Tale ved Citykonferansen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringspolitikk og omstilling

Sjekkes mot framføring

God morgen alle sammen,

Det er veldig hyggelig å møte dere! Tusen takk til Norsk Eiendom for invitasjonen.

Eiendomsnæringen – med alt det den omfatter – er en viktig næring i norsk økonomi. For sysselsetting og verdiskaping – både i og utenfor byene våre.

Norge er i omstilling. Oljenæringen, som har gitt oss eventyrlige inntekter i mange år vil i fremtiden være en litt mindre motor i norsk økonomi enn det vi er vant med.

Dette betyr at vi må ha litt flere ben å stå på i norsk økonomi.

Å ha en privat eiendomsnæring som driver effektivt og innovativt er viktig for oss!


Dere har vokst gjennom de senere årene og er med på å forme fremtidens Norge. Dette har gitt mer innflytelse:

  • på hvordan byene og tettstedene våre skal se ut,
  • over hvor mennesker skal bo og jobbe.
     

Og fordi bygg og eiendom er så tett knyttet til livene våre – og det så mange hensyn som skal balanseres opp mot hverandre – så skaper utvikling av eiendom debatt:

  • om det estetiske og funksjonalitet
  • om disponering av areal, fortetning og press på infrastruktur
  • om helse og miljø

Vi vet aldri helt hvilke bygg og hvilke "rom" i en by som treffer en streng hos folk på en god eller dårlig måte.

Men vi vet at befolkningen vokser og behovet for boliger, kontorer, tomter og ulike "rom" i en by øker. Og at samfunnet vil etterspørre gode løsninger. 

Dette jobber dere med. Og enten dere forvalter, bygger eller driver rådgivning innen eiendom: jeg er veldig klar over den viktige jobben dere gjør i samfunnet vårt.  

Men jeg har også store forventinger til eiendomsbransjen i fremtiden: til at dere skal kunne bygge og utvikle eiendom smartere og bedre –  i takt med de økende kravene som næringslivet og samfunnet setter.

[GRØNT SKIFTE]

Et av disse kravene er miljø.

"Det grønne skiftet" er på alles lepper om dagen. Alle deler av næringslivet utfordres.

I Norge står drift av bygninger samlet for 36 prosent av det totale energiforbruket vårt. Dette gir eiendomsbransjen et virkelig godt utgangspunkt for å utgjøre en forskjell når vi skal nå klimamålene våre:

  • Gjennom å redusere energiforbruk, anvende bærekraftige materialer og bruke areal mer effektivt kan dere alle levere på deres del av det grønne skiftet.


Ikke bare fordi det er "riktig" og "grønt" – det vil være naivt å tro. Men også fordi det skal lønne seg på sikt.
Og mye positivt skjer innen eiendom.


Entra og Skanska har nylig annonsert byggingen av Powerhouse Brattørkaia i Trondheim. Gjennom solceller og sjøvann vil bygget vil være energipositivt -  det vil altså produsere mer energi enn det forbruker, inkludert energien som går med i byggeprosessen!

Løsningene behøver ikke alltid være så high-tech. Se bare på Stavanger kommune som investerer i å overvåke strøm, lys, ventilasjon, og adgangskontroll i alle kommunale bygg. Dette er forholdsvis enkle grep som vil spare strøm og kostnader i ethvert budsjett.

Hva kan dere her i salen gjøre?

La meg dra en parallell til vårt nye anskaffelsesregelverk for offentlige innkjøp som trådte i kraft 1.januar i år. Her er anskaffelser forenklet og gjort mer fleksibelt.

Staten er en enorm innkjøper. Det offentlige inngår kontrakter for opp mot 500 milliarder kroner i året.


Brukt riktig kan disse store summene i offentlige anskaffelser bidra til bedre tjenester til innbyggerne, innovasjon, digitale løsninger og næringsutvikling.

 

Og ikke minst – til grønne løsninger. Med det nye regelverket skal anskaffelser være grønne. Dette betyr at leverandørene må være konkurransedyktige på miljøledelse, miljømerking og ressursbruk.

Hva har dette med dere å gjøre?

Jo, vi vet at bygg og anlegg står for 40 prosent av Norges forbruk av ressurser. Og at medlemsbedriftene til Norsk Eiendom representerer nærmere 30 prosent av landets næringsbygg.

Det forteller meg at dere som beslutningstakere, bestillere og forvaltere har muligheten til å stille store krav for å løse felles utfordringer.

Med stor påvirkningskraft følger også et stort ansvar!


[NÆRINGSPOLITIKK]

Et av våre ansvar i regjeringen er å legge til rette for at dere i næringslivet kan lykkes: med å ta ansvarlige valg, med å tjene penger, sysselsette mennesker og skape verdier.

Helt siden tiltredelsen vår i 2013 har vi hatt som mål å forbedre de generelle rammebetingelsene for altnæringslivet i Norge.

  • Vi fører en skattepolitikk der det skal lønne seg å jobbe, spare og hvor bedrifter heller skal investere i egne virksomheter. Til sammen gjennomfører vi skatte- og avgiftslettelser på 21 milliarder totalt etter 4 år.  
  • Vi har økt samferdselsbudsjettet med 50 prosent siden 2013. God samferdselspolitikk er god næringspolitikk!
  • Og vi har satset på å styrke kunnskapssamfunnet.


Kunnskapssamfunnet begynner med å forhindre frafall i videregående og styrke realfagene. Og fortsetter med å heve den generelle forskningsinnsatsen ogden næringsrettede forskningen i bedriftene.

I industrimeldingen som kommer om ikke lenge, vier vi kompetanseutforinger stor oppmerksomhet i utvikling av fremtidens politikk.  

  • Så har vi jobbet mye med forenkling.

Næringslivets årlige kostnader ved rapportering til det offentlige har vi faktisk redusert med 7 milliarder siden 2013. Og da nærmer vi oss målet på 10 milliarder.

 

Et godt eksempel på dette er endringer i A-ordningen. Her har rapportering av lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk gått fra fem skjemaer og tre etater til ett månedlig elektronisk skjema. I 2015 ga dette besparelser for offentlige og private arbeidsgivere på om lag 600 millioner kroner!


Noen av dere vil kanskje tenke at:

  • "det offentlige henger etter"
  • "det offentlige klarer ikke ta unna nok byggesøknader eller godkjenne nok byggeklare tomter".
  • "Lovene er for vanskelige og hemmer utbygging".


Vel, vi skal ha de reglene vi har behov for, men ikke mer.
Og la oss huske på at lovverket har sin funksjon.

Å jobbe "sakte og effektiv" i det offentlige betyr at vi sikrer at alle hensyn vurderes. Og det er ikke noe alternativ for noen å hoppe bukk over slike prosesser.
Men også vi ønsker større forutsigbarhet i planprosessen og å gjøre det enklere å justere eksisterende planer i tråd med nye behov.

I 2014 og 2015 vedtok Stortinget – etter forslag fra Regjeringen – en rekke forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven. Ytterligere forslag til forenklinger og forbedringer i plan- og bygningsloven ligger nå til behandling i Stortinget.

Et smidig regelverk og forutsigbare, enklere lover: dette er vårt ansvar, og det er et ansvar vi har vist at vi tar på alvor

[AVSLUTNING]

Kjære dere,

Endringene i samfunnet vårt skjer raskere enn noen gang: i byer, teknologi, klima og miljø. Å håndtere forandring er en del av tidsånden vi lever i!

Også bygninger i en by er i høyeste grad et uttrykk for tiden den er blitt til i.

Spørsmålet for oss alle er på et vis: hva blir vi husket for?
Vil ettertiden være nådige med det vi gjør?
Vil vi tenke om noen år at "det var jo ikke så rart – de kunne jo ikke vite bedre i 2017!".


Jeg tror at ettertiden vil kunne tilgi mange feiltrinn – enten du driver med politikk eller eiendom! Men jeg tror ingen vil være nådige med noen av oss

  • hvis vi unnlater å gjøre de tingene vi vet er riktig.
  • Eller om vi ikke beveger oss fremover mens vi har muligheten.


Vi står foran valg hver eneste dag. Og vi har alle muligheten til å ta ansvarlige valg.

Slik at vi etterlater oss et bedre samfunn enn det vi kom inn i. I denne sammenheng vil jeg si bedre og smartere bygg og byer enn de vi vokste opp med!

Igjen, det er veldig hyggelig å møte dere! Dere er en viktig næring for Norge.

Vi vil at dere skal lykkes.

 

Tusen takk for meg og lykke til med konferansen!