Tale ved Stiftelseskonferansen 2015

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kulturdepartementet

Holdt 21. april 2014 i Førde

Henry Ford sa at ”det viktigste formålet med penger, er ikke å tjene mer penger. Det er å tjene penger for å gjøre verden bedre.”

Dette kan nok dere som sitter her i dag skrive under på.
I Norge er det rundt 7500 stiftelser.
Dere deler årlig ut 3 milliarder kroner til gode formål.
Og dere organiserer og driver institusjoner som er hjørnesteiner i det norske samfunnet.

I tillegg kommer verdien av alle dugnadstimene og all kunnskapsformidlingen dere står for.
Norge ville med andre ord sett ganske annerledes ut uten dere.

Derfor er jeg glad for å se statistikk som viser at bidragene fra private investorer blir større og større.
Dette er en internasjonal trend som vi også ser i Norge.
Private bidrar mer og mer til å løse sosiale problemer, helseutfordringer og arbeidsledighet.
Og de bidrar ikke bare med kapital, men også med entreprenørskap, innovasjon og kompetanse.

Dette samspillet mellom stiftelser og sivilsamfunnet har stor betydning i arbeidet for å skape et bedre samfunn.
Stiftelser er uavhengige av både stat og marked.
Derfor kan dere spille en helt særegen rolle i samfunnet.

Jeg tror denne rollen bare blir større og viktigere med tiden.
Derfor er det et mål for regjeringen å gjøre hverdagen så enkel som mulig for dere. 
Vi ønsker å skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ.
Og vi ønsker å bidra til en sterkere kultur for fond og stiftelser i Norge.
Målet vårt er å spre makten på flere villige hender og flere kloke hoder.
Derfor vil vi arbeide for at norske stiftelser har gode rammebetingelser.

Jeg ser blant annet betydningen av stiftelser i søknadsbunken til kulturdepartementets gaveforsterkningsordning.
Gaveforsterkning forsterker jo stiftelsenes egne initiativer på en veldig god måte, ved å legge på 25 prosent av gaven.

2014 var et prøveår for gaveforsterkningsordninga på museumsområdet.
Den ble en stor suksess og har inspirert til økt privat finansiering.
Museer over hele Norge realiserer nå et stort mangfold av prosjekter i samarbeid med private givere.

Det var med andre ord god grunn til å utvide ordningen.
Derfor tredoblet vi den i budsjettet for i år, fra 10 til 30 millioner.
Og vi utvidet den til å gjelde flere museer og flere formål.

Nå gjelder ordninga alle museer som oppfyller kriteriene til å innlemmes i Kulturrådets museumsstatistikk.
Og ordninga omfatter alle tiltak som har til hensikt å styrke museets virksomhet i tråd med museets formål og planer.

Siden stiftelsene ikke har eiere eller medlemmer, er det viktig at det føres et effektivt tilsyn. 
Trenden er at det blir flere store og færre små stiftelser.
Antall stiftelser med egenkapital på over én milliard har økt.
Dette er bare positivt, fordi det betyr at flere får stiftelsenes bistand.

Men når kapitalen øker, blir godt tilsyn enda viktigere.
Et godt tilsyn skaper dessuten sterk tillit.
Vi ser også at tilsyns- og klagesakene blir flere og mer omfattende.
Da må vi sikre en så effektiv, uavhengig og kompetent saksbehandling som mulig.
Derfor har vi nå bestemt oss for å opprette en egen klagenemnd fra 1. juli i år.

I tillegg til denne nemnden, er det også viktig at vi vurderer løpende om regelverket er godt nok.
Reglene skal til enhver tid gi gode rammevilkår for norske stiftelser.
Derfor har vi spurt Stiftelsestilsynet om å finne såkalte tidstyver.
Tilsynet har blant annet pekt på at det er behov for en revisjon av stiftelsesloven.
Det vil vi gjøre en vurdering av i tiden som kommer.

Vi mottar gjerne flere innspill fra stiftelsene selv på om dagens regelverk fungerer hensiktsmessig.
Vi trenger så god kunnskap som mulig om hva stiftelsene mener.
Denne debatten og denne konferansen bidrar til dette.

Til slutt vil jeg takke dere alle for den innsatsen dere legger ned.
Dere er med på å gjøre det norske samfunnet bedre.
Jeg ønsker dere en god konferanse.