Ti år med krig i Syria

Det er ti år siden krigen i Syria startet. Ti år med ufattelige menneskelige lidelser, ødeleggelser og brutalitet. Ti år med tapt skolegang og muligheter for en generasjon unge syrere. Dobbelt så lenge som den andre verdenskrig.

Over en halv million mennesker er blitt drept. Det er mer enn fem ganger så mange som i konflikten i Afghanistan. Over tolv millioner er drevet på flukt eller internt fordrevet. Det betyr at mer enn annenhver syrer har måtte flykte fra sine hjem. Over fem millioner flyktet ut av landet, de fleste til Syrias naboland, men mange syriske flyktninger er også bosatt i Europa.

Gjennom terror-gruppen ISILs fotfeste i Syria og Irak har verden blitt minnet på hva som kan skje når land går mot oppløsning. Grusomme overgrep ble begått mot lokalbefolkningen. Samtidig planla og gjennomførte IS-celler terrorangrep i flere europeiske storbyer. Dette har vist oss at utviklingen i Midtøsten også angår Europa.

Krigen i Syria har gjerne blitt omtalt som en internasjonalisert borgerkrig. Sivilbefolkningen har måttet lide ikke bare under brutal undertrykkelse, men også fordi Syria har vært åsted for såkalt stedfortrederkrig hvor partene har vært støttet av andre større makter. Det er sterkt beklagelig at verdenssamfunnet og FNs sikkerhetsråd har vært preget av dyp splittelse.

Norge har siden 2011 spilt en aktiv rolle i å forsøke å få slutt på krigen og bidra til å lindre de menneskelige lidelsene. UNSMIS, FNs observatørstyrke i Syria, ble i løpet av sin korte levetid i 2012 ledet av den norske generalmajoren Robert Mood. Siden 2019, har den norske diplomaten Geir O. Pedersen vært FNs spesialutsending for Syria og ledet FNs arbeid med å forsøke å få en politisk løsning på konflikten.

I 2016 tok Norge sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN initiativ til en internasjonal giverkonferanse i London for Syriakrisen. I perioden 2016–19 ga Norge ti milliarder kroner til responsen i Syria og nabolandene Libanon, Jordan og Tyrkia. Dette er den største humanitære satsingen Norge noen gang har gjennomført. Norge er fortsatt det landet i verden som har gitt mest i humanitær bistand til Syriakrisen per innbygger.

Fordi behovene fortsatt er svært store, vil vi videreføre det humanitære engasjementet. I 2021 vil Norge bidra med ytterligere 1,6 milliarder kroner til Syria og nabolandene for at flyktninger og internt fordrevne skal få dekket sine grunnleggende behov og rettigheter til helse og utdanning.

Fra norsk side har utdanning vært en prioritet. Først og fremst fordi alle barn og unge har rett til skolegang, men også fordi Syria vil trenge en utdannet befolkning for å kunne lykkes med gjenoppbygging og utvikling når konflikten tar slutt. Utdanningssatsingen har bidratt til at mer enn 1,2 millioner barn og unge årlig i Syria og nabolandene har fått en utdanning i tryggere forhold.
Lidelsene den syriske sivilbefolkningen har blitt utsatt for har ikke minst blitt synlige gjennom flere grusomme angrep mot sivile med kjemiske våpen.

En viktig operasjon var da Norge sammen med Danmark bidro i uttransporteringen av kjemiske våpen fra Syria i 2013–14. 523 nordmenn, både militære og sivile, var involvert da lastefartøyet Taiko, eskortert av fregatten Helge Ingstad, bistod FN og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i dette arbeidet. Samtidig er vi svært bekymret over gjentatt bruk av kjemiske våpen, sist i 2018, og mangel på straffeforfølgelse av dem som står bak.

Norge har også tatt imot flere tusen syriske flyktninger de siste ti årene, og norske kommuner, lokalsamfunn og enkeltindivider har gjort en enestående innsats i å integrere og inkludere syrere som har kommet til landet. Senest forrige uke kom 35 flyktninger fra sårbare syriske barnefamilier til Norge fra Moria-leiren. Samtidig har Syrias naboland Libanon, Jordan, Tyrkia og Irak tatt imot millioner av syriske flyktninger. Syrias naboland fortjener honnør for gjestfriheten de har vist overfor sine syriske naboer, og dette er bakgrunnen til at disse landene får en andel av vår støtte til Syria-krisen.

For Norge som medlem av Sikkerhetsrådet er Syria en hovedprioritet. Norge har som flere andre land tatt til orde for en umiddelbar nasjonal våpenhvile. Vi støtter også aktivt opp under FNs arbeid for en inkluderende politisk løsning. Dette inkluderer ikke minst å løfte stemmene til kvinner og det sivile samfunn. Deres deltagelse er en forutsetning for å skape en bærekraftig fred som bygger på menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Norge fortsetter derfor å gi økonomisk støtte til FNs innsats for en inkluderende fredsløsning.

Dessverre er konflikten i Syria nok et eksempel på at Sikkerhetsrådet har blitt handlingslammet når store land med vetorett i Sikkerhetsrådet har interesser i konflikten. Dessverre har vi sett gjentatte brudd på menneskerettighetene og humanitærretten i Syria, uten at dette har fått konsekvenser. At krigen i Syria har kunnet pågå i ti år er en av vår tids største tragedier.

Det er nødvendig at både partene selv, de regionale aktørene og stormaktene må intensivere arbeidet for å finne en politisk løsning på konflikten. Etter ti år med krig vil dette måtte innebære kompromisser fra alle parter, men stabilitet i Syria kan likevel være et felles mål.

Norge jobber nå særskilt med humanitær innsats i Syria i Sikkerhetsrådet. Sammen med Irland har Norge påtatt seg rollen som såkalt pennefører for resolusjonen om grensekryssende humanitær bistand. Vi jobber nå ufortrødent for å sikre at hjelpen når de som trenger den aller mest.

I tillegg til å få en slutt på krigen, er vi nødt til å arbeide for at historien ikke gjentar seg. En varig fredsløsning i Syria vil innebære forsoning mellom forskjellige grupper. Erfaring fra andre konflikter viser at ivaretaking av ofres rettigheter så vel som ansvarliggjøring vil måtte komme som del av en slik nasjonal forsoning. Dette er prosesser som trolig vil ta lang tid.

Det internasjonale samfunn har også et ansvar for å støtte opp under disse prosessene. Utviklingen i Syria vil også i årene som kommer fortsette å påvirke både Midtøsten, Europa og verden. Norge vil fortsette å gjøre sin del av arbeidet for å oppnå fred i Syria.