekker deg tilbake får du hvert fall ingen resultater, og det er heller ikke til fordel for regnskogen.

På fornybart er det store muligheter internasjonalt. For regjeringen er det viktig å ligge i front når det kommer til regulering av digitaliseringen, enten det er selvkjørende kjøretøy, eller Yara sitt prosjekt rundt selvkjørende skip. Vi må ha et regelverk som ligger i front slik at vi får næringsutviklingen i Norge. I front mener jeg at vi har klart å være, vi har en ambisjon om at Norge skal være et sted man kan teste ut nye teknologier.

Tinder for bedrifter

Også var det et spørsmål her om vi kunne få et slags Tinder for bedrifter. Jeg har fått vite at det kommer, og det kommer gjennom Innovasjon Norge denne uka. Her er vi i ferd med å bygge opp de nettverkene mellom bedriftene slik at vi får den kunnskapsoverføringen vi trenger.

Norge skal ligge i front når det kommer til å redusere utslipp hjemme i Norge. Vi gjør ting, særlig på transportfeltet ingen andre er i nærheten av, den posisjonen skal vi videreutvikle. Vi må ha mot til å ligge i front, og ha tro på at det faktisk lønner seg. Vi skal være ledende i de internasjonale forhandlingene, som dette også krever for å kunne dra med oss andre land inn i de samme ambisjonene. Vi skal holde på satsingen vår på regnskogen, slik vi har gjort de siste 10 årene, holde posisjonen der. Deretter må vi videreutvikle dette, slik at vi også tar tak i den andre delen, et av de største naturproblemene vi har, tap av naturmangfold. Dette må være med i koblingen opp mot klimatiltakene.

Vi har fått mye oppmerksomhet rundt marin forsøpling, plast i havet og unødvendig bruk av plast, her er det viktig at Norge er i front. Vi må våge å tro på at gjennom omstillingen av norsk økonomi, i et lavutslippssamfunn, vil vi klare omstillingen fra den oljenæringen vi har i dag og samtidig opprettholde det velferdsnivået vi har i Norge. Jeg tror at folk er nødt til å tro på dette for å være villige til å ha nok vilje til gjennomføre de endringene vi er avhengige av å få til.

Takk.

Til toppen