Tale ved redaktørforeningens høstmøte

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kulturdepartementet

Holdt 5. november 2013, Gardermoen

Holdt 5. november 2013, Gardermoen.

(Skriftlig versjon. Kan avvike fra talen som ble holdt.)

Kjære redaktører,

Takk for invitasjonen til redaktørforeningens høstmøte. Det er så kjekt å få komme her og møte dere såpass tidlig i min karriere som kulturminister.

Som dere vet har denne regjeringen stor respekt for medienes samfunnsrolle og demokratiske betydning. I plattformen sier vi at ”Regjeringen vil legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale.”

Vi er selvsagt også oppmerksom på den raske endringstakten og de store utfordringene som dere står overfor. Mitt ønske er å bidra til at dere kan møte disse utfordringene, på en offensiv og kraftfull måte.

Jeg er derfor glad for å se at ett av hovedtemaene for denne konferansen er innovasjon. Min ambisjon er at dette også skal være et hovedtema for regjeringens mediepolitikk. Vi må utvikle en ny mediepolitikk som legger til rette for nyskaping og innovasjon i bransjen.

Styreformann i Google, Eric Schmidt har sagt at:”Suksess dreier seg egentlig om å være klar for de gode mulighetene som dukker opp. Det er ikke å ha en detaljert plan for hva du skal gjøre. Du kan ikke planlegge innovasjon eller inspirasjon, men du kan være klar for den, og når du ser den, kan du hoppe på.”

Vi ønsker å gi bransjen rom og muligheter for å hoppe på de gode ideene når de dukker opp.

Dette er basert på en tro på at bransjen selv kan finne gode løsninger, forutsatt at de offentlige rammevilkårene åpner for det. Vi vil derfor legge vekt på forretningsmessig frihet, frihet til å prøve ut nye løsninger og til å finne en plass i en dramatisk endret medievirkelighet.

Hvordan skal vi gjøre dette? Vi skal særlig jobbe for tre ting:
gode og forutsigbare konkurransevilkår for norske mediebedrifter, likebehandling av plattformer og aktører og større avstand til, og uavhengighet fra, statlige myndigheter.

Dette betyr ikke at vi skal snu alt på hodet. Den britiske forfatteren og kunstsamleren C.C. Colton har sagt at: "Vi bør ikke være overivrige i å oppfordre til innovasjon, for et gammelt system vil alltid ha to fordeler foran et nytt, det er etablert og det er forstått.” Vi skal derfor både tenke oss om og lytte til råd fra dere som kjenner bransjen fra innsiden.

Generelt vil jeg legge stor vekt på å modernisere virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av medier og teknologiske plattformer. Det pågår allerede arbeid i denne retningen på flere områder. Her er vi enige med den forrige regjeringen om målet, så mye av dette arbeidet vil bli videreført. Når det gjelder de konkrete virkemidlene og hvordan de skal innrettes, vil vi nok likevel komme til andre konklusjoner på en del områder.

For eksempel er vi enig om at pressestøtten må gjøres plattformnøytral. Dagens papirstøtteordninger er direkte skadelige for innovasjon og utvikling av elektroniske tjenester i bransjen. Dette gjelder både den direkte og den indirekte støtten. I praksis betaler staten i dag pressen for å holde seg på papir. På den måten motvirker myndighetene den naturlige utviklingen i bransjen. Dette er ikke framtidsrettet.

Vi satser nå på å få satt i verk en ny plattformnøytral produksjonsstøtteordning med virkning fra og med 2014.

Pressestøtten har bidratt til å opprettholde et avismangfold i Norge. Dette mangfoldet kan vi være stolte av. Og et mangfold av aviser har en samfunnsmessig verdi som tilsier at vi fortsatt skal ha støtteordninger for denne bransjen. Regjeringen har derfor ikke noe prinsipielt mot mediestøtte. Men vi har en ambisjon om å se på omfanget og innretningen av støtten.

Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Selv om vi har lange tradisjoner for å leve med en statssubsidiert kritisk presse i Norge, vil jeg mene at stor avhengighet av statsstøtte vil virke konserverende. I en dynamisk og tilpasningsdyktig bransje må utviklingen styres av aktørene selv – ikke av statlige virkemidlers innretning.

Vi har derfor sagt at vi ønsker å redusere nivået på pressestøtten. Vi har tro på at innføringen av en plattformnøytral støtte vil gi mediebransjen bedre vilkår for innovasjon og fornyelse, og at dette vil redusere støttebehovet. Vi vil også se på behovet for endringer i innretningen og utformingen av tilskuddsordningen som kan sikre at pengene går dit behovet er størst. Målet må være å få mest mulig mediemangfold ut av hver statlige støttekrone.

Det andre elementet i mediestøtten er momsen. Vi kommer til å innføre lavmoms på elektroniske medier. Dette er en viktig sak for regjeringen og vi vil holde et høyt tempo. Jeg har allerede tatt nødvendige steg for å få avklart dette så raskt som mulig i regjeringen. Så vil nok en lav momssats for elektroniske medier måtte avklares med ESA, i likhet med de andre delene av mediestøtten. Men der Stoltenberg-regjeringen viste til EØS-avtalen og momsdirektivet som begrunnelse for å ikke gjøre noe, vil jeg i samarbeid med Europaministeren gå i dialog med ESA om dette.

Jeg tror det er handlingsrom innenfor EØS-avtalen for denne type ordninger, og dette skal vi nå sjekke ut. Poenget er: Vi ønsker ikke et system der statlige virkemidler styrer hvilken distribusjonskanal som avisene skal velge å formidle sitt innhold gjennom. Virkemidlene må være nøytrale. Papir og nett er i praksis ofte ulike publiseringsplattformer for tilnærmet samme redaksjonelle innhold. Det gir da liten mening å forskjellsbehandle disse i avgiftssystemet. Ulike momssatser motvirker innovasjon ved at det reduserer insentivet til å satse på utvikling av elektroniske tjenester. Samtidig ser vi jo utfordringer med at innføring av en lik lav momssats vil få betydelige konsekvenser for en bransje der de store brukerinntektene fortsatt stammer fra papiravisene. 

Selv om de økonomiske rammebetingelsene ofte får mest oppmerksomhet, er gode rettslige rammebetingelser en like viktig forutsetning for en velfungerende mediesektor.

Det er nå to og et halvt år siden Medieansvarsutvalget la fram sin utredning om ansvarssystemet på medieområdet, men bransjen venter fremdeles på en avklaring. Og vi har fortsatt en bestemmelse om redaktøransvar som er begrenset til ”blader”, ”tidsskrifter” og ”kringkastingssendinger”.

Her, som på andre områder, ønsker vi å legge til rette for modernisering og likebehandling av plattformer. Hvordan vi helt konkret skal oppnå dette må jeg få komme tilbake til, men dette er et arbeid som jeg vil prioritere høyt i tiden framover.  

En annen ting vi skal se på er medieeierskapsloven. Vi støtter alle lovens formål om ytringsfrihet og mediemangfold. Spørsmålet er om loven, slik den lyder og praktiseres i dag, er den beste måten å oppnå målet på. Vi tror ikke det.

Vi mener at det er mye å vinne på å overføre tilsynet med eierkonsentrasjon på medieområdet til et sterkt og profesjonelt fagmiljø som allerede forvalter liknende lovgivning, nemlig Konkurransetilsynet. Selv om konkurranseloven og medieeierskapsloven har ulike formål, er det i dag betydelig overlapp mellom de to tilsynenes vurderinger av oppkjøp og sammenslåinger. Dette kan illustreres med at A-pressens oppkjøp av Edda media ble behandlet av både Medietilsynet og Konkurransetilsynet, med mer eller mindre tilsvarende utfall. 

Jeg vil nå sette i gang en vurdering av dette, i dialog med bl.a. konkurransemyndighetene.

Avslutningsvis vil jeg kjapp tur innom NRK. NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner, nyhetsprodusenter og et sentralt fora for samfunnsdebatt. Dette er verdier vi skal ta godt vare på.

Samtidig forvalter NRK store fellesskapsressurser gjennom TV-lisensen. Vi ønsker derfor å se på både hvordan NRK finansieres og hvordan ressursene blir brukt. 

Vi har også varslet en vurdering av hvordan det lisensfinansierte NRK påvirker konkurransen i mediemarkedet for øvrig. I et mediemarked som er mye mer dynamisk og konkurransepreget enn før vil det ikke alltid være opplagt hvor grensene for NRKs oppdrag bør gå. Den krevende omstillingen og de økonomiske innstramningene som mediebransjen har vært gjennom de siste årene, har gjort det tydeligere enn før at NRKs markedsposisjon kan være en utfordring. Vi må sikre at NRKs tilbud ikke i unødig grad motvirker innovasjon i den kommersielle delen av sektoren. Jeg er derfor glad for signalene fra NRK-ledelsen om at det er et ønske om å fokusere på kjerneoppgavene nå framover. Og jeg vil nok også være så ærlig å si at: Dersom det hadde vært min oppgave å legge saken om trafikkportalen fram for Kongen, er det ikke sikkert at mitt råd ville vært å godkjenne prosjektet.    

Regjeringen ønsker et rikt og mangfoldig privat produksjonsmiljø i Norge. Her har vi sett store og positive endringer de siste årene. Dette er en utvikling som vi ønsker å støtte opp om og styrke. Vi har derfor sagt at vi vil øke andelen eksterne produksjoner i NRK. 

I regjeringsplattformen er det varslet en ”stortingsmelding om NRK-lisens og alternative betalingsordninger”. Arbeidet med å legge fram en større kringkastingsmelding med en gjennomgang av feltet på bredt grunnlag, inkludert NRKs plass i det framtidige mediebildet, settes i gang snarest.

Den forrige kringkastingsmeldingen ble lagt fram i 2007, temmelig nøyaktig fire måneder etter at Steve Jobs presenterte den aller første iPhonen på Macworld Conference & Expo i San Fransisco. Dette gir et perspektiv på hvor raskt endringene skjer på dette feltet, og viser etter min mening at det er på høy tid med en ny gjennomgang.

Oppsummerende vil regjeringen ønsker en mangfoldig mediebransje og sikter mot maktspredning og innovasjon gjennom å arbeide for følgende:

- At støtteordningene i seg selv ikke står i veien for innovasjon, gjennom å gå inn for plattformnøytral produksjonsstøtte
- En felles lav momssats for papir- og elektroniske aviser
- En grundig gjennomgang av NRKs rolle og konkurransesituasjon

Alt dette vil med tiden gi oss en friere og mer selvstendig presse og helt til slutt il jeg gjerne låne ordene til den franske filosofen Albert Camus:

”En fri presse kan være både dårlig og god. Men en presse uten frihet, den kan bare være dårlig”.

Takk for oppmerksomheten.