Statsråd Asheim sin tale ved presentasjonen av stortingsmeldingen Lære hele livet

(Sjekkes mot fremføring)

Kjære alle sammen.

Som statsministeren sa er det dramatiske tider om dagen. Næringslivet har store utfordringer, særlig handelsstanden, reiselivet og industrien. Det er vanskelige tider for mange.

Særlig for dem som er permitterte eller har mistet jobben, for de som driver bedrifter og som frykter for livsverket sitt, og for ungdom og nyutdannede på vei ut i arbeidslivet. Mange er bekymret for fremtiden sin.

Nettopp i denne situasjonen deler jeg statsministerens oppfatning av at denne meldingen har stor verdi. I en krise er det enda viktigere å bevare og utvikle befolkningens kompetanse.

Det er god samfunnsøkonomi å bruke denne krisen til å ruste folk bedre for arbeidslivet etter at koronapandemien er over. Samtidig er det nødvendig politikk for at Norge skal gjennom den langsiktige omstillingen av Norge, helt uavhengig av den krisen vi nå står midt i.

Fra tidligere vet vi at teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet fører til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap og kompetanse. Som i alle endringstider, også den vi står i nå, så oppstår nye arbeidsoppgaver. Kriser tvinger frem nye løsninger.

Bare se på oss nå. Over natten har nærmest Norge bli heldigitalisert. Lærere jobber på spreng for å gi elever nettundervisning, forelesere det samme. Hjemmekontor landet over har tvunget oss inn i nettbaserte morgenmøter og fredagsquizer.

Og selv om dette er uvant for mange, virker det som det går fint for de fleste. Vi har en fantastisk evne til å omstille oss når vi må.

Nye oppgaver  kan oppstå raskt, slik de gjør nå - og de vil ofte kreve ny kompetanse. Dette er noe av bakgrunnen for at vi legger frem denne meldingen.

Jeg skal gå litt mer inn i detaljene enn det statsministeren gjorde. Men for å gjenta målet for meldingen:

  1. Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv
  2. Vi skal tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

***

Vi skal gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, stasjonsvogn og jobb.

Økonomisk støtte til studier er statens viktigste virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av alder.

For personer som er i full jobb kan tap av inntekt i en periode med videre utdanning gjøre at mange ikke har råd.

Allerede i statsbudsjettet for 2020 har vi gjort Lånekassen mer fleksibel, slik at det  blir lettere for voksne å studere med hjelp fra Lånekassen.

  • Du trenger ikke lenger å studere minst 50 prosent for å kvalifisere til støtte.
  • Du kan få tilleggslån til livsopphold.
  • Det blir gunstigere å ta opp lån for deg over 45. år

Vi etablerer en varig struktur for Kompetanseprogrammet. Kort fortalt er Kompetanseprogrammet et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt kunne prøve ut tiltak.

Det er innenfor dette programmet bransjeprogrammene ligger, hvor vi samarbeider med partene i arbeidslivet for å få flere innenfor visse bransjer til å delta i kompetanseutvikling. Til nå har vi bransjeprogrammer innen:

  • Kommunal helse- og omsorgssektor
  • Industri- og byggenæringen

Som et svar på den akutte økonomiske krisen kom det i starten av april en kompetansepakke på totalt 190 millioner kroner.

Et av tiltakene i kompetansepakken er en oppskalering av branjeprogrammene.

Nå skal vi utvide med seks nye bransjer:

  1. Varehandelen
  2. Reiselivsnæringen
  3. Frisørnæringen
  4. Mat- og drikkevareindustrien
  5. Anleggsbransjen
  6. Elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen

Ideene om enkelte av de nye bransjeprogrammene kom til etter at koronakrisen rammet oss.
Selv om koronakrisen rammer alle bedrifter, er reiselivet en av de næringene som nå mister grunnlaget for sin virksomhet. Dette er et godt eksempel på at vi trenger fleksible ordninger som kan fange opp nye behov raskt.

Alle disse nye bransjeprogrammene skal komme raskt i gang og tanken er at de som er permitterte og ledige innenfor bransjene også skal kunne delta. I tillegg vil vi forsterke bransjeprogrammet for industrien slik at også de mange ledige i industrien kan få tilgang til opplæring.

***

Vi må åpne utdanningssystemet vårt for deg og meg.  

Vi har en fantastisk høyere utdanningssektor i Norge med både fagskoler, universiteter og høyskoler. Men de er for lite tilgjengelige for deg og meg.

Det er ikke mange som var ferdig med sin cand.mag. i 1986, Erna, som har vært mye inn og ut dørene på universitetet eller høyskolen siden den gang.

For at hver enkelt av oss skal kunne lære hele livet må det finnes tilbud som lar seg kombinere med det et voksenliv ofte innebærer: tidkrevende jobb, boliglån og familie.

For å få det til er vi helt avhengige av å rigge oss litt om, på flere måter.

Fagskolesektoren spiller en viktig rolle i kompetansepolitikken. Gjennom å tilby korte, yrkesretta utdanning svarer de allerede godt på næringslivets behov.

Men vi har sett at det er noen begrensninger i lovverket for å få utnyttet kompetansen til fagskolene enda litt mer. Vi kommer derfor til å foreslå å fjerne begrensningen i minstelengden på fagskoleutdanning.

Det betyr at fagskolene vil kunne lage utdanninger som varer kortere enn et halvt år. Det tror vi senker terskelen for å starte en utdanning for folk som har hektiske liv, og ikke nødvendigvis kan forplikte seg til et langt utdanningsløp.  

Vi kommer også til å legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som langsiktig ambisjon å øke kapasiteten.

Universitetene og høyskolene må også i større grad nå enn før, svare på bedrifter og menneskers behov for kompetansepåfyll.

Flere universiteter og høyskoler har satset på livslang læring de siste årene. Det er veldig bra. Men det er likevel mye som tyder på at det er behov for større ambisjoner og større innsats.

Før jeg går over på regjeringens tiltak, vil jeg gi en tydelig forventning jeg har til universitetene og høyskolene:

  • Dere må bruke handlingsrommet deres til å tilby fleksible videreutdanningstilbud.

Jeg ser samtidig at det er en utfordring å både gi et godt tilbud til de unge studentene, samtidig som mange voksne har behov for å  vende tilbake til høyere utdanning underveis i karrieren.

Den utfordringen blir ikke mindre fremover. Erfaringen fra tidligere kriser viser at flere ønsker å utdanne seg når tidene er dårlige.

Alle svarene på den store utfordringen er ikke å finne i denne meldingen alene. Dette er noe regjeringen vil jobbe videre med.

I denne meldingen varsler vi at vi vil:

  1. Vurdere behovet for justeringer av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler slik at det bidrar til flere fleksible videreutdanningstilbud
  2. Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet gjennom Diku.
  3. Gjennomgå regelverket for egenbetaling.

Jeg vil benytte anledningen til å kort si noe om den siste. La en ting være klinkende klart: gratisprinsippet for de ordinære utdanningene skal ligge fast. Dette prinsippet har en helt sentral og viktig funksjon i det norske samfunnet. Det sikrer oss alle like muligheter til å kunne ta høyere utdanning.

Denne gjennomgangen er ikke et forsøk på å snikinnføre skolepenger, som for øvrig alle regjeringspartiene er sterkt imot. Gjennomgangen handler om å vurdere behovet for endringer i dagens unntaksbestemmelser for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.

***

Det må bli lettere å matche tilbud og etterspørsel

For at kompetansepolitikken skal fungere både i det store og i det små må det være enklere å finne informasjon om hva som finnes av tilbud og muligheter der ute. Både for enkeltpersoner, men også for bedrifter.

I dag finnes det ikke en kilde som gir oversiktlig informasjon til deg og dere som er på jakt etter kurs eller videreutdanning. Det finnes heller ikke oversikt for fagskolene, universitetene og høyskolene på hva du og dere etterspør.  

Derfor kommer regjeringen til å ta initiativ til at det utvikles en digital kompetanseplattform. Den skal kort og godt:

  • Gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger
  • Gjøre det enklere for arbeidsgivere og arbeidstakere å finne relevante tilbud

Som statsministeren var inne på i sitt innlegg så har fylkeskommunen en viktig rolle i den regionale kompetansepolitikken. Det er de som kjenner sine behov aller best. Derfor vil vi blant annet:

  • Fortsette å styrke fylkeskommunenes kompetansepolitiske ansvar
  • Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for deg og meg

***

Avslutningsvis vil jeg trekke frem partene i arbeidslivet. For at vi skal lykkes med kompetansereformen er vi avhengig av å ha arbeidslivet med på laget. Derfor varsler regjeringen en ny og forsterket innsats for et fremtidsrettet trepartssamarbeid. 


Og helt til slutt: Vi må gå bort fra et system hvor vi først studerer for så å jobbe, og over til et system hvor vi utdanner oss litt gjennom hele livet.

Takk for oppmerksomheten.