Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

The Ocean

Statsminister Erna Solbergs tale på Bergen næringsråds konferanse The Ocean, 17. september 2019.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen – dear international guests – welcome to the City of Bergen!

It is not possible to imagine Bergen without the ocean.

The ocean has provided the city with its livelihood, and connected Bergen to the rest of Europe and beyond for centuries.

That same ocean is key to meeting the challenges of the future; dealing with climate change, and providing food, medicines and new jobs.

Therefore, I commend the Bergen business council for hosting this conference.

And I hope you excuse me for continuing in Norwegian.

 

Verden står overfor store utfordringer, og i fremtiden vil det være behov for mer mat, flere jobber, mer energi og mer transport.

Mange av løsningene finner vi i havet, på havet og under havet.

Når vi vet at mindre enn 5 prosent av verdens mat i dag kommer fra havet, skjønner vi hvilke muligheter dette gir Norge.

Rent hav er en forutsetning for at vi skal utnytte disse mulighetene. Forurensing av havet og ødeleggelse av de marine ressursene er som klimakrisen; problemer som ikke kjenner grenser. Og som vi må løse sammen på tvers av grenser.

Her har Norge en rolle å spille.

 

I Norge er vi gode på hav – og det skal vi fortsette å være.

Havnæringene forventes å skape 40 millioner arbeidsplasser globalt innen 2030. Havøkonomien forventes å dobles i samme periode.

For norske bedrifter skaper dette muligheter gjennom økt eksport og vekst.

Havet og havnæringene er derfor høyt opp på min regjerings agenda.

Vi har verdensledende aktører innen alle havnæringer, og vi er et av få land med en komplett havklynge. I tillegg er vi i front når det gjelder å utvikle bærekraftig løsninger.

Vi finner store deler av denne havekspertisen og –kompetansen i Bergen.

Nesten hele havøkonomien er representert:

Shipping, sjømat, olje og gass, - og tjenester, utstyr og forskning som hører til.

Denne regionen har det som trengs for å tilrettelegge for næringsmuligheter på tvers av det marine og maritime miljøet.

For at næringslivet skal kunne høste av ressursene og realisere mulighetene, må også næringslivet være del av det å ta vare på havet.

Havets ressurser er under press fra ulike hold: klimaendringer, forsuring, tap av biodiversitet og forurensning.

Derfor må forvaltningen av havressursene være bærekraftig.

Regjeringen har en ambisjon om å redusere klimagassutslipp med 90-95% innen 2015. Og vi har en ambisjon om å kutte utslippene fra innenlandsk sjøtransport og fiske med 50% innen 2030 – sammenlignet med nivået i 2005.

Havet forbinder alle verdens land og kjenner ingen grenser.

Nasjonale tiltak må følges av internasjonale tiltak.

I 2018 forhandlet FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO) frem en historisk avtale om utslippsreduksjon. Norge og IMO vil samarbeide om å støtte utviklingsland i arbeidet med å redusere utslipp fra skip.

Den norske maritime næringen er i posisjon til å bistå med dette.

Vi har verdens første gassdrevne ferge, verdens første elektriske ferge og verdens første elektriske båt til bruk i fiskeoppdrett.

Dette er teknologi som er utviklet i små samfunn langs norskekysten.

Vi har sterke fagmiljøer i alle våre havnæringer og gode forutsetninger for erfaringsutveksling og læring.

La meg nevne tre eksempler på dette:

Det første eksempelet er den maritime batteriteknologien som brukes off-shore og i markedet for fritidsbåter.

Denne teknologien så dagens lys gjennom offentlige utviklingskontrakter og kravspesifikasjoner i anbud på ferger.

Det andre eksempelet er verdens første havbaserte oppdrettsanlegg – «Ocean farm». Det er lokalisert vest for Trondheim og bygget ved hjelp av verdensledende teknologi innen havbruk og offshorevirksomhet. 

Det tredje eksempelet jeg vil nevne er Hywind Tampen som kan bli et gjennombrudd for flytende havvind i Norge. Et gjennombrudd for fornybarløsninger på norsk sokkel.

Dette er bare noen få eksempler på ny teknologi som gir vinn-vinn-løsninger for Norge og verden.

Regjeringen støtter slike prosjekter som bidrar til utvikling av ny teknologi.

Jeg er ambisiøs på vegne av norske bedrifter og norske miljøer for forskning og utvikling. Senere i dag vil jeg være vertskap for et toppmøte om havvind her i Bergen.

Formålet er å diskutere hvordan Norge på dette området kan lykkes i å levere løsninger for ren energi.

Det grønne skiftet gir store muligheter.

En viktig aspekt ved regjeringens havstrategi fra 2017 er bruk av kunnskap, erfaring og ekspertise på tvers av havnæringene.

Dette betyr at den blå økonomien flyttes i grønn retning.

Regjeringen presenterte sin oppdatert havstrategi – Blå muligheter – i juni. I tråd med denne vil vi fremover legge særlig vekt på tre områ­der:

  • kompetanse og digitalisering,
  • klima og grønn skipsfart og
  • verdiskaping langs hele kysten.

Det dreier seg om å skape flere norske arbeidsplasser, samtidig som vi tar vare på miljøet.

Forskning er hemmeligheten for å opprettholde høy verdiskapning i et høykostland som Norge.

Vi bruker nå nesten dobbelt så mye på industriorientert forskning og innovasjon enn vi gjorde i 2013. Vi har økt støtten til marin forskning med 75%.

I statsbudsjettet for i år, styrker vi fokuset på marin teknologi, maritim innovasjon, miljøvennlig teknologi i olje og gassnæringen, og kartlegging av havbunnen.

Vi vil styrke programmet for grønn skipsfart og støtte utviklingen av grønne løsninger for flere fartøyskategorier.

Reduksjonen av klimagassutslipp må gå i takt med utvikling av grønn næring – også innenfor skipsfart.

Her er teknologien helt avgjørende.

Vi trenger utvikling av kunnskap og teknologi for forvalte og høste havressursene på en bærekraftig måte. Norge støtter derfor FNs havforskningstiår.

Betydningen av kunnskap for å bevare havområder, for å sikre ansvarlig forvaltning av havressurser og bærekraftig økonomisk vekst vil også være i fokus på Our Ocean-konferansen som arrangeres i Oslo i oktober.

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som jeg tok initiativ til i fjor, samler statsledere fra alle kontinenter.

Panelet har gitt forskere i oppdrag å lage en rapport om hav og klima. Rapporten vil bli offentliggjort på FNs store klimatoppmøte neste mandag.

Jeg kan fortelle at rapporten vil – for første gang – konkretisere hvordan en bærekraftig havøkonomi kan spille en større rolle i å redusere karbonavtrykket.

Basert på dette vil panelet under FNs klimatoppmøte i neste uke lansere en Call to Ocean Based Climate Action – med tiltak for å bedre havtilstanden og redusere klimaendringene.

Blant tiltakene finner vi både havbasert fornybar energi og utvikling av grønne løsninger innenfor skipsfart og maritim transport.

 

Det er mye vi ikke vet om fremtiden og fremtidens arbeidsplasser.

Men én ting er sikkert: Vi skal fortsatt leve av havet.

Og derfor vil jeg avslutte med å understreke betydningen av samarbeid. Det 17. og siste av FNs bærekraftsmål er kanskje det viktigste: det sier at vi skal samarbeide om å nå de andre seksten målene. 

Hvis vi alle klarer å samarbeide kommer fiskere, forskere, gründere og verftsarbeidere langs kysten vår til å skape arbeidsplasser og vekst. Det vil føre frem ny teknologi, energi, nye medisiner og mat som kan komme hele verden til gode.

Vår ambisjon må være at vi fortsatt skal leve av havet. Samtidig som vi møter fremtidens utfordringer.

Det er å være en ledende havnasjon.

Takk.

Til toppen