Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til Utdanningsforbundets landsmøte

Statsminister Erna Solbergs tale til Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm 6. november 2019.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen.

Kjære landsmøtedelegater.

Vi i regjeringen har flere ganger sagt at dere lærere har verdens viktigste jobb. Vi i Høyre har flørtet med dere i år etter år. Det er ikke uten grunn. Dere betyr jo ekstremt mye for barn i vårt samfunn. Kunnskap er selve nøkkelen til et godt og selvstendig liv. 

Dere som sitter her - og kollegaene deres rundt omkring i landets barnehager og på landets skoler -  både danner og utdanner barna våre.  På sitt beste bidrar skolen - og dere lærere - til sosial utjevning i vårt samfunn. Forskjeller forsterkes hvis skolen ikke fungerer godt.

På sitt beste skaper skolen muligheter for alle, uansett hva slags bakgrunn barna har. Skolen ruster hvert enkelt barn til å møte voksenlivet.

Jeg tror utdanning bare blir viktigere og viktigere fremover. Men oppgaven dere har er også mer kompleks enn før. Den krever mye av dere. Den krever mye av oss i regjeringen. Oppgaven krever mye av alle som skal lede skolesektoren fremover.

Jeg har som mange av dere kanskje har hørt dysleksi. Jeg skal love dere at jeg har opplevd å få mange røde streker i skrivebøkene mine. Kunnskapsmangelen var nok, da jeg vokste opp, ganske stor når det gjaldt det jeg slet med.

Heldigvis har det skjedd utrolig mye i norsk skole siden jeg var elev. Det er ikke lenger en utbredt "vente og se" – holdning.  Å se og ta hånd om elever som sliter er noe de fleste skoler og barnehager tar på alvor. Men: Vi har fortsatt en jobb å gjøre.  Og vi har en jobb for å finne de gode virkemidlene.

Om to dager legger regjeringen frem en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Ingen barn i norsk skole skal behøve å høre at "de må ta seg sammen" for å lese og skrive riktig, hvis ordene stokker seg foran øynene på dem.

For virkelig å lykkes overfor dem som trenger litt ekstra er vi avhengige av dyktige og engasjerte lærere, og at dere har et lokalt støtteapparat rundt dere. Hjelpen - det vil si kompetansen - må være nær barna, og den må settes inn så tidlig som mulig. Vi må unngå at små problemer får vokse seg store.

Vårt mål er å bygge et sterkere lag rundt barna, et lag som blant annet inkluderer lærere, spesialpedagoger, PP-tjenesten, helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Vi vil også styrke samarbeidet mellom foreldre, barnehage og SFO.

Tidlig innsats er regjeringens viktigste satsing i barnehage og skole, i tillegg til det arbeidet vi startet i 2013 med å løfte lærernes kompetanse.

I stortingsmeldingen vi legger frem fredag kommer det tiltak som skal bidra til at alle barn og unge skal mestre, lære og trives, uansett hvilken bagasje de har med seg inn til barnehagen og inn skoleporten.

Vi må erkjenne: For mange barn får i dag ikke god nok oppfølging. Hjelpen kommer ofte for sent. For mange barn med behov for særskilt tilrettelegging får hjelp av assistenter, og for mange tas ut av klasserom eller barnegrupper.  Dette må vi ta tak i og fredag kommer det altså tiltak for å møte dette i en ny stortingsmelding.

At vi har svært flink lærere i Norge, er det ingen tvil om. Jeg møter mange av dere når jeg reiser rundt i landet. Samtidig er samfunnet vårt i konstant endring. Utfordringene endrer seg. Teknologien endrer seg. Skal vi lykkes med utdanning fremover, trenger vi en sterk lærerprofesjon som utvikler skolen innenfra. En lærerprofesjon som tilegner seg ny kunnskap og tar den i bruk.

Regjeringen har løftet lærerutdanningene til masternivå og endret opptakskravene. Dette styrker lærernes kompetanse og fremmer god klasseledelse. Det gir høyere lønn og skal bidra til å øke statusen til læreryrket. Siden karakter- og poengkravene for lærerutdanning ble innført, har andelen lærerstudenter som fullfører utdanningen økt med rundt 10 prosentpoeng.  Vi må få flere til å søke og få flere til å fullføre, selv om vi også må tåle at noen underveis i utdanningen ser at dette yrket ikke passer for dem.

Vårt mål er at alle barn og unge skal møte godt kvalifiserte lærere, uansett hvor i landet de bor. Da er det viktig at kommune - Norge tar sin del av ansvaret. Kommunene skal ha en plan for kompetanseutvikling og skal prioritere søknader om videreutdanning etter skolenes behov.

Jeg tror det merkes at vi satser for at læreryrket skal bli mer attraktivt. Men: Behovet for å rekruttere flere lærere er fortsatt stort, blant annet for å møte lærer-normen, som Utdanningsforbundet har jobbet for.

Vi tar mange grep for å komme i mål.  Vi må satse både på de lærerne som er i skolen i dag og på fremtidens lærere. La meg nevne noe av det vi gjør:

Vi ønsker å bruke én og en halv milliard kroner til videreutdanning for lærere neste år. Faglig påfyll og kompetanseutvikling bidrar til at flere lærere vil fortsette i skolen. Dette skoleåret får 6800 lærere tilbud om videreutdanning.

Universitetene i Nord-Norge har i høst satt i gang en ordning for de som underviser i skolen, men som ikke har fullført lærerutdanning, slik at de kan bli kvalifiserte lærere. Det gjør at elevene møter kompetente og profesjonelle lærere. For den enkelte lærer kan det bety fast jobb og høyere lønn. For de som har fullført femårig grunnskolelærerutdanning på normert tid – og som jobber minst tre år i skolen - sletter vi deler av studielånet. De som tar lærerutdanning for trinn 1 til 7 får slettet mest.

De to siste årene har vi brukt 15 millioner kroner på å støtte institusjonene i arbeidet med å rekruttere flere søkere til grunnskolelærer-utdanningene. I år skal vi bruke 10 millioner til, blant annet for å få flere menn til å søke lærerutdanning.  Det er viktig for oss at vi har en god kjønnsbalanse i skolen.

Vi må øke rekrutteringen, men vi må også holde på de som er i gang med lærerjobben. Vi vet at mange ny-utdannede lærere ikke er fornøyd med den oppfølgingen de får som nyansatt. Fire av ti nyutdannede sier de ikke får veiledning. Det er et ansvar som ligger hos arbeidsgiver i kommunene, og som skoleeierne må ta alvorlig. Vi forventer at kommunene legger til rette for og tar vare på både nye ansatte og erfarne lærere.

Sammen med Utdanningsforbundet har vi jobbet med å utvikle prinsipper for god veiledning av nyansatte. Dette arbeidet fortsetter. Vi foreslår å bruke 62 millioner kroner neste år til veiledning av ny-utdannede og ny-tilsatte lærere i grunnskolen. Målet er at det skal bidra til en bedre overgang til arbeidslivet og på den måten minske frafallet av lærere.

De som virkelig blir skolen, sier ofte at dette er den beste jobben man kan ha, å se generasjoner vokse opp og utvikle seg. Vi må sørge for at de får den tryggheten de trenger i klasserommet.

Senere i november kommer de nye læreplanene i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole.

Utdanningsforbundet har sammen med skoler og enkeltlærere gitt verdifulle innspill og vært med i en samskapings-prosess i arbeidet med fagfornyelsen. Det store engasjementet bidrar til at vi nå er godt rustet til å sette læreplanene ut i praksis fra dag én.

Læreplaner løser ikke alle utfordringer, men de er viktige for å skape en skole som legger bedre til rette for at elevene utvikler relevant kompetanse. Og gode verdier og holdninger.

Vi får et verdiløft. Det skal bli god sammenheng mellom formålsparagrafen, overordnet del og læreplanene i fagene.

Vi løfter frem det viktigste i fagene, og legger til rette for dybdelæring. Vi innfører også tre tverrfaglige temaer, som alle berører sentrale samfunnsutfordringer:

  • demokrati og medborgerskap
  • bærekraftig utvikling
  • folkehelse og livsmestring

De tverrfaglige temaene skal bidra til elevenes læring i enkeltfagene og til en helhetlig forståelse på tvers av fag.

Jeg vet likevel at det vil bli debatt. Vi vet alle at når de nye lærerplanene kommer, så vil mange si at det er noe som mangler og at noe burde vært nevnt. Jeg håper dere kan bidra til å minne alle på hva utgangspunktet var: Lærerplanene gapte over for mye. Noe måtte ut, for å få gjort noe med det som var problemet.  

Men bare for å ha sagt det: Sang, som jeg har sett det har vært en debatt om og som noen har vært bekymret for at man ikke fikk gjøre så mye lenger: Det håper jeg dere fortsetter med. Også i andre timer enn musikktimene.

Læreplanene skal gi en overordnet retning, selv om jeg kunne kommet med en detaljert liste over hvilke sanger dere burde lære elevene: Nystemten, Branns supporter-sang fra den 12. mann. Her har har jeg mange gode forslag hvis dere trenger.

Jeg vil til slutt si litt om bærekraftsmålene, som er styrende ikke bare for vårt engasjement internasjonalt. Alt jeg har sagt om vår nasjonale utdanningspolitikk er med på å understøtte bærekraftsmålet om utdanning til alle. Det viktigste vi gjør er å hindre frafall i skolen.

Internasjonalt vet vi at det å satse på utdanning gir varig utvikling. Det er særlig viktig å satse på jenter, vi ser at det gir størst ringvirkninger. Vi må jobbe for å holde jentene i skolen, også etter at de har fylt 11-12 år. Jobben med utdanning internasjonalt må fortsette, gjerne sammen med dere i Utdanningsforbundet.

Helt til slutt vil jeg takke for det gode samarbeidet med Utdanningsforbundet. Dere er en viktig stemme som vi lytter til og samarbeider med når vi utformer ny politikk innen barnehage, skole og høyere utdanning. Så er det ikke slik at en fagorganisasjon og regjeringen er enige i alle saker. Vi har ulike roller.  Men vi er begge tjent med et godt og konstruktivt samarbeid. Det synes jeg vi har – og det er jeg sikker på at vi vil fortsette med.

Takk for engasjementet og innsatsen dere legger ned hver eneste dag.

Til toppen