Historisk arkiv

Tale ved avslutningen av Taushet tar liv-kampanjen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Tale ved markering av avslutningen på årets Taushet tar liv - en kampanje for å forebygge dødelig vold i nære relasjoner, 8. desember.

Kjære alle sammen!  

Jeg er glad for å kunne være med dere i dag på avslutningen av årets Taushet tar liv-kampanje.

Vold er en av de største likestillingsutfordringer vi har og for tredje år på rad benytter dere dagene etter 25. november til å sette vold mot kvinner og partnerdrap på dagsorden.

Jeg skulle ønske det ikke var nødvendig, men nesten daglig blir vi gjennom oppslag i mediene minnet på hvor påkrevet slike kampanjer er, og hvor viktige dere er.

Jeg vet at det er personer her i dag som har opplevd ting man nesten ikke tror kan skje: å bli utsatt av vold av den man elsker, å ikke være trygg i sitt eget hus, å måtte ta med seg barna og flykte fra sitt eget hjem. Noen opplever å måtte leve i frykt i mange år og kanskje resten av livet.  

I løpet av de tre årene jeg har vært statsråd, har jeg besøkt flere krisesentre. Jeg har møtt kvinner og menn som har vært utsatt for vold. Jeg har møtt barn som har levd i vold og opplevd at mamma har blitt slått av pappa eller omvendt. Det gjør alltid inntrykk. Det er vondt, men bekrefter for meg at arbeidet mot vold er noe av det mest grunnleggende og meningsfulle vi kan gjøre.

Alle har rett til å leve sine liv uten å bli utsatt for vold eller andre overgrep.  Omfanget av vold og overgrep mot voksne, barn og ungdom er dessverre mye høyere enn mange tror, og konsekvensene er alvorlige. Kvinner er mest utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt og overgrep. Unge jenter er særlig utsatt, men også gutter og menn opplever vold i nære relasjoner og seksualisert vold.

Tidligere denne uken arrangerte Actis (rusfeltets samarbeidsorgan) og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) et frokostmøte hvor det ble lagt frem nye tall om kjærestevold. De som ble spurt var unge kvinner mellom 18 og 25 år. Av disse svarer 1 av 10 at de har blitt utsatt for vold av en kjæreste eller kamerat i ruspåvirket tilstand. 

Jeg er spesielt bekymret for at det er så mange som ikke anmelder vold og overgrep. Det er også mange som ikke oppsøker hjelpeapparatet. Alt for mange lever med vold i flere år før de kontakter politiet.

Jeg er også veldig bekymret for barn som lever i familier med vold. Å leve i vold kan for barna være like skadelig som det å selv bli utsatt for vold. Vi har fått ny kunnskap om livsvarige ettervirkninger av en oppvekst med vold og overgrep. Barn er avhengige av sine nærmeste omsorgspersoner. Hjemmet skal være basen for trygghet, og gi viktig læring om samspill mellom mennesker.

Vold har alvorlige kortsiktige og langsiktige konsekvenser, for det enkelte menneske, og for samfunnet. Vold har skyhøye kostnader. I tillegg har dessverre vold en "arvelig" dimensjon. Mange av voldsutøverene eller overgriperne som i dag er i behandling, har vært utsatt for vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Denne onde sirkelen må vi snu!

 

Forebygging

Vår viktigste oppgave er å forhindre at vold og overgrep finner sted. I opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som ble lagt frem 28. oktober i år, er forebygging et viktig satsingsområde. Utsatte barn og familier skal fanges opp tidlig, blant annet gjennom gode foreldrestøttene tiltak i kommunene.

Vi er godt i gang med en historisk satsing på familievernet – familievernet har blitt styrket med 128 millioner kroner siden 2014! Familievernet skal i større grad jobbe med voldsutøverer og voldsutsatte familier og barn. Vi bygger blant annet opp et nasjonalt kontor innen familievernet med spesialkompetanse på vold, og regionale ressurskontor som kan gi veiledning i vanskelige saker. I tillegg har samarbeidsavtalen i budsjettavtalen for 2017 styrket ATV med ytterligere 10 millioner kroner.

Det er viktig å understreke at de mest alvorlige sakene, ikke er saker familievernet skal håndtere. Men ofte kan det ligge familiekonflikter bak volden, som kanskje kunne vært gjort noe med tidligere.

De som opplever vold eller overgrep må få riktig og god hjelp og behandling – så raskt som mulig. For å få til dette må vi sørge for at det er god kompetanse ute i tjenestene. 

Regjeringen har også sørget for at kunnskap om vold og seksuelle overgrep skal inngå i helse- og sosialfagutdanningene og i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene. Det skal også inngå i helse- og sosialfaglige utdanninger. Det er helt avgjørende at de som skal hjelpe våger å gå inn i disse vanskelige sakene. De som jobber tett på barn og unge må ha trening i å snakke med barn om vanskelige temaer, og kompetanse til å håndtere vanskelige svar.

 

Politiet

Vi klarer dessverre ikke å forebygge så godt at ikke vold og overgrep skjer. I deres kampanje, forteller dere historier om kvinner som ikke får den hjelpen de trenger av politiet. Dere forteller om voldelige eks-partnere som får lov til å true, trakassere og utøve vold, år etter år, uten av noen griper inn. Det er alvorlig. Politiet har blitt bedre rustet til å håndtere og prioritere disse sakene, men vi er ikke i mål.

Regjeringen har skjerpet straffeloven, med blant annet økt strafferamme for grov mishandling i nære relasjoner. Det er blant annet bevilget 50 millioner kroner i den nye budsjettavtalen til flere påtalejurister, etterforskere og avhører knyttet til vold mot barn.

Dere har tidligere etterlyst en havarikommisjon for partnerdrap. Justisministeren skal nå nedsette en gruppe som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker, de skal blant annet kartlegge om offentlige myndigheter burde ha gjort mer. 

Krisesentertilbudet er et av de viktigste hjelpetilbudene vi har for voldsutsatte i akutt krise. NOVAs evaluering av krisesentertilbudet viser at krisesenterloven samlet sett har bidratt til å styrke hjelpetilbudet til voldsutsatte.

Samtidig er det utfordringer som gjenstår. Dette gjelder særlig tilbudet til voldsutsatte med problemer knyttet til rus, psykiatri eller nedsatt funksjonsevne. Tilbudet til menn og deres medfølgende barn er ikke godt nok.

Det er i 2016 igangsatt utviklingsprosjekter i tre kommuner (Molde, Bodø og Moss) for å bedre tilbudet til utsatte grupper. Dette arbeidet skal videreføres.

Regjeringen har etablert nettportalen dinutvei.no, som er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Her finner du også en spørsmål-svartjeneste hvor du som stiller spørsmål er anonym. Jeg vil også trekke frem politiets informasjonskampanje Hvor lite skal du finne deg i på nettstedet hvorlite.no.

I mitt eget departementet er det nå et utvalg som ser på alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller grov omsorgssvikt. Utvalget skal blant annet se på hvorfor det kan virke som om det offentlige for ofte svikter i slike saker. Jeg håper at vi med dette får mer kunnskap om hvordan offentlige tjenester håndterer vold i familien og at vi kan finne bedre løsninger som sparer både liv og lidelser.

Jeg ser at dere i år etterlyser et utstrakt bruk av såkalt "omvendt voldsalarm". Jeg er enig med dere i at det alltid burde være overgriperen som skal få sin frihet begrenset – ikke kvinner og barn som allerede har lidd nok. Det vi vet er at politiet erfarer at ordningen krevende, blant annet fordi det krever et godt samarbeid mellom mange sektorer. Justisdepartementet jobber med å forberede den ordningen.

Vi trenger også å styrke forskning om vold og overgrep og har satt av 50 mill fra 2014-2019 til et forskningsprogram om vold i nære relasjoner og trappe denne opp.

Den som utsettes for vold og overgrep har rett på hjelp som dekker alle behov og aspekter ved saken. God offeromsorg bidrar til at voldsofre og deres pårørende ivaretas og får hjelp til å komme seg videre etter voldshandlingen. Vi skal nå etablere offeromsorgskontorer lokalisert hos politiet hos alle landets tolv politidistrikt etter mønster fra Støttesenteret for fornærmede i Trondheim.

 

Avslutning

Til slutt vil jeg takke krisesentersekretariatet og LDO for deres utrettelig kamp mot vold mot kvinner.

Vold og overgrep må tales i hjel, ikke ties i hjel.

Det er kun når fortellingene kommer fram i lyset at ansvaret kan legges der det hører hjemme, nemlig hos overgriperne.

Lykke til videre med det viktige arbeidet. Sammen kan vi bekjempe vold og redde liv.

 

Takk for meg!