Tar konkurransen på alvor

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Børge Sved, EU-delegasjonen

Konkurransedirektør Christine Meyer sørger for at Norge og EU er på samme spor når det gjelder å skape like konkurransevilkår i hele EØS-området.

Konkurransedirektør Christine Meyer møtte blant annet konkurransedirektørene fra andre europeiske land under sitt besøk i Brussel. Foto: Børge Sved/EU-delegasjonen

Konkurransedirektør Christine Meyer sørger for at Norge og EU er på samme spor når det gjelder å skape like konkurransevilkår i hele EØS-området.

22. november deltok konkurransedirektør Christine Meyer på generaldirektørmøtet i Europakommisjonens konkurransenettverk, ECN i Brussel. Her deltar konkurransetilsynene fra alle medlemslandene i EU samt EFTA-landene.

Konkurransenettverket er et viktig instrument for å harmonisere og utveksle erfaringer om konkurranseregelverket mellom de nasjonale konkurransetilsynene på europeisk nivå. Generaldirektørmøtet finner sted to ganger i året og Norge deltar fast på disse møtene.

Samarbeider med ESA
Konkurransetilsynet håndhever det norske regelverket for konkurranse i tillegg til EØS-avtalens konkurranseregler i Norge.

En av tilsynets nærmeste samarbeidspartnere er EFTAs overvåkningsorgan, ESA. De to institusjonene følger hver sine konkurransesaker, men samarbeider for å utveksle erfaringer og holde hverandre oppdatert.
Konkurransetilsynet bistår også ESA i håndhevingen av ESAs saker. I tillegg har tilsynet et nært samarbeid med Europakommisjonen, og assisterer den i flere saker.

Hele ledergruppen til Brussel
Under besøket i Brussel hadde Meyer med seg hele ledergruppen i Konkurransetilsynet. Disse møtte blant annet ESAs konkurranseeksperter. Under oppholdet ble det også avholdt et møte med de nordiske konkurransedirektørene, som sammen skal ferdigstille en rapport om hvorfor konkurranse er et godt virkemiddel i de nordiske landene.

- Poenget med å ta med hele ledergruppen hit var at alle skulle få kjenne på pulsen det som foregår i Brussel. Vi har et tett samarbeid både med Europakommisjonen og med ESA, så det er nyttig å møtes en gang i blant, sier konkurransedirektør Christine Meyer.

Harmoniserer reglene
Det som kjennetegner regelverksutviklingen i EU og internasjonalt er at det har skjedd en harmonisering av de viktigste konkurransereglene, som er:

• Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, for eksempel prissamarbeid og markedsdeling
• Forbud mot misbruk av dominerende stilling
• Inngrep i fusjoner som virker konkurransehemmende

Det som er de viktigste temaene i konkurransenettverket (ECN) nå, er harmonisering også av prosedyrene for eksempel innenfor lempningsområdet der foretakene kan få amnesti.

Mange enkeltsaker

Et eksempel hvor amnestiordningen er aktuell, er det ulovlige samarbeidet som skal ha foregått mellom to store asfaltselskaper i Midt-Norge, der de blant annet delte markedene mellom seg.

Dette var en av Konkurransetilsynets første lempningssaker. Lempningsordningen er en ordning som gir selskaper som varsler om ulovligheter i eget selskap muligheten til å slippe straff om de bidrar til å oppklare og forfølge saken. I saken om asfaltsamarbeidet er det ennå ikke fattet en endelig avgjørelse.

Konkurransetilsynet har generelt mange enkeltsaker på sitt bord, særlig fusjonssaker hvor terskelen for å melde er lavere enn andre europeiske land. I 2011 fikk tilsynet inn 461 meldinger om fusjoner og oppkjøp, hvor det ble gjort inngrep i to av disse. I tillegg kom det inn 81 klager og tips om mulige brudd på loven gjennom konkurranseskadelig adferd.

Ut over å håndheve regelverket jobber Konkurransetilsynet også for å fremme konkurranse i flere sektorer og unngå konkurransehemmende reguleringer.

Følger med på lovgiverne
Det er imidlertid ikke bare privat sektor Konkurransetilsynet har overvåkingsmyndighet overfor. Når det lages nye norske reguleringer eller reformer, skal tilsynet passe på at disse tar hensyn til konkurranseaspektet.

- Dette kan skje gjennom at vi blir bedt om å gi høringsuttalelser, som var tilfellet i utredningen av matmakt, eller at vi velger å påpeke konkurransehemmende reguleringer. Det siste har vi blant annet gjort gjennom å påpeke at KLPs enerett til å forvalte sykepleierordningen kan hemme konkurransen i pensjonsmarkedet, sier Meyer.

Konkurransedirektøren sier at det er en klar fordel for tilsynet å være inne i sakene så tidlig som mulig.

- I det siste har vi brukt mye tid på kultursektoren både gjennom høring til bokloven og i høring til eierskapsloven på medieområdet. Hvorvidt Konkurransetilsynet får gjennomslag for sitt syn gjenstår å se, sier Meyer.