Tanker utenfra

<p>Når man jobber i Brussel blir livet ofte svært fokusert på EU. Men hvordan arter det seg når man kommer ut av "boblen" og er tilbake i hjemlandet igjen? Fra tid til annen åpner EU-delegasjonen spaltene for eksterne skribenter. Dette bidraget kommer fra Tuva Jorfald, som var praktikant hos EU-delegasjonen høsten 2007&nbsp;og nå er programleder i Radio Metro.</p>

Jeg sitter i min sofa fra IKEA. Ikke den mest utenfor-aktige tingen å gjøre, igrunnen; også mange av innbyggerne i EUs medlemsland, ikke minst vårt naboland Sverige, har nok selv sofaer fra IKEA. Kanskje sitter sågar sjølvaste statsminister Fredrik Reinfeldt i dette øyeblikk lettere henslengt i en Arild treseter (med tilhørende fotskammel) og ser på Rapport på SVT1 - eller kanskje koser han seg med en amerikansk film på søsterkanalen. Kanskje har han akkurat nå tatt seg en velfjortjent pust i bakken og sitter med tøfler på, helt uten bekymrede rynker i den lange pannen.
 
Neppe. Og jeg tror det blir lenge til. Som statsleder for sjølvaste formannskapslandet, blir det vel ikke mange, lange kvelder i sofaen for godeste Fredrik det kommende halvåret.
 
Dog har han på ingen måte gjort særlig mye vesen ut av sitt verv, foreløpig. I hvert fall ikke nok til å skape overskrifter HER som har overgått for eksempel selve AGURK-nyheten: Nå kan vi få U-formede agurker! Ikke at den aktuelle EU-loven vil gjelde i Norge, men mediene kunne jo ikke dy seg… (Jeg skjønner dem. Det VAR en fin sommersak - og bildene av de bøyde agurkene langt mer sexy enn et hvilketsomhelst statsoverhode. Med unntak kanskje av Berlusconi. "Gotta love him.")
 
I tillegg til den bøyde agurkens komme, har den svenske EU-ambassadøren i Norge, Percy Westerlunds ikke akkurat hyggelige farvel naturlig nok fått en viss oppmerksomhet her. "Et surt farvel til Norge" kalte avisa Nationen det, etter at Westerlund hadde benyttet avskjedsintervjuer og liknende til å oppsummere den norske EU-debatten som «ubegripelig» følelsesladet, preget av «skyttergravene fra 1994» og styrt av det «skremmebildet av EU» som Nei til EU maler.
 
Og så begynner det å viskes så smått om avstemningen i Irland i oktober. På debattsidene i Aftenposten, i det minste. Men overtakelsen av formannskapet har det ikke vært mye blæst rundt, tross EKTE agurktid. Og det er dumt. For jeg sitter selvfølgelig her og lurer  på: What´s in it for me?
 
Jeg liker svenskene. Glade folk, som vet å flytte midtsommarsafton til helgen, så de kan danse og danse rundt stangen sin, hele natten. Uten tanke på jobbdagen derpå. Billig sprit har de også. Köttbullar og vakker skjærgård.
 
Men i hvilken retning vil de føre EU-skuta? Og, ikke minst, vil VI, gjennom Fredrik og Carl, kunne påvirke unionen i sterkere grad nå enn ellers -  eller er vi dette halvåret like utenfor som alltid? (Riktignok, mange av oss, i erkesvenske sofaer.)

Jeg må innrømme at jeg har tilbragt en hel del solskinnsdager i det siste utelukkende på sjøen, hvor man (tro det eller ei) ennå ikke nødvendigvis får tak i VG. Jeg kan dermed ha gått glipp av forsiden med gul V og blå G for anledningen -  og artiklene som utførlig besvarte mine ovennevnte spørsmål. Men jeg tviler vel litt… 

Herr Reinfeldts politiske høydepunkt er nok på langt nær juicy nok til å feie en popkonges død eller en popdronnings opptreden på Valle Hovin av forsidene. For ikke å snakke om svineinfluensaen og været.