Tale ved Musikkindustriens næringsråd

4. mars 2015

Kjære alle sammen

”Musikk gir universet sjel, sinnet vinger, rom for fantasien og sjarm til livet.”

Det sa Platon, en gang for rundt 2.400 år siden.

Alt stemmer fremdeles. Og dermed kan man ikke annet enn å glede seg over at Oslo de kommende dagene vil fylles av musikk.

Under årets by:Larm-festival vil vi kunne høre artister og musikere som vil prege norsk musikk i årene fremover. Men by:Larm har også en annen viktig oppgave.
Her møtes musikkbransjen til det som har blitt Norges og Nordens mest sentrale bransjearena.

Og med en samfunnsutvikling som har gjort nettverk og relasjoner til det viktigste verktøyet når en musikkarriere skal bygges, er slike møteplasser viktigere enn noen gang.

For de siste årene har rammevilkårene for norsk musikkbransje endret seg vesentlig. Både artister og apparatet rundt opplever at etablerte strukturer står for fall.

Digitalisering og strømmetjenester har endret måten man lytter til musikk, men også måten musikk produseres og distribueres. 

Inntekter fra konserter, eventer og andre spillejobber får stadig større betydning, og de utgjør nå halvparten av totalmarkedet.

Og det er aktørene som best klarer å bygge nettverk, nasjonalt og internasjonalt, og som har forståelse for ny teknologi, som er best rustet for den nye virkeligheten.

Navn som Aurora Aksnes og Emilie Nicolas verserer nå i den internasjonale musikkverden som de neste store fra Norge. Andre har gått opp stien før dem. Nico & Vinz, Kygo, Dimmu Borgir og flere andre har hatt stor internasjonal suksess.

Norsk musikk har i dag større selvtillit, og et mer profesjonelt apparat, enn noen gang.

Vi har en kompetent musikkbransje her i landet, som ser at nye utfordringer samtidig gir nye muligheter.

Aktører som Propeller Recordings, som blant andre har Highasakite i sin portefølje, er et godt eksempel på det. De utvikler og investerer i artistene og rettighetene, steg for steg, og bygger sin virksomhet basert på relasjoner og nettverk.

Og det at hele 14 av 21 Spellemannspriser, i år gikk til aktører som har avtaler med den uavhengige, digitale, distributøren Phonofile viser at det er flere som orienterer seg i samme retning.

Jeg tror andre bransjer kan lære av den omstillingsprosessen musikkfeltet har gjennomgått.

Men det er fremdeles utfordringer som vi må finne gode løsninger på.

I dag er inntektene i musikkbransjen mer fragmenterte, og dermed er også spørsmålet om rettigheter mer sentralt enn noen gang.

Frem til nå har mange internasjonale aktører utviklet, investert i, og kapitalisert på, norsk musikk.

Det er gledelig med internasjonal interesse for våre talenter, men når dette fører til at betydelige deler av inntektene går ut av landet, er det en høy pris å betale for den norske bransjen.

Derfor må vi spørre oss selv:

Hvordan skal norsk musikk hevde seg bedre i den stadig tøffere globale konkurransen? Hvordan skal vi sørge for at inntekter fra norsk musikk, går tilbake til bransjen og dermed bidrar til at det investeres i morgendagens talenter? Og ikke minst: Hvordan sørge for at også norske aktører investerer i norsk musikkbransje?

Musikkbransjen har gått sammen om et initiativ for å adressere disse utfordringene, gjennom etableringen av Musikkindustriens næringsråd.

Også vi i regjeringen vil bidra til gode rammevilkår for musikkbransjen, og for de øvrige bransjene i den kulturelle og kreative næringen.

Vi er avhengige av å samarbeide med offentlige aktører som Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge – men minst like viktig er samarbeidet med de respektive bransjene.

Sammen har vi en jobb å gjøre med å synliggjøre potensialet i og behovet for, økt investering i kulturell og kreativ virksomhet.

For tilgang på risikovillig kapital er essensiell for den videre utviklingen av musikkbransjen i Norge. Vi må få norske investorer til å se verdien av å investere i norsk musikk.

Ifølge Produktivitetskommisjonens første rapport skiller Norge seg fra andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye voksende bedrifter, til fordel for blant annet eiendom.

Dette vil Bergen kommune gjøre noe med, derfor har de tatt initiativ til å etablere et nasjonalt musikkinvesteringsfond, som en videreutvikling av det regionale fondet, Buzz.

Gjennom å løfte en regional satsing opp på et nasjonalt plan vil de legges til rette for et samspill mellom privat og offentlig kapital.

Dette vil vi bidra til å realisere! Derfor har Kulturdepartementet bevilget 500.000 kroner for å få på plass organisering og struktur for drift og fondsmidler.

Dette er et startpunkt, som jeg tror vil føre til økte investeringer i dagens musikkbransje, og dermed også i morgendagens helter.

I morgen er jeg invitert til å dele ut den kanskje aller gjeveste prisen under årets by:Larm, nemlig årets by:Larmer prisen, som er en del av Phonofile Nordic Music Prize.

by:Larmer har blitt delt ut i femten år og blir gitt til en person eller gruppering som over tid har vært med å utvikle den Norske musikkbransjen.

Prisen minner oss om noe veldig viktig - bak en hver stor artist, står det et enda større apparat!

Vi må legge til rette for begge, for å fortsette den positive utviklingen i norsk musikkbransje. Jeg ønsker dere lykke til med allmøtet og den videre bransjeutviklingen!