Tilrettelegge for en politikk for økt verdiskaping i fiskeindustrien

Fiskekjøpernes forening

                                                                    Sjekkes mot framføring                       

Hvordan skal vi føre en politikk for økt verdiskaping i fiskeindustrien?

Dette ytterst viktige spørsmålet er tema for mitt innlegg i dag. De neste 10 minuttene skal jeg derfor dele med dere hva vi i regjeringa gjør for å oppnå økt verdiskaping i fiskeindustrien.

Denne regjeringa har i løpet av de siste tre åra hatt omstilling, konkurransekraft og verdiskaping som sine viktigste satsingsområder. Dette gjelder ikke minst for sjømatindustrien.

Marin næring får en stadig mer sentral rolle for Norge. Eksporttallene viser at norsk sjømateksport er et milliardeventyr.

Bare hittil i år har vi eksportert sjømat for 49,2 milliarder kroner. Dette er en økning på hele 24 prosent sammenligna med samme tid i fjor.  

De siste to åra har norsk hvitfiskindustri hatt noen av sine beste år i historien, fra et økonomisk perspektiv. Selv om jeg veit at bildet er sammensatt og at valutaen har gitt god drahjelp.

Det er nettopp i en tid med god tilgang på kapital og inntjening at vi må intensivere arbeidet for å øke verdiene av våre produkter.

Som i næringslivet for øvrig må man alltid ha markedet som utgangspunkt. Hva er det kundene ønsker og krever? Deretter må man jobbe seg bakover.

I fiskerinæringen, og særlig i hvitfisksektoren, er det periodevismangel på jevn tilgang av ferskt råstoff. Dette påvirker både tilførsel av råstoff, planleggingen av produksjon og god utnyttelse av arbeidskraften.

Det er derfor nødvendig med en mer markedsbasert tilnærming i hvitfisksektoren – med mulighet for jevnere leveranser og ikke minst økt fokus på kvalitet.

For å gjøre noe med dette la regjeringen høsten 2015 fram en Sjømatindustrimelding med konkrete tiltak for å styrke konkurransekraften i sjømatindustrien i Norge.  I tider, med lav oljepris og økende arbeidsledighet, er dette viktigere enn noen gang.

Vi har nå startet arbeidet med både å utrede og iverksette tiltak i sjømatindustrimeldingen:

  • Vi har satt ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetninga av fisk.

Førstehåndsomsetninga har betydning for den samlede verdiskapinga i sjømatnæringa. Derfor er det viktig at salgslagene, utøver mandatet sitt og sammen med industrien finner frem til løsninger. Slik at vi får effektive og gode markedsplasser med like konkurransevilkår for aktørene.

Næringa har tatt signalene i meldinga og allerede funnet sammen på sentrale punkter. Ingenting er bedre enn at partene seg imellom har klart å finne løsninger. Dette er også i tråd med intensjonen i meldinga. 

  • Vi tar også grep for å sikre jevnere leveranser gjennom ferskfiskbonus, kvotefleks, en mulig endring av kvoteår og levendelagring.

Ferskfiskordningen og kvotefleksibilitet skal både gi forutsigbarhet og bidra til å jevne ut noe av sesongtoppene. Derfor vil vi videreføre og utvikle ordningene med kvotefleksibilitet der det er hensiktsmessig.

Når mye av fisket, og da tenker æ særlig på torskefisket, har en sterk sesongprofil, gir dette sterkt svingende torskepriser gjennom året og stor uforutsigbarhet.  Historisk sett har markedsprisene på torsk økt fra mai og ut året.

Levendefangst og lagring gir oss mulighet både til å utvide sesongen, økte eksportpriser og bedre kvaliteten på råstoffet. Jeg vil også nevne større mulighet til produktutvikling. Fisk i merd gir industrien muligheter til å prøve ut nye produksjonsmetoder. Jeg er kjent med at i alle fall et av foreningens medlemmer har prøvd å produsere tørrfisk basert på levende fangst av torsk.

Eksempel:

Nord-Norges største fiskerikonsern, Nergård-konsernet, klarte å forsyne markedet med torsk hver eneste dag gjennom hele 2015. Det er første gang i historien at selskapet når dette målet. Suksessen tilskrives muligheten for levendelagring av fisk.

Levendefangst og lagring fungerer imidlertid i dag ikke optimalt økonomisk. Fortsatt er det utfordringer med hensyn til tilstrekkelig kompetanse og gode fangstmetoder. Det kan dessuten være forbedringspotensial i regelverket for fangst og lagring.  

Vi har imidlertid kommet langt på forenklingen av regelverket – ikke minst har et viktig tiltak vært levendebonusen, hvor det går mot full utnyttelse for første gang siden ordningen ble innført. Men vi kan ikke i fremtiden basere oss på at levendefangst er avhengig av bonusordninger. Vi må utvikle kompetanse, fangstmetoder og lagringsmetoder slik at levendefangst på sikt kan stå på egne bein.

Jeg er innforstått med at flere av de tiltakene som er satt i verk for å øke verdiskapingen i næringa er omstridt blant flere av foreningens medlemmer.

For eksempel bidrar ferskfiskordning til geografisk endring av landingene av torsk. Det vil derfor være av stor verdi å få høre foreningens syn på tiltakene som er satt i verk. 

Men dette er ikke nok. Det er først når vi tar hele fisken i bruk, at vi kan være fornøyd. Vi vil derfor i tiden fremover legge større vekt på hvordan restråstoffet kan benyttes på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag.

Historisk sett ble marint restråstoff sett på som et avfallsproblem. I dag er det marine råstoffet en verdifull ressurs som kan utnyttes i enda større grad enn det vi gjør i dag.

I 2015 utnyttet vi 76 prosent av restråstoffet som ble tatt i land. Og allerede er mange sektorer innen fiskeri- og havbruk flinke til å utnytte store deler av dette.

Men vi har fortsatt mye å gå på:

ü Vi kan blant annet øke volumet av bruk av restråstoff innen hvitfisk, og

ü Vi kan øke verdien av restråstoffet ved å bruke mer av det til humant konsum.

Årsaken til at det utnyttes minst restråstoff innen hvitfisk er sammensatt. Mye av hvitfisken sløyes fremdeles på havet og en har ikke tilfredsstillende incentiver, oppbevaringssystemer og mottak av dette restråstoffet. Dette er imidlertid et uutnyttet potensial.

Skal vi kunne anvende det marine råstoffet på en bedre måte, kreves det på samme tid økt vekt på kvalitet. Råstoffet må behandles på best mulig måte gjennom alle ledd i verdikjeden, slik at vi kan utnytte hele fisken.  Vi vil derfor videreføre prøveordningen med kvalitetstilsyn i Råfisklagets distrikt og evaluere denne.

Stortinget har bedt oss om å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff. I denne prosessen er vi opptatt av å inkludere næringa. Derfor arrangerte vi et innspillsmøte i Trondheim under Norfishing. Oppmøtet var stort, noe som understreker hvor viktig dette arbeidet er.

Arbeidet med strategien må også sees i sammenheng med regjeringens strategi for bioøkonomi, der bruken av restråstoff også står sentralt. Denne vil presenteres i løpet av høsten.

  • Vi fortsetter ås tyrke sentrale innsatsfaktorer som forskning og utvikling.

For å sikre at denne evig fornybare ressursen, som fisken er, også skal fø kommende generasjoner, må vi utøve en fremtidsrettet fiskeriforvaltning. Ryggraden i en slik forsvarlig forvaltning er kunnskap og forskning.

Derfor har denne regjeringen satset på forskning fra dag en. I 2014 og 2015 økte vi bevilgningene til marin forskning med til sammen 110 millioner kroner.

I statsbudsjettet for 2016 økte vi bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur ytterligere med i overkant av 210 millioner kroner.

Stortinget ønsker også å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene. De har derfor bedt om at vi utarbeider en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning. Dette skal vi nå i gang med.

                                                                           ***

Markedsorientering og produktutvikling er først og fremst næringens ansvar og noe de er best egnet til å gjøre.

Det vi politikere kan og skal gjøre e imidlertid å legge grunnlaget gjennom gode rammevilkår for fiskerinæringa. På denne måten ønsker vi å sikre at bedriftene kan bli enda mer robuste i møtet med endringer eller gripe muligheter som byr seg.

Derfor har vi har vi også et stort virkemiddelapparat som bedrifter kan benytte seg av. Innovasjon Norge, gir i dag en vesentlig støtte til sjømatnæringen. Næringen har i stor grad benyttet seg av Innovasjon Norges virkemidler noe vi er veldig fornøyd med.

Sjømatrådet gjør også en viktig jobb her med å promotere norsk sjømat i utlandet. Siden vi eksporterer 95 prosent av sjømaten vi høster, er offensiv handelspolitikk en viktig forutsetning for å lykkes i å øke verdiskapingen.

Som dere har hørt i dag er det mange ting vi kontinuerlig jobber med, slik at fiskerinæringen skal lykkes i å øke sin verdiskaping i fremtiden.

Den største jobben må næringa imidlertid gjøre selv, men dog ikke alene. Vi skal, i samråd med næringen, finne frem til de tiltak som bidrar til verdiskaping og trygge arbeidsplasser i sjømatindustrien.

Med det vil jeg takke for oppmerksomheten og ønske dere et godt og fruktbart årsmøte!