Historisk arkiv

Vil ha et fremtidsrettet teknologisk landbruk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

For 50 år siden produserte én bonde mat til 6,5 personer. I dag kan én bonde produsere mat til 61 personer. I verdenssammenheng ligger norsk landbruk langt fremme når det gjelder å ta i bruk teknologiske løsninger. Teknologi i landbruket gir store muligheter, og det var temaet Regjeringens digitaliseringsutvalg diskuterte fredag 4. september.

Melkerobot og ku
1/3-del av all melken vi drikker i Norge er melket med melkerobot. Foto: Torbjørn Tandberg

- Teknologiutvikling i landbruket spiller en viktig rolle for å styrke konkurransekraften, effektiviseringen og bærekraften i norsk landbruk. Å utnytte de teknologiske løsningene er viktig for å produsere trygg mat, nok mat og redusere klimagassutslipp. Vi har sterke kunnskapsmiljøer på området, og norske bønder er dyktige til å ta i bruk ny teknologi. Det ligger store muligheter i videreutvikling og eksport av norsk landbruksteknologi, sier statsminister Erna Solberg. 

Fire ulike aktører, som på hvert sitt område jobber med utvikling av norsk landbruksteknologi, NIBIO, Findmy, prosjektet Future Farm og Soil Steam, holdt innlegg under fredagens møte. De fortalte om muligheter og utfordringer som teknologi i norsk landbruk gir både innenfor utvikling og innovasjon, dyrevelferd, forvaltning av data og eksportmuligheter. 

 

Teknologien kommer til gode for bonden og dyra 

Med teknologiske løsninger har bonden på mange måter fjøset i lomma og kan styre mye av driften fra mobil og dataen. Teknologien gir bonden mer fleksibilitet og et lettere fysisk arbeid, og kan bidra til bedre dyrevelferd. Under møtet orienterte blant annet Findmy om hvordan deres elektroniske e-bjeller kan spore opp sau som er ute på beitet. Med denne bjella blir bonden varslet dersom det oppstår uro eller stress i saueflokkene, f.eks. som følge av rovdyrangrep.  

 

Et mer presist jordbruk og klimavennlig matproduksjon 

Elektriske og førerløse traktorer, droner, roboter og sensorer gjør jordbruket mer presist. Med sensorer kan bonden analysere plantenes behov og dermed gi plantene akkurat riktig mengde av gjødsel. Det kan også redusere bruk av plantevernmidler, og er godt nytt for plantehelsen. Ved bruk av presisjonsjordbruk kan man redusere bruken av plantevernmidler med 500 tonn 1,4-DB-ekvivalenter. Det viser en rapport fra NIBIO. I samme rapport estimerer NIBIO at klimagassutslippet kan reduseres med rundt 28.000 tonn CO2-ekvivalenter ved bruk av presisjonsjordbruk.

- Utviklingen vi ser innenfor landbruksteknologien kan bidra til å løse flere av FNs bærekraftsmål om å oppnå matsikkerhet og mattrygghet og redusere klimagassutslippene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Produktivitetsveksten har i mange år vært høyere for landbruket enn for næringslivet ellers, og produksjonsmengden i norsk jordbruk er nesten doblet siden 1960. Vi produserer like mye mat i dag som i 2000, men med 35 prosent mindre arbeidsinnsats.

- For å lykkes med utviklingen av mer norsk landbruksteknologi er det viktig at virkemiddelmiddelapparatet legger til rette for utvikling og internasjonalisering av norske agritekselskaper, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Innovasjon Norge var også invitert til møtet og innledet om digitalisering og omstilling blant norske bedrifter, også i lys av Covid-19.