Tar Warszawa-beslutninger ett skritt videre

-På NATOs toppmøte i Warszawa i juli viste vi at NATO-landene står samlet for å forsvare alliansens territorium, befolkning og felles verdier i en ny sikkerhetssituasjon. Under møtet i Brussel understreket vi alle betydningen av rask iverksettelse av Warszawa-beslutningene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Warszawa-beslutningene innebærer at NATO omstiller seg fra en tid preget av deltakelse i store internasjonale operasjoner utenfor NATOs territorium til en ny og langvarig normalsituasjon med fokus på kollektivt forsvar. NATO arbeider nå videre med å styrke alliansens evne til avskrekking og forsvar. Samtidig retter NATO også større oppmerksomhet mot å fremme stabilitet i alliansens sørlige nabolag, såkalt Projecting Stability. Alliansen vil styrke den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet med partnerland i Midtøsten og Nord-Afrika.

-Vedtakene fra toppmøtet må følges opp både nasjonalt og i NATO, og med tilstrekkelige ressurser til NATOs fellesfinansierte budsjetter og programmer. Vi hadde gode diskusjoner om dette da vi var samlet i Brussel. Gjennomføringen av beslutningene fra Warszawa bekrefter vår vilje til å tilpasse NATO til en ny sikkerhetssituasjon. Fra norsk side vil vi intensivere arbeidet med å styrke NATOs maritime innretning med fokus på utfordringene i Nord-Atlanteren, sier forsvarsministeren.

Norge bidrar med om lag 200 soldater til Litauen
Under toppmøtet i Warszawa ble NATOs nye konsept for forsterket fremskutt nærvær, såkalt enhanced Forward Presence (eFP) vedtatt i sin endelige form. eFP er en viktig del av NATOs brede tilnærming for styrking av alliansens evne til å avskrekke konflikt og forsvare allierte. Til sammen 4.000 soldater skal plasseres i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

-Norge bekreftet i Brussel at vi vil bidra med en kompanistridsgruppe fra Brigade Nord på nærmere 200 soldater. Norges bidrag vil inngå i en mekanisert bataljonsstridsgruppe ledet av Tyskland, og vil sammen med tyske og nederlandske soldater bli plassert i Litauen, sier forsvarsministeren.
-Tyskland og Nederland var naturlige valg som samarbeidspartnere fordi vi allerede har et godt samarbeid med begge landene, spesielt innenfor NATOs beredskapsstyrker. Regjeringen har besluttet å tilby styrken i inntil seks måneder i 2017, sier Eriksen Søreide. 

NATO og EU
Samarbeidet mellom NATO og EU var også et tema på forsvarsministermøtet. Etter at NATO og EU skrev under på en felles erklæring under Warszawa-toppmøtet i juli i år, har spørsmålet om økt samarbeid vært ytterligere diskutert.
-Dagens sikkerhetspolitiske bilde er mer krevende enn for få år siden, og NATO og EU må samarbeide for å kunne håndtere alle scenarier. Vi følger derfor utviklingen i EU nøye. Fra norsk side støtter vi et tett samarbeid mellom NATO og EU, og er opptatt av at NATO og EU utfyller hverandre. Samtidig er det viktig at vi unngår å duplisere kapasiteter, men jobber sammen for å finne mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene våre. Dette vil bidra til økt sikkerhet og evne til å håndtere fremtidige kriser, sier forsvarsministeren.

Gjennomgang av NATOs kommandostruktur
NATOs kommandostruktur ble sist revidert i 2010/2011. Gitt den sikkerhetspolitiske utviklingen siden da, har Norge vært en pådriver for at man på ny bør vurdere hvorvidt dagens kommandostruktur er i stand til å møte med dagens utfordringer.

-For Norge er det viktig å styrke kommandostrukturen på maritim side og øke NATOS evne til å planlegge og lede fellesoperative operasjoner i alle deler av alliansens territorium. Troverdig avskrekking bygger på evnen til å planlegge og lede operasjoner, og der er NATOs kommandostruktur avgjørende. Den må være troverdig og robust nok til å kunne håndtere NATOs kjerneoppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og ha en tettere kobling til regionale og nasjonale operative hovedkvarter, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.