Tale ved Forsvarets minnedag 3. november 2013

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Første søndag i november æres de som har mistet livet i Forsvarets tjeneste i og utenfor Norge med Forsvarets minnedag. Denne talen ble holdt av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ved minnemarkeringen på Akershus festning 3. november 2013.

*Sjekkes mot fremføring*

Deres Majestet,
Kjære pårørende!

Et eller annet sted, her og nå, i Norge eller i en operasjon ute, går en norsk soldat på vakt.

Et eller annet sted, i dag, sitter en mor, far, kjæreste, datter eller venn og uroer seg for sin kjære i uniform.

Og et eller annet sted, i dette øyeblikk, kjenner noen kun bunnløs sorg og et like bunnløst savn.  

Et slikt sted er her, akkurat nå, i Akershus slottskirke.       

Det er allehelgensdag. For mange handler denne dagen om å minnes våre kjære som er gått bort. På kirkegårdene tenner vi lys i høstmørket.  

Også her vil det tennes lys. Jeg er glad for at vi på en dag som dette kan samles i Akershus slottskirke.

Fra dette stedet kan vi se de lange linjer. I over 700 år har Akershus festning vært et symbol for vårt forsvar. Disse murene rommer sorg, krig og ufred. Og de rommer frigjøring, frihet og fred.

Forsvaret er billedgjøringen av alt dette. Det er vårt absolutte vern mot ufrihet og undertrykking.  

Forsvaret er den prisen vi betaler for å sikre vår selvstendighet og suverenitet. 

I dag går våre tanker til dem som har betalt den høyeste pris. Vi tenker på dere som har gjennomlevd den største smerte. Vi føler med dere som bærer på den største sorg. Vi minnes dem som har mistet sitt liv under tjeneste i Forsvaret.

Hans Majestet Kongens tilstedeværelse på denne minnedagen, og under denne gudstjenesten, markerer folkets og nasjonens medfølelse.

Som forsvarsminister kjenner jeg i en stund som dette på alvoret. Og jeg kjenner på sorgen.

Våre kvinner og menn i uniform har valgt å gjøre en innsats for å sikre vårt lands trygghet. I skarpe oppdrag og på øvelse. Hver dag, i all slags vær, risikerer noen eget liv og sikkerhet for at vi andre skal være trygge. De er våre soldater, de er vårt vern og vår trygghet. 

For en liten nasjon er ringvirkningene alltid store når vi mister en soldat. Mange har familie og venner som har tjenestegjort eller fortsatt tjenestegjør i Forsvaret. Vi merker så inderlig godt dette når døden inntreffer. Når våre soldater blir rammet, kjenner et samlet Norge på dette.   

Slik var det også den 15. mars i fjor. Fem flotte offiserer med fremtiden foran seg, ble revet bort i den tragiske flystyrten ved fjellet Kebnekaise.  Ulykken rammet Forsvaret, og særlig Luftforsvaret sterkt. 335-skvadronen på Gardermoen mistet fem nære og gode kolleger.  

Men mest av alt, rammet denne ulykken fem familier. Fem familier som ikke fikk sin kjære hjem igjen. Fem familier som brått og uventet fikk budskapet. Fem familier som alltid må leve med savn og sorg.

Jeg møtte dere første gang da bårene ankom Gardermoen 25. mai i fjor. Det var en sterk opplevelse. Jeg er glad for at vi i dag kan samles og minnes.    

Uvissheten om hva som faktisk gikk galt, har vært stor. Svarene har latt vente på seg. Det har vært nødvendig. For mindre enn to uker siden, fikk vi mange svar. Det er viktig for Forsvaret, og det er viktig for dere etterlatte.

Tomrommet og savnet blir likevel ikke mindre om vissheten blir større. I dag slår vi derfor ring om dere. Vi sørger med dere.

 «Døden er alltid nær oss», skriver Stein Mehren. Når vi blir eldre merker vi på dette.

Vi opplever at mennesker som står oss nær, en dag faller fra. Vi kjenner det dyrbare i livet, og vi erfarer hvor skjørt livet er.  Når døden inntreffer brått og uventet, er følelsene som et opprørt hav.

På en dag som dette tenker jeg derfor på alle etterlatte. Jeg tenker på dere som bærer det smertefulle tapet. Jeg tenker på de som skal lyse opp veien videre for barn som har mistet sin mor eller far. Jeg tenker på dem som snart går inn en ny julehøytid vel vitende om at ikke alt blir som før. 

Livet presser seg på. Barn som med forventningsfulle øyne gleder seg til jul er kanskje det sterkeste uttrykket for det. 

Åse-Marie Nesse sier det slik:

Ingen kan klare å tenke på
Døden hele tiden.
Livet trenger seg på med sitt
veldige nærvær

fyller lungene med luft
og hendene med daglige småting
skjønnheten lister seg inn
i sansene, fra alle kanter
med ufattelig sprengkraft.

På en dag som denne er sorgen og savnet likevel det som tar størst plass.

Det er derfor vi samles her i slottskirken på Forsvarets minnedag. Vi er her for å hedre og minne våre falne soldater.

Kjære pårørende, kjære veteraner, takk for at dere ville komme. Takk for at vi får være sammen med dere denne dagen.