Tidligere nedsanking av sau på beite gir færre skader

Klima- og miljødepartementet har åpnet for utprøving av nye virkemidler med mål om mer effektiv lisensfelling av jerv. I områder med mål om fast etablering av rovdyr skal imidlertid beitenæringen tilpasses rovdyrene.

-Jeg er opptatt av at vi ser på alle virkemidler som kan bidra til å redusere tap av beitedyr til rovvilt. Å sanke sauene tidligere fra utmarksbeite i områder hvor jerven har prioritet vil være et tiltak som kan bidra til å redusere tapene betydelig, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Siden 2010 har Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO) påvist over 11 000 skader på sau og lam forårsaket av de fire store rovdyrene samt kongeørn. Over tid gir det et godt bilde på når de ulike artene tar mest beitedyr.

Statistikken viser at mer enn åtte av ti skader forårsaket av jerv blir påvist fra 1. august og ut året, og nesten halvparten skjer etter 1. september. I 2014 ble hele 37 prosent av erstattede sauer og lam erstattet som følge av jerveskader. Når jerven er ansvarlig for en så høy andel av erstattet sau og lam blir det ekstra interessant å se nærmere på hva en kan gjøre for å redusere tapet.

-Jeg er opptatt av å ha en dialog med beitenæringen om tapsreduserende tiltak. Dette gjelder både tiltak for å ta ut rovvilt som gjør skade og tiltak for å forhindre at skader oppstår. Målet må være å finne mest mulig effektive måter å redusere tap forårsaket av jerv, sier Sundtoft.

Jerven hamstrer mat

Jerven spiser både åtsler og dreper byttet selv. Samtidig ligger det i atferden at den hamstrer, og utover høsten gjemmer jerven mat på ulike steder for å kunne bruke i løpet av vinteren. Dette er nok hovedårsaken til at vi ser en betydelig økning i jerveskader på høsten.

Det kan også tenkes at en større andel av døde sauer og lam blir funnet igjen på høsten, fordi mye folk er involvert i sanking og at det er jegere ute i terrenget.