Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til Virkekonferansen

                                                                                       Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Det er hyggelig å være tilbake på Virkekonferansen.

Dere har satt et viktig tema på dagsorden i år:

Nemlig hvordan vi skal håndtere de endringene vi står midt oppe i.

De handler om hvordan vi som samfunn håndterer situasjonen. Hvordan næringslivet håndterer den. Hvordan vi politikere tar grep.

Norge er godt stilt i dag.

De to siste årene har 96-tusen flere mennesker blitt sysselsatt og kommet i jobb.

Det gir trygghet for familieøkonomien. Og det bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn.

Samtidig er ikke alt er like rosenrødt.

Ta for eksempel varehandelen, som dere kjenner godt:

Det er en bransje i endring. Vi ser nye handlemønstre og mer selvbetjening.

I det siste har vi sett flere konkurser, og bare i fjor var det 2600 arbeidsplasser i varehandelen som forsvant på grunn av konkurser[1].

I økonomien som helhet er utsiktene fremover likevel gode.

For flere av våre viktigste handelspartnere er det nå annerledes.

Både i euroområdet, Sverige, Storbritannina og USA ser det ut til at veksten i år er markert svakere enn i fjor.

Usikkerhet knyttet internasjonale handelskonflikter og striden rundt Brexit har bidratt til nedgangen.

Dette er utviklingstrekk som også kan ramme norsk økonomi.

Derfor er det behov for å føre en politikk som stimulerer til vekst og investeringer i privat sektor.

På sikt er det evnen til omstilling som avgjør om vi lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Og når vi snakker om omstilling, er det ett viktig poeng som gjelder: vi kommer ikke unna.

Denne regjeringen har satt de strengeste norske mål for reduksjon av klimagassutslipp noensinne. Nå skal disse målene skjerpes ytterligere.

Det vil kreve mye av oss å nå de målene,

men det skal vi og det må vi klare.

Med en moden norsk sokkel, vil oljeaktiviteten ikke lenger være den samme motoren for vekst i norsk økonomi som før.

Vi må også forvente at en mer offensiv klimapolitikk vil påvirke etterspørselen globalt.

Derfor trenger vi flere nye, grønne jobber i årene som kommer.

Vi har også en aldrende befolkning.

Fremover vil en økende andel av oss være i pensjonsalder. Mange vil ha behov for pleie og annen hjelp og støtte i hverdagen.

Det vil sette offentlige finanser under press.

Og det vil utfordre tilgangen på arbeidskraft.

Derfor må vi bruke ressursene våre mer effektivt.

Vi lever også i en tid med raske teknologiske endringer.

En utdannelse som ble tatt for 10 eller 20 år siden er kanskje ikke like relevant i dag – i en situasjon der digitalisering, automatisering og kunstig intelligens har endret arbeidsplassene våre.

Derfor må vi skape et samfunn der ingen skal gå ut på dato.

Og vi må inkludere flere i arbeidslivet.

Her vil jeg berømme Virkes medlemmer for å ha gjort en god jobb i inkluderingsdugnaden.

Og selvfølgelig vil jeg oppfordre dere til å bidra enda mer.

Det er flere elementer vi må mestre for å kunne overlate et bærekraftig velferdssamfunn til våre barn. Jeg vil trekke frem 4.

For det første: vi må skape flere jobber.

Vi må huske det helt grunnleggende: Over tid er det jobbene og verdiskapingen som avgjør hvilket velferdsnivå vi har råd til.

Verdiene må skapes i små og store bedrifter før de kan brukes.

Verdier og arbeidsplasser skapes i en tøff internasjonal konkurranse og rivende teknologisk utvikling.

Derfor har regjeringen lagt stor vekt på økt satsing på forskning og næringsutvikling.

Siden vi tok over etter de rød-grønne er bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon doblet, til over 4,9 milliarder kroner.

Satsingene på samferdselsbudsjettet er økt med mer enn 80 prosent siden regjeringsskiftet. Det reduserer reisetid og skaper muligheter for næringsutvikling, vekst og bosetting over hele landet.

Vi har prioritert skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser.

I perioden 2011–2017 er næringslivets årlige kostnader kuttet med anslagsvis 15 milliarder kroner gjennom å forenkle rapportering, lover og regler. Og vi fortsetter den jobben.

Vi kan ikke skjerpe skatten og legge nye byrder på næringsdrivende i dag, og samtidig forvente like mange arbeidsplasser og like god velferd i morgen.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor gründere skal våge, så må det både være lov å feile og lov å lykkes.

For det andre må vi også kvalifisere flere for jobbene.

Derfor utvikler vi nå mer fleksible videreutdanningstilbud innen digital kompetanse.

Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb.

Vi utvikler også treparts bransjeprogram for bransjer som er utsatt for digitalisering.

Så langt har 6 prosjekter innenfor industri og bygg og anlegg fått støtte, pluss 3 prosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren.

Arbeidet med å videreutvikle kompetansepolitikken vil fortsette og regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om kompetansereformen «Lære hele livet».

Punkt 3: Vi må våge å omstille oss.

Det er ikke slik at samfunnet står stille dersom politikken står stille. Snarere tvert imot.

Samfunnet er hele tiden i endring.

Demografisk. Økonomisk. Teknologisk. Internasjonalt.

I møte med dette kan det oppleves som trygt å holde fast ved det gamle. Men demografiske endringer gjør at vi må fortsette med å flytte ressurser fra byråkrati til tjenesteyting.

Klimaendringene gjør at vi må fortsette omstillingen til nye, grønne arbeidsplasser og lavere utslipp.

Teknologiske endringer gjør at vi må endre utdanningssektoren slik at den dekker behovene i dagens og fremtidens arbeidsliv.

Den største trusselen for den norske modellen er at vi ikke klarer å omstille i tide.

Og for det fjerde: I omstillingen må vi sikre muligheter for alle.

Vi må anerkjenne at omstilling vil påvirke oss alle.

Den kan skape usikkerhet for jobben og for familiens fremtid.

Omstilling kan skape opplevelse av at noen må bære større byrder enn andre.

I Frankrike har vi sett opprøret fra de gule vestene.

I andre land har folk valgt ledere som aktivt motarbeider endringer som er nødvendige for at verden skal unngå farlige klimaendringer.

I min hjemby Bergen stemte over 40 prosent på bomlisten i en av valgkretsene.

Jeg er sikker på at de fleste av dem er like bekymret for klimaendringene som alle andre.

At de også ønsker mindre forurensing i nærmiljøet.

De av oss som er opptatt av å løse klimautfordringen så raskt som mulig, bør være de som er aller mest opptatt av å unngå de tilbakeslagene vi har sett i enkelte andre land.

I Norge har vi tradisjonelt vært gode på å få til omstilling når det har vært nødvendig. Det er en av grunnene til at vi har det velferdssamfunnet vi har i dag.

Regjeringen vil fortsatt jobbe for økt sysselsetting, lavere utslipp av klimagasser og et mer konkurransedyktig næringsliv.

På veien dit må vi sikre muligheter for alle. Det at folk har en trygg jobb å gå til er kanskje det aller viktigste.

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen