Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk energi- og klimapolitikk

Statsministerens tale til Gassknutepunkt Nyhamnas rundebordskonferanse i Molde.

                                                                                      Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Det er hyggelig å komme til Molde. Til en by som er preget av både jazz og gass.

Norsk gass er en viktig eksportvare.

Og Romsdalskysten er et knutepunkt mellom gassressursene på norsk sokkel og europeiske gasskunder.

Gassen som eksporteres herfra er en viktig del av energiforsyningen til en verden som trenger mer og renere energi.

Gassen har mangfoldige bruksområder: matlaging, oppvarming, som innsatsfaktor i industrien og til kraftproduksjon.

Norsk gass gjør at våre europeiske venner og allierte får energi som drar dem i klimavennlig retning.

Det skal jeg komme tilbake til.

***

For jeg kom ikke hit bare for å snakke om norsk gass.

Jeg vil også snakke litt om noen av de endringene vi som samfunn kommer til å stå overfor i årene som kommer.

Og om hva vi skal leve av i fremtiden.

Regjeringens overordnede prosjekt er å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Et samfunn vi kan overlate til våre barn i bedre stand enn det samfunnet vi overtok fra våre foreldre.

Akkurat nå er Norge i en posisjon der vi vet at det vil komme store endringer.

Industrien kjenner allerede på disse endringene.

Digitalisering, rask teknologisk utvikling, tilgang til kompetent arbeidskraft og ikke minst behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon.

Vi politikere må føre en politikk som legger til rette for dette.

Regjeringen jobber for å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på.

Jeg vil nevne noen sentrale punkter.

For det første:

Vi må sikre gode rammebetingelser for verdiskaping.

Det handler om å gjøre det mulig for gründere, bedriftsledere, medarbeidere og forskere å bevare og skape arbeidsplasser.

Bedre veier og havner, forenklinger for næringslivet, bedre tilgang på kapital og lavere skatter.

  • Vi har senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent
  • Vi har senket beskatningen på arbeidende kapital
  • Medregnet statsbudsjettet for 2019 har vi redusert samlede skater og avgifter med nesten 25 milliarder 2019-kroner.

Dette har gjort det mer lønnsomt å investere og å arbeide.

  • Bevilgningene til samferdsel har økt med nær 75 prosent siden 2013, og vedlikeholdsetterslepet på vei og bane er markant redusert.

Reduserte transportkostnader betyr styrket konkurransekraft.

Et annet område er forskning og teknologiutvikling.

I år bevilges det 9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon. Det er nær dobbelt så mye som i 2013. I tillegg har næringslivets egen forskningsinnsats økt med hele 30 prosent i perioden fra 2014 til 2017.

Både energiforskningen og petroleumsforskningen er styrket. Blant annet ble et nytt forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten åpnet i Trondheim i juni.

Vi har også etablert flere nasjonale katapultsentre, der næringslivet og aktører på forsknings- og utviklingsfeltet kan teste ut nye ideer og løsninger. Målet er å hjelpe frem nye industrielle suksesser.

Leverandørindustrien er et godt eksempel på at satsing på forskning, innovasjon og teknologi er viktig.

Teknologi fra petroleumssektoren kommer til nytte og skaper lønnsomme arbeidsplasser på helt andre områder enn der de opprinnelig ble tatt i bruk.

Havvind er ett eksempel som bygger på erfaringene og teknologien fra petroleumssektoren.

Det tredje området jeg vil nevne er klima og det grønne skiftet

Klimaendringene vi står overfor og våre klimaforpliktelser vil legge føringer for Norges utvikling fremover. Det vil bli dyrere å slippe ut klimagasser og etterspørselen etter lavutslippsløsninger vil øke.

Derfor må vi redusere våre klimagassutslipp kraftig – i hele samfunnet.

Industrien spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Det er der vi finner kompetansen og teknologien som trengs for å utvikle fremtidens lavutslippsløsninger. Det blir ikke noe grønt skifte uten industrien, og det reflekteres i regjeringens politikk.

  • Siden 2013 har vi økt bevilgningene til Enova fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner. Enova er en motor i det grønne skiftet, og gir verdifull støtte til klimatiltak både på vei og sjø.
  • Vi har økt Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge fra 260 millioner kroner i 2016 til over 560 millioner kroner i 2019, for å bidra til kommersialisering av innovative løsninger basert på miljøteknologi.
  • Vi har etablert investeringsselskapet Nysnø. Nysnø skal investere i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte – og slik gir grobunn for klimavennlig verdiskaping og teknologiutvikling.
  • I tillegg har vi NOx-fondet, som også støtter utvikling av ny teknologi og utbygging av nødvendig infrastruktur.

Regjeringen tilrettelegger for grønne løsninger.

Det skjer en miljørevolusjon i fergesektoren. Rundt 80 ferger vil ha installert batterier innen 2022. Dette er et resultat av at staten og fylkeskommunene har stilt miljøkrav i anbudene.

Regjeringen har nylig også foreslått å bevilge 25 millioner kroner til en midlertidig øremerket satsing i Klimasats for å redusere klimagassutslippene fra hurtigbåter.

Fra 2021 vil vi også ha en ferge som går på hydrogen. Den bygges ved Fiskerstrand Verft litt lenger sør i fylket.

Fiskerstrand er helt i tet når det gjelder hydrogen-teknologi og hybride løsninger for ferger. Den statlige ordningen Pilot-E har sikret dem støtte til utvikling av dette pilotprosjektet.

Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag om å åpne opp havområdene Sandskallen-Sørøya Nord utenfor Hammerfest og Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland for offshore havvind.

Vi har også bedt om innspill til en mulig åpning av området Sørlige Nordsjø II, og et forslag til forskrift er også del av høringen.

Dette kan i første omgang bidra til å få ned punktutslipp på sokkelen.

Equinor fikk for eksempel nylig fikk tilsagn om over 1,1 milliard kroner fra NOx-fondet til elektrifisering av Sleipner- og Troll C-feltene. Om Equinor bestemmer seg for å elektrifisere disse feltene, kan utslippsreduksjonene bli store.

***

Verdens klima- og energiutfordringer er globale og må løses gjennom globalt samarbeid. Også i Norge må vi kutte egne utslipp betydelig. Men vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig.

 

I dag har 170 000 mennesker sitt daglige virke i tilknytning til petroleumsnæringen.

Næringen skaper enorme verdier som kommer felleskapet til gode og som gjør Norge til et så godt land å leve og bo i.

Enkelte ønsker ikke åpne nye olje og gassfelt på norsk sokkel og arbeider for en rask utfasing av petroleumsvirksomheten.

Det ligger ikke i regjeringens planer. 

Olje- og gassnæringen vil i de kommende årene fortsatt spille en nøkkelrolle i norsk økonomi, og bidra i betydelig grad til finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Regjeringens hovedmål i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

Olje- og gassnæringen, med sin avanserte teknologi og høye kompetanse, er også i økende grad viktig for utvikling i andre næringer.    

Det er en nasjonal teknologinæring, som vil danne et viktig grunnlag for fremtidens industri og næringsliv.

I Granavolden-plattformen viderefører vi hovedlinjene i petroleumspolitikken. Den har tre pilarer:

  • Stabile rammebetingelser
  • Tildeling av attraktivt leteareal
  • Satsing på fremtidens løsninger gjennom forskning og utvikling

Det å tilby attraktive letearealer en altså en hovedpilarene i vår petroleumspolitikk. 

Her ligger nøkkelen til nye funn, som gir grunnlag for langsiktig produksjon og verdiskaping.

Funn som skaper grobunn for høykompetente og produktive arbeidsplasser i leverandørindustrien.

Det ligger i sakens natur at Parisavtalen krever en omstilling fra fossil til fornybar energibruk.

På sikt vil den globale etterspørselen etter olje og gass påvirkes av både klimatiltak fra myndigheter, teknologiutvikling og nye preferanser hos kundene.

Dette vil få betydning også for norsk olje- og gassproduksjon på sikt.

Jo raskere utviklingen av null- og lavutslippsteknologier går, jo større betydning vil det få for den globale etterspørselen etter petroleumsprodukter.

Samtidig henger norsk petroleumspolitikk godt sammen med vår ambisiøse klimapolitikk:

  • Produksjonen vår er underlagt det europeiske kvotesystemet. I tillegg ilegges petroleumssektoren CO2-avgift.
  • Vi skal produsere olje og gass effektivt og med lave utslipp.
  • Vi skal også legge til rette for at norsk petroleumsvirksomhet fortsatt skal være ledende innen helse, miljø og sikkerhet.

Regjeringens politikk handler om å aktivt bidra til omstilling ved å støtte utvikling, bruk og spredning av nullutslippsløsninger og bidra til å skape markeder for ny nullutslippsteknologi.

Norge gir også et betydelig bidrag til utviklingen av fornybare alternativer til fossil energi og til økt tilgang på fornybar energi i utviklingsland.

Norge er en pådriver for at det settes en pris på utslipp av klimagasser internasjonalt.

***

CO₂-håndtering vil være ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå Parisavtalens temperaturmål.

Norge har god erfaring og kompetanse med CO2-håndtering gjennom Sleipner og Snøhvit.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Det pågår nå forprosjektering av fangst, transport og lagring.

For regjeringen vil det være avgjørende om prosjektet bidrar til kunnskapsspredning og teknologiutvikling internasjonalt. 

Lageret vil ha ekstra kapasitet til å lagre CO2 også fra andre kilder.

Det er også spennende å høre perspektiver om produksjon av hydrogen basert på norsk gass, i kombinasjon med fangst og lagring av CO2. Kanskje kan det bli en måte å utnytte norske gassressurser på i en lavutslippsfremtid.

***

I dag dekker fossile energikilder godt over 80 prosent av verdens energibehov. Det finnes ingen enkel løsning på den omstillingen vi skal igjennom.

Omleggingen vil være er dyr, vanskelig og ta tid.

I Norge er vi i en særstilling når det gjelder tilgang til energi. Vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt.

Den står for 98 prosent av kraftproduksjonen vår.

Fornybarandelen i Fastlands-Norge er 70 prosent.

EU har som mål å nå 20 prosent neste år. Et grønt skifte betyr derfor ikke det samme i Norge som i andre land.

Vi skal fortsette å bygge ut fornybar energi i Norge.

En utbygging av fornybar kraftproduksjon som er lønnsom for samfunnet og som bidrar til å fase ut fossil energi i andre sektorer.

Naturgass har også en viktig rolle å spille i arbeidet med å redusere klimagassutslippene.

Den er en svært anvendelig og fleksibel energikilde.

Og av veksten i verdens energibehov i fjor, var nesten halvparten naturgass.

Ingen annen energikilde økte like mye.

Skal vi nå klimamålene, må bruken av fossil energi ned.

At stadig flere land i Europa, senest Tyskland, har besluttet å legge ned sine kullkraftverk, er oppmuntrende.

Norsk gass bidrar til å skyve kull ut av energiforsyningen i europeiske land.

Å erstatte kull med gass kan gi en halvering av utslippene nærmest over natten.

Det er et tiltak som virker raskt og er rimelig!

Europa satser stort på fornybar kraft, som vind- og solenergi. Dette er gledelig.

Samtidig skal vi kan ikke lukke øynene for at det gir noen utfordringer.

Denne type energi er variabel, noe som betyr at det ikke produseres strøm når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Den kan heller ikke i dag enkelt lagres til bruk når man trenger den. Vi må altså ha noe mer enn vind og sol.

Med stadig mer fornybar energi, trenger vi energikilder som kan respondere med rask kraftproduksjon.

Naturgass er velegnet til dette.

I mange land ser vi at dette er en politikk som virker.

I Storbritannia har kombinasjonen av gass og vindkraft nesten helt eliminert kull i kraftforsyningen og bidratt til at CO2-utslippene der er de laveste på mer enn 100 år.

Mye av gassen de bruker er norsk.

I tillegg er Equinor operatør for tre britiske havvindprosjekter som bidrar til vindkraft til flere tusen britiske hjem.

***

Nordvestlandet har en sentral posisjon i videreutviklingen av gassressursene på norsk sokkel.

Ormen Lange og Nyhamna leverer mer energi til Europa enn den totale norske kraftproduksjonen.

Polarled og Aasta Hansteen har åpnet en ny gassprovins i Norskehavet og strukket gassinfrastrukturen nord for polarsirkelen.

Denne nye infrastrukturen gir muligheter for å fase inn nye ressurser. Nye felt og funn vil koble seg til.

Norge vil fortsette å være en betydelig og pålitelig energileverandør til EU i mange år framover. Det vil være stor etterspørsel etter norsk gass i mange, mange år.

Når jeg treffer politikere i EU, er en av de tingene de er opptatt av hvor mye gass Norge kan greie å levere.

De ønsker norsk, konkurransedyktig gass som er produsert med lavt karbonavtrykk.

***

Selv om det er flere veier dit, er likevel målet vårt klart:

  • Vi skal utvikle Norge som energinasjon, med den betydningen det har for samfunn, arbeidsplasser og næringsliv.
  • Vi skal utvikle et bærekraftig velferdssamfunn, der vil får til en grønn omstilling og klimakutt.
  • Og vi skal forvalte våre verdifulle naturressurser på en bærekraftig måte innenfor rammen av våre klimaforpliktelser.

Takk for oppmerksomheten.

 

 

Til toppen