Tale ved Sametingets møte

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Tale ved Sametingets møte

Tale ved Sametingets møte i Karasjok den 21.november 1995

Ærede Sametingspresident, ærede representanter !

Det er med stor glede jeg er til stede her i dag på Sametingets samling i Karasjok.

Regjeringen understreket i Stortingsmelding nr. 52 (1992-93) at den vil fortsette utviklingen av Sametingets beslutnings- og forvaltningsmyndighet. Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å legge forholdene til rette for at Sametinget i størst mulig utstrekning skal settes i stand til å forvalte de myndighetsoppgaver Sametinget selv og Stortinget og Regjeringen finner naturlig. På bakgrunn av dette ble det i 1994 nedsatt en arbeidsgruppe for å avklare de konstitusjonelle og forvaltningsmessige spørsmål som knytter seg til en overgang til større budsjettmessig frihet for Sametinget. Det ble også tatt sikte på å avklare konsekvensene i forhold til stillingshjemmelsystemet og tjenestemennenes status i forhold til tjenestemannsloven.

En overgang til større budsjettmessig frihet for Sametinget vil bli tatt opp til vurdering i budsjettforslaget for 1997. Det kan være aktuelt å overføre hele bevilgningen over kapittel 540 Sametinget på én 50-post. Ved å samle bevilgningen i én post, vil det være opp til Sametinget selv å foreta den nærmere fordeling til de enkelte tiltak. De problemer som ved en slik rammebudsjettering vil knytte seg til de ansattes status som statstjenestemenn, vil bli søkt løst i den revisjon av sameloven som departementet vil fremme i løpet av 1996.

Sametingets budsjett har hatt en svært positivt utvikling ettersom tilskuddsordninger er overført fra departementene og tinget har fått utvidet sitt ansvarsområde. Avsetninger til Samisk utviklingsfond har siden 1990 økt fra 8,2 millioner kroner til 16,9 millioner kroner i 1995. Den største økningen i Sametingets budsjett har likevel skjedd på driftspostene, som er økt fra 9 millioner kroner i 1990 til 22,1 millioner kroner i 1995. For 1996 er forslaget på driftspostene 24,2 millioner kroner. Økningen i antall stillinger fra 7 i 1990 til 36 i 1995 er i det vesentligste begrunnet med Sametingets overtakelse av forvaltningsoppgaver som tidligere tilla ulike departementer.

Den positive utviklingen ser ut til å ville kunne fortsette. For 1996 foreslår Regjeringen bevilget ialt 78,2 millioner kroner til Sametinget. Dette er 3,6 millioner mer enn i 1995 - en økning på 4,9 prosent. At departementet kan presentere et såpass godt budsjettforslag for 1996, skyldes ikke minst Sametingets egne klare prioriteringer. Et problemnotat fra Sametinget der tinget selv prioriterer og argumenterer for sine behov, gir et godt grunnlag for departementet i sitt arbeid med budsjettet. Med en overgang til rammebudsjettering vil det bli langt viktigere enn tidligere at Sametinget selv angir klare strategier og mål for sin virksomhet.

Prøveprosjektet for næringskombinasjoner har sitt siste prosjektår i 1995. Sametinget har bedt om at denne støtteordningen blirvidereført som en permanent ordning innen Samisk utviklingsfond. Regjeringen har fulgt dette opp og foreslår at midlene som var avsatt til næringskombinasjonsprosjektet i 1995 videreføres innenfor Samisk utviklingsfonds ordinære virksomhet i 1996. Det er Regjeringens syn at det tradisjonelle samiske næringsliv er av vesentlig betydning for opprettholdelsen av samisk kultur. Samisk utviklingsfond er i denne sammenhengen et godt redskap, fordi det i rimelig grad er istand til å ivareta målsetningene når det gjelder å bevare bosetningsmønster og bidra til utvikling av det lokale næringsliv i de samiske bosetningsområdene.

Sametinget har mottatt henvendelser fra flere kystkommuner i Finnmark og Troms som søker innlemmelse i Samisk utviklingsfonds virkeområde. En utvidelse av fondets virkeområde vil fra min og Regjeringens side måtte vurderes i forhold til de samlede virkemidler som stilles til disposisjon for den statlige region- og distriktspolitikken.

Det forventes at Sametinget som samenes representative organ skal være med på å ta et aktivt ansvar for utviklingen av næringsliv og livsvilkår i de områder hvor samene bor. Sametinget er i denne sammenheng, på samme måte som alle andre politiske organer i dette land, nødt til å akseptere at Regjering og Storting har et overordnet ansvar for de økonomiske rammer som kan stilles til rådighet.

Sametingets valgte representanter og administrasjon forventes å skulle ha kunnskap om folk, næringsliv og ressurser i områder hvor samene bor. Dette gjelder i særdeleshet i de områdene hvor samene er i flertall eller utgjør en betydelig del av befolkningen.

Sametingets største og mest effektive bidrag i denne sammenheng vil derfor kunne oppnås ved at denne kunnskap settes i et organisert system slik at kunnskapen kan anvendes i forhold til de øvrige offentlige rammebetingelser som stilles til rådighet i landsdelen.

Regjeringens forslag til endringer i reindriftsloven ligger nå til behandling i Stortinget. Regjeringen har lagt særlig stor vekt på at Sametinget nå må få en sterk representasjon i reindriftens styringsorganer, slik at forvaltningen av denne viktige samiske næringen også kan foregå ut fra et samlet samepolitisk perspektiv. Videre har Regjeringen, som Sametinget, ansett det nødvendig at loven endres slik at den samiske reindrift får avklart rettighetene innenfor de nåværende driftsområdene. Som tredje hovedmål tar lovendringen sikte på å sikre en bærekraftig utvikling med en stabil og forsvarlig utnytting av beitene.

Jeg er glad for at innstillingen fra Stortingets næringskomité gir håp om at Stortinget vil slutte seg til forslagene.

Sametinget gjør seg gjeldende på stadig flere områder, og trekkes med i nye sammenhenger også over landegrensene. Dette er naturlig og nødvendig, og jeg er glad for at Sametinget utvikler et tett og godt samarbeid med de samiske folkevalgte organ i Sverige og Finland. Alle tre land har anerkjent samene som ett folk og er positive til samarbeid over grensene. Viktige eksempler er deltagelse i Barentsregion-arbeidet, observatørstatus i Nordisk Råd, og deltakelse i arktisk samarbeid på flere plan.

Fra Regjeringens side ønsker vi å bidra til bedre rettslig harmonisering og mer effektiv tilrettelegging for samisk kultur og samfunnsliv gjennom det arbeid som er startet med sikte på en nordisk samekonvensjon, og som skal foregå i nær kontakt med

Sametinget. Dette arbeidet kan bli vanskelig og tidkrevende. Når våre naboland nå vurderer muligheten for å slutte seg til ILO-konvensjonen om urbefolkninger, så gir det håp om at veien til en nordisk samekonvensjon kan bli lettere.

Jeg vil avslutte, President, med å ønske lykke til med det videre arbeid i Sametinget. Jeg ser frem til et fortsatt godt og fruktbart samarbeid for å nå vårt felles mål: En styrket samisk kultur til fordel både for samefolket og landet som helhet.