Historisk arkiv

Statsministerens innledning på pressekonferanse om nye økonomiske tiltak i møte med pandemien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferanse om nye økonomiske tiltak i møte med koronapandemien.

Read the introduction in English, Urdu, Somali:

Kjære alle sammen,

I dag legger regjeringen frem nye økonomiske tiltak i møte med koronapandemien.

Tiltakene kommer mot slutten av en uke der vi allerede har måttet ta kraftige grep for å bremse smitten.

For 12 timer siden trådte de nye, strenge innreiserestriksjonene i kraft.

På det sentrale Østlandet har mer enn en fjerdedel av Norges befolkning siden forrige helg vært omfattet av svært strenge smitteverntiltak.

I Norge har vi klart å holde smittetallene lavere enn i mange andre land. Selv om vi har hatt mildere tiltak enn mange andre, har tiltakene uansett ført til store konsekvenser for enkeltpersoner, familier, bedrifter og samfunnet som helhet. 

Derfor kom regjeringen allerede i mars i fjor med de første, økonomiske tiltakspakkene. Siden da har det kommet flere runder med tiltak.

Det vi legger frem i dag kommer på toppen av et allerede vedtatt budsjett med omfattende tiltak. I tillegg følger vi opp anmodningsvedtakene fra Stortinget.  

Regjeringen legger opp til at nødvendige tiltak videre i 2021 justeres i tråd med utviklingen av koronapandemien.

I dette bildet ser vi for oss tre ulike scenarioer:

  • I det mest optimistiske scenarioet vil det være flere vaksiner som godkjennes og tilbudet fra produsentene økes. Da kan alle i risikogruppene få tilbud om vaksine til påske, og resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommeren. Muterte varianter av viruset holdes under kontroll og vaksinene virker positivt på infeksjon og smittsomhet. Utviklingen er lovende i hele Europa, og i beste fall kan de fleste smitteverntiltak avvikles før sommeren.
  • I mellom-scenarioet vil det være vaksineleveranser som blir forsinket. Noe som medfører at risikogruppene får tilbud om vaksine før sommeren og resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før årsskiftet. Muterte varianter av viruset får fotfeste, men holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing.

    Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra i sommer, men mange må beholdes utover høsten. Alle smitteverntiltak vil kunne avvikles ved årsskiftet, med noen unntak.
  • Det tredje scenarioet er mer pessimistisk. Da er vi i en situasjon der det ikke lykkes å få vaksinert mange nok til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året. Enten fordi produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner eller fordi nye virusvarianter gjør vaksinene ineffektive.

    Da kan vi oppleve at folks oppslutning om smitteverntiltakene synker. Kommuner og sykehus kommer under et stort press, og det blir nødvendig med nye, omfattende tiltak regionalt eller nasjonalt.

Poenget med disse scenariene er å vise at vi ikke bare kan legge én strategi for hvordan vi skal komme ut av denne krisen.

Situasjonen endrer seg hele tiden, og det gjør også at behovet for økonomiske tiltak vil endre seg.

Jeg forstår at mange bransjer vil ha mer forutsigbarhet i denne situasjonen.

Men situasjonen er uforutsigbar, og derfor har vi utviklet fleksible verktøy som kan tilpasses utviklingen.

Tiltakene tar høyde for en alvorlig situasjon gjennom hele første halvår. Dersom utviklingen blir mer positiv, kan det være aktuelt å komme med flere tiltak for å stimulere til arbeid.

Vi skal gjøre det som nødvendig for at Norge kommer gjennom dette på en best mulig måte.

  • Vi gjør det vi kan for å slå ned viruset og ta vare på liv og helse.
  • Vi gjør det vi kan for at levedyktige bedrifter ikke skal gå over ende mens vi venter på mer normale tider.
  • Og vi gjør det vi kan for at folk ikke skal stå på bar bakke den dagen vi åpner opp igjen.