Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011. – Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011. – Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Pensjonister med lav og middels pensjon får redusert marginalskatten både på lave lønnsinntekter og på kapitalinntekter. Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale skatt av denne, og forslaget gir en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner i 2011.

– En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer. Ved å gjøre det mer attraktivt å stå lenger i arbeid og kombinere pensjon og arbeid, kan vi lette finansieringsbyrden for framtidige generasjoner. Pensjonsreformen er sentral for å oppnå dette. Forslaget til endrede skatteregler vil gjøre det enda mer lønnsomt å arbeide, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

AFP – og alderspensjonister med lav og middels inntekt har hatt høyere marginalskatt på arbeids- og kapitalinntekter enn andre. Nå reduseres marginalskatten på arbeidsinntekt fra opp til 55 prosent til 35,8 prosent. Samtidig reduseres marginalskatten på kapitalinntekter til 28 prosent for dem som har lave pensjonsinntekter. De som bare lever av minstepensjon, skal fremdeles slippe å betale skatt.

Forslaget innebærer at dagens skattebegrensningsregel erstattes av et nytt skattefradrag for pensjonsinntekt. Skattefradraget nedtrappes bare mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekter og kapitalinntekter reduseres til samme nivå som for rene lønnstakere. Skattefradraget graderes etter pensjonsgraden i folketrygden, eventuelt andel av full AFP. Dermed unngår en at personer med høy opptjening kan få et større skattefradrag ved å ta ut delvis pensjon. I motsetning til dagens skattebegrensningsregel, vil det nye skattefradraget fastsettes uavhengig av inntekten til ektefelle eller samboer.

– Ved å fastsette skattefradraget individuelt, retter vi opp den nåværende forskjellsbehandlingen av gifte og samboere, sier finansministeren.

– I tillegg til at forslaget vil stimulere til at flere står i arbeid, har det gode fordelingsvirkninger, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Om lag 60 prosent av AFP- og alderspensjonistene får redusert skatt. Lettelsen skyldes dels at mange gifte pensjonister får en større skattereduksjon enn i dag, dels at skattefradraget ikke avkortes mot kapital- eller arbeidsinntekt.

I tillegg vil det nye skattefradraget gi større skattereduksjon for mange enn dagens skattebegrensningsregel selv om effekten av økt trygdeavgift og fjerning av særfradraget regnes inn.

Om lag 10 prosent av AFP- og alderspensjonistene får uendret skatt. Gjennomsnittlig bruttoinntekt er relativt lav blant dem som får skattelettelse og uendret skatt (238 900 kroner). Blant de 113 500 AFP- og alderspensjonistene som får en lettelse på over 10 000 kroner (17 prosent av alle AFP- og alderspensjonister), er den gjennomsnittlige bruttoinntekten om lag 202 900 kroner.

Regjeringen foreslår samtidig å øke trygdeavgiften for pensjonsinntekt fra 3 til 4,7 prosent og å avvikle særfradraget for alder. Forslaget gir likevel en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner påløpt i 2011. Det er ventet at endringene i arbeidstilbudet vil stimulere til at flere pensjonister vil ønske å arbeide. Dermed vil provenytapet reduseres, etter hvert som nye alderskull når en alder hvor de kan ta ut alderspensjon fra folketrygden.

Om lag 30 prosent av AFP- og alderspensjonistene kan få økt skatt. Disse har generelt god skatteevne og relativt stor formue og kapitalinntekt. Gjennomsnittsinntekten blant dem som får skatteskjerpelser er relativt høy (403 900 kroner), og inntekten er høyere jo større skjerpelsen er. Blant de 43 000 pensjonistene (7 prosent) som får en skatteskjerpelse på over 10 000 kroner, er gjennomsnittsinntekten om lag 604 000 kroner. Pensjonistene som får en skjerpelse vil fortsatt betale mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt.

Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende skattebegrensningsregel, med enkelte justeringer, for mottakere av uførepensjon, overgangsstønad for enslige forsørgere, etterlattepensjon, pensjon til tidligere familiepleier og supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, samt å videreføre den særskilte regelen om skattebegrensning ved liten skatteevne.

Særfradraget for uførhet foreslås økt med 12 000 kroner i året utover lønnsjustering. Dette vil delvis kompensere for økt trygdeavgift for uføre som ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Uføre som skattlegges etter skattebegrensningsregelen, betaler ikke trygdeavgift. Skattereglene for uføre vil vurderes på nytt i forbindelse med forslag til ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Se mer informasjon på www.statsbudsjettet.no

Til toppen