Tale ved ferdigstillelsen av Tomod Torfæus' Norges historie

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kulturdepartementet

Holdt på Nasjonalbiblioteket, 24. november 2014

Deres Majestet, ambassadører, kjære alle sammen.

Jeg setter stor pris på å bli invitert hit for å markere ferdigstillelsen av oversettelsen av Historia rerum Norvegicarum, Norges historie, skrevet av Tormod Torfæus

I dag er vi samlet for å feire lanseringen av de to siste bindene. Jeg vil gjerne få rette en stor takk og en gratulasjon til redaktør og prosjektleder, professor Torgrim Titlestad, og alle andre som har vært involvert i prosjektet.

Det er viktig for en nasjon og for et menneske å kjenne sin historie. Men de som skriver ned historiene er ikke alltid enige om hva som er sant. Opplevelsen av sannhet farges av den tiden man lever i.

Innsikten i hva som til en hver tid påvirker vårt virkelighetsbilde gi oss viktig tilleggskunnskap for å forstå hva som motiverer til de valg som gjøres.

For å si det med Thorfeus egne ord fra forordet til dette verket: ”Man skal ikke straks holde for usant det som ikke passer inn i tidsånden.”

Historiske fakta, politikk, myter og sagn. Alt dette er en del av Norges historie og forteller oss noe om hvordan det var å leve, tenke og tro i en annen tid.

Ved hjelp av flere kilder kan vi få et sammensatt bilde av historiske hendelser og hvordan livet i Norge var for mange hundre år siden.

I 1711 ga Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien. 

Verket var skrevet på tidens lærde språk, latin.
I dag er det få som mestrer dette språket og verket har derfor vært utilgjengelig for de fleste av oss.

Det at dette omfattende historieverket nå foreligger i norsk språkdrakt, betyr at det igjen vekkes til liv over 300 år etter at det ble skrevet.

Tormod Torfæus var en islandsk historiker som var ansatt ved det danske hoff, og som giftet seg og slo seg ned på gården Stangeland i Kopervik på Karmøy i 1665, der hans kone hadde røtter.

Det var mens han bodde der at han skrev sitt hovedverk 

Historia rerum Norvegicarum, Norges historie frem til 1387.

For mange i dag er Tormod Torfæus et ukjent navn. 

Men på Karmøy der jeg kommer fra , og der Torfæus bodde i 50 år, lever historiene om Torfæus fremdeles.

Torfæus var en spesiell mann i sin samtid. Han var overmåte lærd, en bereist mann, og en av kongens betrodde menn.

Det finnes mange historier om ham.
Det blir sagt at da den danske kong Fredrik IV besøkte Torfæus i juli 1704, og Kongen skulle ri den korte veien fra havna og opp til Stangelandgården der Torfæus bodde, så hadde Torfæus fått lagt tepper over grusvegen for å gjøre stas på kongen.

Det fortelles også at de uvurderlige islandske håndskriftene han arbeidet med, inkludert Flatøyboka,  som er et av de viktigste uslandske manuskripter fra middelalderen, ble oppbevart i en jordkjeller på Stangeland i over 20 år.

Tormod Torfæus giftet seg med 16 år eldre Anna Stangeland, og i alle kilder blir det sagt at de hadde et spesielt lykkelig ekteskap. 

Da han døde ble Torfæus gravlagt inne i koret i Avaldsnes kirke. Men under en oppussing av kirken på attenhundretallet ble graven flyttet ut på selve kirkegården. Men det var bare deler av levningene som ble lagt på kirkegården. Hodeskallen hans ble sendt til Bergen Museum, og man har så langt ikke greid å finne ut hvor den har blitt av.

Hva som var grunnen til at dette ble gjort vet jeg ikke. Kanskje hadde man et ønske om å forske på hodet til en så lærd mann.

Det er kanskje en av disse tingene som var riktige og logiske å gjøre i en datid, men som er vanskelig å forstå med nåtidens tankesett.

Jeg håper at folk i alle aldre kan finne glede ved å oppdage og lese Norges historie, og at det kan være med på å styrke historie- og kultur­interessen.

Økt kunnskap om vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørigheten til fellesskapet.

Jeg vil igjen takke Torfæus-stiftelsen for det fantastiske arbeidet dere har gjort, og jeg gleder meg til å lese dette praktverket!