Lansering av en ny runde av talentnettverket

Kjære talenter,

Kjære alle sammen,

Det er veldig hyggelig å være sammen med dere her på Voksenåsen i dag. Dette er et sted med en spesiell og viktig historie, som dere allerede har hørt om. 

Jeg vil takke Svensk-norsk samarbeidsfond, handelskammeret og ambassadene i Oslo og Stockholm for arbeidet dere gjør når talentnettverket nå har oppstart for åttende gang. Takk også for at utenriksdepartementet også denne gangen får lov til å ha en representant i nettverket. (Elin Marie Hellum fra sikkerhetspolitisk avdeling.) 

Ingenting er mer oppløftende, i en verden i sterk endring, enn å se unge, kreative mennesker møtes for å knytte kontakter - og se nærmere på muligheter for økt samarbeid og dialog på tvers av grenser.  

Det er ingen land vi har et tettere og bredere samarbeid med enn Sverige. Ta den siste uken som eksempel: Forrige onsdag var utenriksministrene Wallström og Brende sammen i Arkhangelsk, jeg var i Stockholm for samtaler på fredag og europaministeren var i Stockholm i går.

I tillegg har vi hatt embetssamtaler om viktige økonomiske spørsmål tidligere denne uken.

***

Jeg vet dere vil snakke mye mer om globalisering i morgen. Og det er bra. For verden er i stor endring. Klima, krig, konflikter og finansiell uro preger vår hverdag. Fremtiden er ikke hva den var. Mange blant oss føler på usikkerhet.

Dette skal vi ta på alvor, selv om våre land er vinnere i globaliseringen.

 Det vi vet er at globaliseringen er kommet for å bli. Mennesker trekkes tettere sammen. Derfor må vi finne felles løsninger og felles svar. Hvis ikke stilles vi overfor stadig større utfordringer og globalisert usikkerhet.

Som vår statsminister sa det tidligere denne måneden – Nasjonalstatene, regionene og endatil de internasjonale institusjonene er, enten man liker det eller ikke, de mindre hjulene. De er virkemidler og måter å organisere seg på. De må levere på grunnleggende velferd. De må levere på håp, arbeidsmuligheter, sikkerhet, medbestemmelse og velferd.
Vi må skape håp for hver og en i verden.

 Vi er kommet til et punkt der vi må få det store og de små hjulene til å klikke bedre sammen, og målsetningen må være å skape inkluderende globalisering. Denne dynamiske kraften kommer til å fortsette.

Her har Norden et unikt utgangspunkt.  

***

Norden er allerede en av de mest integrerte regionene i verden. Men vi ønsker ikke å la det være med det. Da de nordiske statsministrene møttes på Åland i fjor kom de med en uttalelse som understreket en felles ambisjon -  om at Norden skal være verdens MEST integrerte region.  

Det er lett å se hvorfor.

Den integrerte nordiske økonomien er svært viktig for norsk velferd – også i omstillingsperspektiv. Investeringene innad i Norden er viktige for utviklingen i norsk økonomi.  

• Av den totale eksporten fra den norske fastlandsøkonomien går om lag 20 prosent (NOK 101 mrd. i 2014) til Norden.
• Seksti prosent av Norges fastlandseksport går til EU. Eksporten til Norden står for en tredjedel.  
• Sett fra Sverige er ikke bildet veldig ulikt: Dere eksporterer like mye til litt over fem millioner nordmenn som til litt over åtti millioner tyskere. I tillegg kommer grensehandelen. Ingen andre marked er i nærheten av å være like viktige.

De nordiske landene har høy innovasjonsevne. Vi scorer blant de aller beste på innovasjonsrangeringer i Europa og globalt.

På World Economic Forums liste over konkurransekraft rangerer Danmark, Sverige, Norge og Finland i det øverste dusinet. Vi er på topp ti på Forbes globale liste over beste næringsklima.

Det nordiske arbeidsmarkedet har høy grad av mobilitet. I tider med skiftende økonomisk aktivitet har det integrerte nordiske arbeidsmarkedet vist seg svært velfungerende.  

Kort og godt er Norden, som region, en suksesshistorie.

Men vi skal ikke hvilke på våre laurbær.  

Vi må alltid tenke langsiktig og se etter nye muligheter for grønn vekst. For å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser har de nordiske landene mye å tjene på enda tettere samarbeid. Digitalisering og utvikling av ny grønn teknologi vil bli helt avgjørende for vår konkurransekraft i fremtiden.

***

Nettopp dette – å styrke innovasjonskraft og omstillingsevne i Norden – var bakgrunnen til initiativet Innovative Nordics.  

Gjennom et tett samarbeid mellom Norsk-Svensk Handelskammer, Norges ambassade i Stockholm, Sveriges ambassade i Oslo, Handelshøyskolen BI i Oslo og Handelshögskolan i Stockholm, har man blant annet sett nærmere på;

• hvordan de nordiske landene sammen kan utvikle fremtidens helseløsninger;
• hvordan de tradisjonelle nordiske industriene kan omstille seg til grønne næringer;
• og hvordan de nordiske landene kan bli et internasjonalt kraftsentrum for innovasjon.

Initiativet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for innovasjon og entreprenørskap i Norden, teknologisk, politisk og kommersielt.

I første fase av Innovative Nordics så man nærmere på næringsklynger i Norge og Sverige og på hva som skal til for å stimulere til et tettere kunnskapssamarbeid mellom disse. Prosjektet bygget på en erkjennelse av at man må tenke større og mer sektorovergripende i utviklingen av fremtidens næringsliv.

Resultatene viste at Norge og Sverige, gitt en styrket felles plattform for innovasjon og kunnskapsutvikling, har et uforløst potensial for industrielt samarbeid som kan gi stor ny verdiskaping.

Kjære talenter. Her spiller dere en nøkkelrolle.  

Ved hjelp av deres engasjement og fremsynthet – er jeg overbevist om at vi vil lykkes i å posisjonere Norden som en felles kunnskapsbasert næringsregion i Europa. Også i årene som kommer.

***

Venner,

Dette var altså en oppgave også for dere. I år er en av hovedoppgavene våre det norske formannskapet i Nordisk ministerråd.  

Formannskapsprogrammet har tre hovedspor. Norden i Europa, Norden i verden og Norden i omstilling. Jeg vil fokusere på det siste her i dag.

Gjennom Norden i omstilling ønsker vi å utvikle felles nordisk konkurransekraft.  

Omstillingen som Norden står overfor de neste tiårene blir krevende. Men utgangspunktet er godt. Norden er blant de beste på velferd og livskvalitet. Fremtidsoptimismen er stor. Modellen med høy sysselsetting, tillit i arbeidslivet og godt utbygd velferdsstat har vist seg robust i møte med globaliseringen.

I 2017 skal vi arbeide videre med å sikre en sentral plass for Norden i det globale, grønne skiftet. En rekke prosjekter og tiltak er allerede initiert.

Forskningsprogrammet for nordisk grønn vekst og innovasjon i regi av Nord-Forsk, Nordisk Innovasjon og Nordisk energiforskning er nå i full gang. Programmet har en ramme på 73 millioner kroner og vil bidra til å styrke nordisk konkurransekraft i overgangen til lavutslippssamfunnet.

I januar gikk startskuddet for seks nye prosjekter som blant annet skal se nærmere på videreutvikling av innovative, ressurseffektive og lav-karbonbaserte teknologier som er kritiske for grønn vekst - og utvikling av verktøy og metodikk for at næringsliv og industri lettere skal kunne ta i bruk grønne forretningsmodeller. 

Senere denne måneden skal vi arrangere en nordisk-baltisk konferanse om digitalisering av vår økonomi.  Våre land ligger i tet på digitalisering, men vi vet at dette ikke kan tas for gitt. Utviklingen går enormt fort. Perspektivene på hva som er mulig endrer seg kontinuerlig. Jeg vet at dette er tema som handelskammeret er opptatt av og jeg er sikker på at digitalisering vil prege mange av samlingene deres.  

Digitaliseringskonferansen i april har et bredt tilslag. Smartere byer, et mer effektivt digitalt indre marked, bedre digitale tjenester til borgere og bedrifter, og tilrettelegging for utvikling og bruk av ny teknologi er bare noen av temaene som skal diskuteres. Ambisjonen er å ta digital integrasjon et langt steg videre.  

Omstilling handler ikke bare om økonomi. Norden skal også være en foregangs­region i håndtering av demografiske endringer, både når det gjelder eldre, helse, og måten vi integrerer og inkluderer nyankomne medlemmer av våre nordiske samfunn. Norge følger blant annet opp Finlands satsing på integreringssamarbeid.  

Vellykket integrering er en økonomisk, politisk og sosial nødvendighet. Det er også et medmenneskelig ansvar. Oppgavene er store, men Norden står i en særstilling når det gjelder mulighetene for å lykkes.  

Vellykket integrering handler om målrettet innsats på flere fronter.  

Denne våren arrangerer vi derfor en konferanse om skolen og barnehagen som sentrum for integrering og demokratisk medborgerskap – og en konferanse om kultur og frivillig sektors rolle i integreringsdebatten. I februar organiserte vi en nordisk konferanse om likestilling, integrering og fremtidens arbeidsliv her i Oslo.

***

Kjære venner,
Tilliten og samholdet mellom Sverige og Norge, og blant de nordiske landene, gir oss spesielle forutsetninger for samarbeid. Men skal vi lykkes må vi samtidig være effektive og målrettede. Vi må få til samspill mellom myndigheter, mellom næringsliv, mellom oss som bor i Norden.

I siste instans hviler legitimiteten i samarbeidet på den merverdi det skaper for våre innbyggere.

***

Utenfor disse lokalene, inn mot marka, står et klokketårn i kraftig koreansk malmfuru. To søstertårn er oppført – ett på grensen mellom Nord- og Sør-Korea, og ett på Morokulien på grensen mellom Sverige og Norge.  
Tårnene representerer en dedikasjon til fred, menneskerettigheter og samhørighet på tvers av landegrenser. Fredstårnet her i kanten av nordmarka symboliserer historien om Koreas dramatiske krig og ødeleggelse. Men først og fremst handler tårnet og parken rundt om ro og ettertanke – og tid for fred.
Og ikke minst - om at dialog og samarbeid, på tvers av grenser, alltid vil være en viktig forutsetning for suksess.

Takk for oppmerksomheten!