Tale ved Digitalforum

Holdt 7. november 2013, Marienlyst, Oslo

(Skriftlig versjon. Kan avvike fra talen som ble holdt.)

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å møte dere her i ærverdige Store Studio på Marienlyst.

Jeg er i dag bedt om å si noen ord under tittelen ”Ny regjering, ny mediepolitikk?”. Og da passer rammene av Digitalforum godt inn. For regjeringen er opptatt av digitalisering og hvordan digitalisering fører til en ny hverdag for mediebransjen. Vi ser at premissene for publikums deltakelse, medieproduktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres. Vi ser også at endringstakten er høy. Kortversjonen av det jeg i dag skal si er derfor at vi ønsker å bidra til at dere kan møte disse utfordringene på en offensiv og kraftfull måte. Vi ønsker en moderne mediepolitikk som ikke henger etter utviklingen, men følger med.

Min ambisjon er derfor at innovasjon skal være et av hovedtemaene for regjeringens mediepolitikk. Vi skal utvikle en ny mediepolitikk som legger til rette for nyskaping og innovasjon i mediebransjen.

Dette er basert på en tro på at bransjen selv kan finne gode løsninger, forutsatt at de offentlige rammevilkårene åpner for det. Vi vil derfor legge vekt på forretningsmessig frihet, frihet til å prøve ut nye løsninger og til å finne en plass i en dramatisk endret medievirkelighet.

Hvordan skal vi gjøre dette? Vi skal særlig jobbe for tre ting.
Gode og forutsigbare konkurransevilkår for norske mediebedrifter,
likebehandling av plattformer og aktører og
større avstand til, og uavhengighet fra, statlige myndigheter.

Dette betyr ikke at vi skal snu alt på hodet. Vi skal både tenke oss om og lytte til råd – blant annet fra dere.

Generelt vil jeg legge stor vekt på å modernisere virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av medier og teknologiske plattformer. Det pågår allerede viktig arbeid i denne retningen på flere områder. Her er vi enige med den forrige regjeringen om målet, så mye av dette arbeidet vil bli videreført. Når det gjelder de konkrete virkemidlene og hvordan de skal innrettes, vil vi nok likevel komme til andre konklusjoner på en del områder.

La meg illustrerer hvordan vi tenker om dette med tre aktuelle saker jeg vet det er knyttet mye spenning til.

For det første: Vi er enige med den forrige regjeringen om at pressestøtten må gjøres plattformnøytral. Dagens papirstøtteordninger er direkte skadelige for innovasjon og utvikling av elektroniske tjenester i bransjen. Dette gjelder både den direkte og den indirekte støtten. I praksis betaler staten i dag pressen for å holde seg på papir. På den måten motvirker myndighetene den naturlige utviklingen i bransjen. Det er ikke framtidsrettet.

Vi satser derfor på å få satt i verk en ny plattformnøytral produksjonsstøteordning med virkning fra og med 2014.

Pressestøtten har bidratt til å opprettholde et avismangfold i Norge. Dette mangfoldet kan vi være stolte av. Og et mangfold av aviser har en samfunnsmessig verdi som tilsier at vi fortsatt skal ha støtteordninger for denne sektoren. Regjeringen har derfor ikke noe prinsipielt i mot mediestøtte. Men vi har en ambisjon om å se på omfanget og innretningen av støtten.

Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Selv om vi har lange tradisjoner for å leve med en statssubsidiert kritisk presse i Norge, vil jeg mene at stor avhengighet av statsstøtte vil virke konserverende på avismønsteret. I en dynamisk og tilpasningsdyktig bransje må utviklingen styres av aktørene selv – ikke av statlige virkemidler.

Vi har derfor sagt at vi ønsker å redusere nivået på pressestøtten. Vi har tro på at innføringen av en plattformnøytral støtte vil gi mediebransjen bedre vilkår for innovasjon og fornyelse. Indirekte tror vi dette på sikt vil redusere støttebehovet.

Vi vil også se på behovet for endringer i innretningen og utformingen av tilskuddsordningen som kan sikre at pengene går dit behovet er størst. Målet må være å få mest mulig mediemangfold ut av hver statlige støttekrone.

Det finnes også et annet viktig element i mediestøtten, nemlig momsen. Vi kommer til å innføre lavmoms på elektroniske medier. Dette er en viktig sak for regjeringen og vi vil holde et høyt tempo. Jeg har allerede tatt nødvendige steg for å få avklart dette så raskt som mulig i regjeringen.

En lavmoms for elektroniske medier vil sannsynlig måtte avklares med ESA, i likhet med de andre delene av mediestøtten. Men der Stoltenberg-regjeringen viste til EØS-avtalen og momsdirektivet som begrunnelse for ikke å gjøre noe, vil jeg i samarbeid med Europaministeren gå i dialog med ESA om dette. Jeg tror det er handlingsrom innenfor EØS-avtalen for denne type ordninger, og dette skal vi nå sjekke ut.

Poenget er: Vi ønsker ikke et system der statlige virkemidler styrer hvilken distribusjonskanal avisene skal velge å formidle sitt innhold gjennom. Virkemidlene må være nøytrale. Papir og nett er i praksis ofte ulike publiseringsplattformer for tilnærmet samme redaksjonelle innhold. Det gir da liten mening å forskjellsbehandle disse i avgiftssystemet. Ulike momssatser motvirker innovasjon ved at det reduserer insentivet til å satse på utvikling av elektroniske tjenester. Samtidig ser vi jo at innføring av en lik lav momssats vil få betydelige konsekvenser for en bransje der de store brukerinntektene fortsatt stammer fra papiravisene. Vi må derfor se nærmere på hvordan vi skal gjøre dette.

For det andre skal vi se på medieeierskapsloven. Vi støtter alle lovens formål om ytringsfrihet og mediemangfold. Spørsmålet er om loven, slik den lyder og praktiseres i dag, er den beste måten å oppnå målet på. Vi tror ikke det.

Vi mener det er mye å vinne på å overføre tilsynet med eierkonsentrasjon på medieområdet til et sterkt og profesjonelt fagmiljø som allerede forvalter liknende lovgivning, nemlig Konkurransetilsynet. Selv om konkurranseloven og medieeierskapsloven har ulike formål, er det i dag betydelig overlapp mellom de to tilsynenes vurderinger av oppkjøp og sammenslåinger. Dette kan illustreres med at A-pressens oppkjøp av Edda Media ble behandlet av både Medietilsynet og Konkurransetilsynet, med mer eller mindre tilsvarende utfall.

Jeg vil nå sette i gang en vurderting av dette, i dialog med blant annet konkurransemyndighetene.

For det tredje blir NRK et viktig område framover. Og la meg slå fast: NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner, nyhetsprodusenter og fora for samfunnsdebatt. NRK er også et av våre viktigste mediepolitiske virkemidler for å oppnå mål knyttet til språk, kultur, demokrati og mangfold. Dette er verdier vi skal ta godt vare på.

Samtidig forvalter NRK store fellesskapsressurser gjennom TV-lisensen. NRK mottar årlig om lag fem milliarder kroner fra oss lisensbetalere. Dette er betydelige summer. Jeg mener derfor det er behov for å se nærmere på hvordan NRK finansieres og hvordan ressursene blir brukt.

Vi har også varslet en vurdering av hvordan det lisensfinansierte NRK påvirker konkurransen i mediemarkedet for øvrig. I et mediemarked som er mye mer dynamisk og konkurransepreget enn før vil det ikke alltid være opplagt hvor grensene for NRKs oppdrag bør gå. Den krevende omstillingen og de økonomiske innstramningene som mediebransjen har vært gjennom de siste årene, har gjort det tydeligere enn før at NRKs markedsposisjon kan være en utfordring. Vi må sikre at NRKs tilbud ikke i unødvendig grad motvirker innovasjon i den kommersielle delen av sektoren. Jeg er derfor glad for signalene fra NRK-ledelsen om at det er et ønske om å fokusere på kjerneoppgaver i tiden fremmover. Og jeg vil nok også være så ærlig å si: Dersom det hadde vært min oppgave å legge saken om trafikkportalen fram for Kongen, er det ikke sikkert at mitt råd hadde vært å godkjenne prosjektet.

Regjeringen ønsker et rikt og mangfoldig privat produksjonsmiljø i Norge. Her ar vi sett store og positive endringer de siste årene. Dette er en utvikling vi ønsker å støtte opp om og styrke. Vi har derfor sagt at vi vil øke andelen eksterne produksjoner i NRK.

I regjeringsplattformen er det varslet en stortingsmelding om NRK-lisens og alternative betalingsordninger. Dette er ikke noe jeg har tatt opp i regjeringen ennå, men personlig synes jeg det vil være naturlig å bruke anledningen til å legge frem en større stortingsmelding som kan gjennomgå feltet på bredere grunnlag, inkludert NRKs plass i det fremtidige mediebildet.

Jeg vil også minne om at den forrige kringkastingsmeldingen ble lagt frem i 2007, og som både dere og jeg vet har mye skjedd siden da. Jeg mener derfor det er på høy tid med en ny gjennomgang.

La meg avslutningsvis si noen ord om digitalradio, fordi dette er en tema som kommer opp senere i dagens program.

De siste ukene har vært en diskusjon om premissene for digitalisering av radio, der noen aktører har ment at vi bør utsette FM-slukkingen. La meg være tydelig her: Digitalisering av radiomediet vil være gunstig både for bransjen selv, for publikum og for samfunnet som mer generelt.

Digitalisering av radiomediet vil gi fordeler knyttet til mangfold, merverdi og innovasjon. Digitalisering vil også innebære en mangedobling av antall kanaler, over hele landet. Og la meg minne de av oss som bor i sentrale strøk om at folk i grisgrendte områder ikke har det samme tilbudet som oss i dag. Digitalisering vil gi bedre befolkningsdekning, signalkvalitet og langt flere kanaler enn FM-nettet kan romme. I tillegg vil digitalisering for bransjen bety at flere får anledning til å utvikle innovative forretningsmodeller og teknologi. Digitaliseringen gir også bransjen større frihet, fordi det statlige konsesjonsregimet opphører. Digitalisering vil dermed gi både økt ytringsmangfold og økt konkurranse. Begge deler er viktig for regjeringen.

Det er viktig å fullføre digitaliseringen av radiomediet etter den planen som er lagt. Jeg vil også minne om at et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til denne planen. De største aktørene i bransjen har derfor fått trygghet til å forplikte seg til digitaliseringen og gjøre de nødvendige investeringer og avtaler. Jeg vil derfor stå ved kriteriene for avvikling av FM-nettet og vil bidra til at prosessen går sin gang.

La meg også understreke at denne planen forutsetter en aktørstyrt digitaliseringsprosess. Det er altså ikke jeg eller staten som skal drive frem digitaliseringen, men bransjen selv. Min viktigste rolle er å sikre at FM-nettet avvikles på en måte som ivaretar lytternes interesser på en god måte.

Jeg ser selvfølgelig også at digitalisering av radiomediet, på lik linje med alle andre teknologioverganger, har en kostnad. Det vil koste noe for hver husstand å skifte ut ett eller flere radioapparater. Fordelene ved digitalradio vil imidlertid langt overgå kostnadene, og det mente altså også et flertall på Stortinget da denne saken ble drøftet.

Jeg ser samtidig at det kan være en særskilt utfordring med å få skiftet ut de mange digitale mottakerne i bil. Uten å foregripe diskusjonen senere i dag er det på sin plass å minne om at ca halvparten av all radiolytting skjer i bil. Og her er det et stykke igjen før vi er i mål: I dag er det et sted mellom 2 og 3 millioner biler har ikke installert digital radio. Dette betyr at radiobransjen må sørge for at flest mulig av nye biler har digitalradio som standard.

Det er imidlertid enda viktigere å motivere bilister til å skifte ut de gamle FM-apparatene sine. Mange av de som var tidlig ute med å skaffe seg DAB-radio i bilen ble skuffet – et dårlig utbygget DAB-nettet gjorde at radiosignalet ofte falt ut. Det digitale nettet er nå snart ferdig utbygd. Derfor tiden nå er inne for at bransjen selv tar et ansvar for å informere og synliggjøre for folk flest hvilken merverdi som ligger i digital radio, både i bil og andre steder.

Vi lever i en verden og en tid hvor endringer skjer raskere enn vi rekker å snu oss. Og konsekvensene av endringene kan ofte være uoverskuelige.

I en slik tid er det viktig at sentrale verdier består. At vi har definert noen felles mål som vi alle arbeider for.

Deres og regjeringens viktigste felles mål er et sunt og levende demokrati. Og en avgjørende forutsetning for dette er et sterkt og omstillingsdyktighet medielandskap.

Det er medienes oppgave å forvalte sin demokratiske oppgave på en best mulig måte. Mens det er statens oppgave å innrette rammebetingelsene på en slik måte at mediene løser denne oppgaven på mest mulig selvstendig vis.

Det er i dag nøyaktig 100 år siden den franske filosofen og nobelprisvinneren i litteratur, Albert Camus, ble født. Han har sagt: ”En fri presse kan være både dårlig og god. Men en presse uten frihet, den kan bare være dårlig”.

Med de ordene ønsker jeg dere et godt Digitalforum.