Tilbakeslag i EUs klimapolitikk

Klima og naturmangfold var hovedsakene da EUs miljøvernministre møttes i Luxembourg 21. juni. Polen blokkerte rådskonklusjoner for EUs lavkarbonveikart til 2050, mens rådskonklusjoner om EUs naturmangfoldstrategi ble vedtatt etter lang og vanskelig debatt. EU-delegasjonens miljøråder rapporterer om disse og andre saker på agendaen.

Klima
På miljøvernministermøtet tirsdag den 21. juni skulle EUs miljøvernministre vedta rådskonklusjoner for EUs lavkarbonveikart 2050 som Kommisjonen la frem 8. mars i år. Særlig viktig er milepælene i veikartet med 25 prosents utslippskutt i 2020, 40 prosents reduksjon i 2030, 60 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050. Videre er det satt opp sektormål, hvor særlig transportsektoren har fått betydelig oppmerksomhet med 60 prosent kutt til 2050. Med veikartet søker Kommisjonen å skape forutsigelighet om retningen og hastigheten i klimaarbeidet i EU.

I forhandlingene viste det seg at Polen (med en hel rekke land mer stilltiende bak seg) ikke kunne leve med en felles støtte til Kommisjonens omtale av 25 prosent kutt i 2020. De mente dette var for forpliktende og gikk for langt i forhold til klima- og energipakken fra 2008. Man står nå uten støtte fra medlemslandene til veikartet og Kommisjonen med klimakommissær Connie Hedegaard i spissen som skulle lage en oppfølgingsoversikt, må stake ut kursen på ny. Polen har tidligere signalisert at de ikke vil behandle saken under sitt formannskap, noe som kan bli krevende å holde fast på, eventuelt blir saken ikke tatt opp igjen før på Miljørådsmøtet i mars 2012. Dette vil kunne skape usikkerhet om veien videre i EUs klimapolitikk, og var således et alvorlig tilbakeslag for klimapolitikken i EU, for kommissær Hedegaard og for det ungarske formannskapet. Polen har med dette vist at de mener alvor med sine nasjonale røde linjer i klimapolitikken. Formannskapet blir i så måte meget interessant, ikke minste med tanke på de globale forhandlingsposisjonene.

Utfallet vil også fremheve avstanden til Europaparlamentet som ville gå mye lenger. Utfallet viser sammen med uenigheten om naturmangfoldpunktet den store interne uenigheten om tempo i miljø- og klimaarbeidet som nå fester seg.
Det er også verdt å merke seg at retorikken nå i lys av den økonomiske krisen i mange av medlemslandene er knyttet sterkt til fordelene ved gradvis omstilling av egen økonomi og mindre til å løse klimautfordringene.

Les formannskapets konklusjoner om klima her

EUs naturmangfoldsstrategi fram til 2020 – rådskonklusjoner

Kommisjonen la i mai fram EU sin nye naturmangfoldsstrategi fram mot 2020. Naturmangfoldsstrategien er en del av Europa 2020-strategien og flaggskipet om ressurseffektivitet. Strategien er et rammeverk for tiltak og virkemidler for å verne og forbedre tilstanden til naturmangfoldet i Europa fram mot 2020. Strategien har seks mål for å oppnå dette, og til hvert mål er det en pakke med virkemidler/tiltak som skal svare på utfordringene målet omhandler. Det ungarske formannskapet hadde lagt fram forslag til rådskonklusjoner med ønske om at miljørådet skulle godkjenne strategien. Formannskapet hadde forståelse for at flere hadde ønsket mer tid til å analysere strategien, men man vil se nærmere på detaljene i strategien i Rådet under polsk formannskap.

Før rådsmøtet var det utestående spørsmålet om man skulle støtte strategien med dens målsetninger og tiltak, eller bare gi politisk støtte til strategien. Det ble en lang debatt på rådsmøtet med utgangspunkt i et tysk kompromissforslag som ville klargjøre at man også støtter målsetningene i strategien.

Miljøkommissær Janez Potocnik innledet debatten med å gi sin støtte til det tyske forslaget, og han mente at en støtte til strategien og dens målsetninger er et minimum for å oppnå det overordnede målet vedtatt av EUs ledere i mars 2010 om å stoppe tapet av naturmangfold og degraderingen av økosystemtjenestene i EU innen 2020. Flere medlemsland tok til orde for det tyske kompromissforslaget, og at det nå er viktig å følge ord med handling. Danmark, Storbritannia, Italia, Bulgaria og Nederland støttet i utgangspunktet strategien, men uttrykte stor skepsis til å stille seg bak målsetninger og tiltak blant annet på bakgrunn av at man ikke hadde fått analysert disse tilstrekkelig. Flere medlemsland fokuserte i sine innlegg også på at man må integrere hensynet til naturmangfold inn i flere sektorer, og var opptatt av kostnadene ved å implementere strategien.

På bakgrunn av debatten fremmet det ungarske formannskapet et nytt kompromissforslag med følgende ordlyd (kompromiss i kursiv); ”ENDORSES the EU Biodiversity Strategy to 2020 (hereinafter "the Strategy"), and considers it, together with its targets; a key instrument to enable the EU to reach its overall 2020 headline target;......” Det ble etter hvert klart at dette kompromisset var akseptabelt også for de landene som var skeptiske og rådskonlusjonene ble vedtatt, men Danmark, Bulgaria og Italia ville legge fram en ”statement” til rådskonklusjonene om deres syn. Det ble imidlertid ikke oppnådd støtte til de konkrete tiltakene i strategien. Lenke til rådskonklusjonene er lagt ved.

Miljøkommissær Potocnik hadde ønsket seg et høyere ambisjonsnivå fra medlemsstatene, men var likevel fornøyd med at man klarte å samles om rådskonklusjonene. Det er uklart hvordan Kommisjonen vil håndtere manglende støtte til tiltakene i strategien, men Rådet vil drøfte strategien mer i detalj i løpet av høsten under det polske formannskapet.

Les rådskonklusjonene om naturmangfoldsstategien her

GMO: Endring av utsettingsdirektivet- framdriftsrapport
Kommisjonen la i juli i fjor fram forslag om å endre utsettingsdirektivet (2001/18) for å gi medlemsstatene mulighet til å begrense eller forby dyrking av GMO på deres territorium. EUs forskningsbaserte system for godkjenning av GMO skal fremdeles gjelde, det vil si at et eventuelt forbud må være basert på andre grunner enn virkning for helse og miljø, og være i samsvar med EUs traktater og WTO-regelverket.

Det ungarske formannskapet la på miljørådsmøtet fram en rapport som viser at det ungarske formannskapets forslag til tekst har støtte blant medlemsland og Kommisjonen, men flere medlemsland ønsker mer tid. Mange medlemsland viste i sine innlegg til at det er gjort framgang på dette feltet, og at det ungarske formannskapets tekst er et godt grunnlag for videre arbeid. Ellers gjentok de ulike landene sine posisjoner, blant annet er Nederland og Østerrike for Kommisjonens forslag, mens Belgia, Italia, Tyskland, Spania og Storbritannia har problemer med forslaget. Det stilles blant annet spørsmålstegn ved om det er juridisk holdbart i forhold til WTO regelverket og det indre marked. Polen bekreftet at de vil ta dette arbeidet videre under deres formannskap.

Vern av vannressurser og vannforvaltning
Det ble vedtatt rådskonklusjoner med etterfølgende meningsutveksling om vern av vannressurser og integrert, bærekraftig vannforvaltning i og utenfor EU. Det var på forhånd oppnådd enighet om rådskonklusjonene og disse ble vedtatt uten debatt. Rådskonklusjonene er innspill til Kommisjonens arbeid med en ”blueprint” om vannspørsmål som skal legges fram i 2012.

Kommisjonen vil bygge sitt dokument rundt tre pilarer; analyse av implementeringen av vannrammedirektivet, revisjon av strategien for vannmangel og tørke, og en analyse av klimaendringenes betydning for vann.

Kommissær Potocnik uttalte at han støtter rådskonklusjonene og ser disse som viktige politiske styringssignal til bruk både i arbeidet med blueprinten, men også i arbeidet med å integrere vannspørsmål inn i andre politikkområder som er under revisjon. Vannspørsmål er en hovedprioritet for det ungarske formannskapet, og det er fokus på ekstreme fenomen som tørke og flom. Rådskonklusjonene legger vekt på at slike problemstilinger må håndteres innenfor flere sektorer, som arealplanlegging og landbruk. Konklusjonene setter også søkelys på behovet for å verne vann relaterte økosystemer, og understreker den økonomiske verdien av tjenester fra vann og relaterte økosystemer. Rådet ønsker å utvikle videre det europeiske vann informasjonssystemet (Water Information System for Europe, WISE) og vil ha et veikart for vannforskning under det neste rammeprogrammet for forskning. Rådet understreker også at forvaltning av vannressurser er viktig for bærekraftig utvikling, og understreker den sentrale rollen vann har innenfor grønn økonomi i konteksten av FNs konferanse for bærekraftig utvikling i Rio i 2012, Rio+20.

Nesten samtlige medlemsland tok ordet og gav støtte til Kommisjonens arbeid, men poengterte at det er viktig å gi landene fleksibilitet når det gjelder implementering og at man må ha fokus på å integrere vannspørsmål i andre politikkområder som landbruk, regionalpolitikk og transport mv. Flere medlemsland pekte også på at man nå må konsentrere seg om å implementere det eksisterende regelverket på dette feltet, og mente det ikke er behov for ny lovgivning. Polen viste til at de vil fortsette arbeidet med vannspørsmål i sin formannskapsperiode, særlig vil de ha fokus på vann og klimaendringer.

Les rådskonklusjonene om vann her.

Endring av Seveso II-direktivet - framdriftsrapport
Direktiv 1996/82, Seveso II-direktivet, har som formål å forhindre storulykker med farlige stoffer, og begrense konsekvensene av slike ulykker for mennesker og miljø. Kommisjonen la 21. desember 2010 fram forslag til revisjon av direktivet (Seveso III). Endringen innebærer blant annet at direktivet kobles mot forordningen om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, CLP-forordningen. Samtidig ønsker Kommisjonen å innføre strengere standarder for inspeksjon av relevante bedrifter og sikre publikum bedre informasjon ved ulykker. Miljørådet fikk presentert en framdriftsrapport som viser at det er noen utestående spørsmål (blant annet virkeområde, dispensasjoner og inspeksjoner), men miljøkommissær Potocnik mente man vil kunne finne en løsning på disse under polsk formannskap. Det var ingen av medlemslandene som tok ordet på dette dagsordenpunktet.

Les pressemelding fra miljørådsmøtet her.