Statssekretær Skogens innledning på møte i WTO-utvalget om Tisa-forhandlingene

Statssekretær Tone Skogens innlegg på møte i WTO-utvalget 13. mai 2016.

Velkommen, og takk for sist til dere som var tilstede på det forrige WTO-utvalgsmøtet. Siden sist har det vært et forhandlingsmøte og Norge har lagt frem et revidert tilbud.

La meg begynne med å informere dere om status i forhandlingene. Siste runde var fra 10.- 15. april og neste runde er fra 26. mai til 3. juni.

Det har nok en gang vært god fremdrift i forhandlingene siden forrige gang vi hadde et WTO-utvalgsmøte om Tisa. 2016 har vist et bedre forhandlingstempo enn det man oppnådde siste halvpart av 2015. Partene har vist at de er villig til å jobbe hardt for å finne gode kompromisser.

Forrige runde fokuserte på finansielle tjenester, personbevegelser, veitransport, lufttransport, skipsfart, energirelaterte tjenester, telekomtjenester, lokaliseringsbestemmelser og e-handel. Fra norsk side var det spesielt positivt at både skipsfartstjenester og energirelaterte tjenester var på agendaen. På skipsfart kom man videre med å bli enige om flere enkeltbestemmelser. På energirelaterte tjenester noterte vi oss at flere parter ønsker å støtte det norsk-islandske initiativet. Gruppen av parter som støtter er fremdeles for liten og vi arbeider for å få flere med.

Det var også forhandlinger om markedsadgang i forrige runde og de kommer til å bli intensivert fremover.

Institusjonelle bestemmelser blir et viktig tema neste forhandlingsrunde, som starter om to uker. Disse bestemmelsene handler f.eks. om hvordan man løser tvister mellom partene og fremtidig tilslutning av nye medlemmer. Bestemmelsene er derfor viktige for å få en velfungerende avtale. Hvordan disse utformes vil også ha betydning for hvordan avtalen forhåpentligvis etter hvert skal kunne bli en del av WTOs avtaleverk.

Norges reviderte tilbud

Jeg nevnte innledningsvis at Norge har levert et revidert tilbud. Før jeg sier noe om vårt reviderte tilbud er det viktig å minne om vårt utgangspunkt i forhandlingene.

Norge har et relativt åpent tjenestemarked med liten grad av forskjellsbehandling. Dette har vi i stor grad allerede bundet i Gats (General Agreement on Trade in Services).

Siden Gats trådte i kraft for over 20 år siden har det skjedd en betydelig ekspansjon i den internasjonale handelen med tjenester. Det har også skjedd betydelig markedsåpning i andre land. Dette gjør det mulig for dem å binde likebehandling på et nivå som er nærmere det vi allerede har gjort i Gats.

Tisa er vår mulighet til å få flere land med på å binde likebehandling på et høyere nivå. Resultatet vil dermed innebære at landene er nærmere Norges åpenhetsnivå for tjenester.

Første runde med tilbud ble lagt frem i november 2013. I februar i år ble partene enige om at reviderte tilbud skulle leveres innen 6. mai. Neste forhandlingsrunde vil alle tilbudene gjennomgås i plenum. Norge har vært tydelige på at vi forventer at parter som har levert dårlige åpningstilbud levere bedre tilbud. Å oppnå gode resultater for markedsadgang er naturligvis viktig.

Vi har nå mottatt nesten alle reviderte tilbud. Disse vil vi evaluere nøye for å se om vi har fått gjennomslag på kravene vi har stilt. Når det er sagt, - allerede med åpningstilbudene vet vi at Tisa vil binde markedsadgang på et betydelig høyere nivå enn Gats-forpliktelsene.

Norges åpningstilbud er etter vår vurdering blant de mest ambisiøse som er avgitt i forhandlingene, og det ligger tett opp til ambisjonen om å gi «beste handelsavtale».

Gjennom forhandlingene har vi mottatt krav blant annet på audiovisuelle tjenester, advokattjenester, forskning, private utdanningstjenester og tjenesteyteres midlertidige opphold.

Kravene omfattet også at land påpekte av uklarheter og noen anmodninger om å tydeliggjøre det reelle behovet for å ta reservasjoner mot frys og skralle.

Det reviderte tilbudet inneholder endringer som bedre reflekterer listeføringsmetoden som er tatt i bruk i Tisa. Vi har for eksempel fjernet innhold som har blitt gjort overflødig ved at bestemmelser er tatt inn i avtaletekstene, og vi har lagt til noen klargjøringer.

Vi har gjort endringer i ordlyden på offentlige tjenester. Den nye ordlyden ivaretar norske interesser fullt ut, men er samtidig mer gjenkjennelig for andre parter. Offentlige tjenester er unntatt og skal forbli unntatt gjennom forhandlingene.

Tilbudet har blitt offentliggjort på regjeringen.no. Der vil dere også finne en forside til tilbudet som forklarer de viktigste endringene.

Veien videre

Forhandlingene er langt fra ferdige og det er en vei å gå fra reviderte tilbud til endelige tilbud som etter planen skal legges frem i høst.

Fremover kan det kan forventes at vi vil få press på å imøtekomme alle krav vi har fått, og det kan ikke utelukkes at vi vil motta flere krav. Vi har en godt samarbeid med alle berørte departementer for å identifisere mulig forhandlingskapital fra norsk side.

For å sikre et godt forhandlingsresultat skal Tisa-ministrene møtes i Paris i begynnelsen av juni for å drøfte de reviderte tilbudene. Vi er positive til å løfte forhandlingene til politisk nivå. Vi håper politisk involvering vil gjøre at Tisa partene nærmer seg det norske nivået på åpenhet i tjenestemarkedet.

Det er ikke mulig å si om Tisa vil bli ferdig i år, men vår vurdering er at det er mulig. Etter dialogen på politisk nivå og de to kommende forhandlingsrundene blir det trolig lettere å se hvor langt unna eller nærme man er mål på selve markedsadgangsforhandlingene.

Det er en ambisjon å avslutte tekstforhandlingene på de sentrale forhandlingsområdene før sommeren. De to neste forhandlingsrundene blir ekstra lange for å sikre nok tid til å finne gode løsninger. Selv om det gjenstår mye arbeid, gir de siste rundenes kompromissvilje grunn til optimisme.

Som jeg påpekte forrige gang; for Norge vil det være positivt om forhandlingene kan sluttføres i år, men - vi ønsker ikke at tidsfrister skal gå på bekostning av ambisjonsnivået i avtalen.

Åpenhet

Vi inviterer til disse WTO-utvalgsmøtene fordi vi etterstreber åpenhet om Tisa-forhandlingene. Siden åpenhet er et av temaene som vi får flest spørsmål om, har vi skrevet en egen artikkel på regjeringen.no så kan alle finne informasjon om hvordan vi jobber for å være så åpne som mulig om disse forhandlingene.

Innlegg og referater fra disse WTO-utvalgsmøtene blir lagt ut på regjeringen.no. Vi hadde satt stor pris på om dere bidro til å videreformidle den informasjonen som ligger på våre nettsider til deres medlemmer som er interesserte i Tisa.

Avslutning

La meg avslutte med å si at regjeringen mener at å forplikte seg til å følge regler er positivt og nødvendig, og spesielt viktig i den omstillingen vi ser i norsk økonomi.

Gjennom Tisa forplikter vi oss, blant annet, til det generelle prinsippet om likebehandling av Tisa-partnere. Vi forplikter også til å følge regler om for eksempel åpenhet i enkelte beslutningsprosesser – i praksis god forvaltningsskikk.

Vi forplikter oss slik vi vil at alle andre skal forplikte seg. Det gjør vi fordi vi mener det er positivt at Norge og andre land blir enige om felles kjøreregler for internasjonal tjenestehandel. For hva er alternativet til mer regelbasert handel? Mindre regler? Ingen regler? Jeg spør, fordi jeg tror ikke det er gode alternativer. For små land, som Norge, er handelsregler en viktig betingelse for å kunne konkurrere på det internasjonale markedet.

Tisa vil være et viktig bidrag i arbeidet for å bedre rammevilkårene for norske bedrifter. Våre eksportbedrifter trenger økt forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår med sine fremste konkurrenter, det er særlig viktig i den utfordrende økonomiske situasjonen vi nå står ovenfor.

Jeg ser frem til å høre deres innspill og spørsmål.