Innlegg på frokostseminar om tjenestehandel og Tisa-forhandlingene

Oslo, 11. oktober 2016

God morgen. Tusen takk for invitasjonen. Regjeringen setter stor pris på NHOs engasjement for handelspolitikk og vi er veldig interessert i å lytte til bedrifters behov, bekymringer og tilbakemeldinger.

Tjenestesektoren er viktig og blir stadig viktigere for Norge. Dersom eksport av olje og gass holdes utenfor, er omkring halvparten av den norske eksporten tjenester. Samlet utgjør tjenesteeksporten om lag 20 prosent av fastlands-BNP for næringslivet. Denne andelen har økt de siste ti årene og det forventes at den vil øke videre fremover. Nettopp derfor er regjeringen opptatt av tjenestenæringens rammebetingelser og konkurransevilkår internasjonalt.

Det som har vært og er en utfordring, er at vi trenger mer og bedre informasjon og statistikk om tjenestesektoren for å kunne betjene deres spesifikke behov bedre. Derfor er jeg veldig glad for rapporten Menon har skrevet og jeg ser frem til å høre presentasjonen etterpå. Slike rapporter er gode verktøy for våre forhandlere når de skal kjempe for bedre vilkår for tjenestenæringen internasjonalt.

Om Tisa

Siden 2013 har Norge deltatt i forhandlingene om Trade in Services Agreement - Tisa. Jeg er invitert hit i dag for å informere om forhandlingene og norske posisjoner.

La meg begynne med årsaken til at vi er med i Tisa-forhandlingene. Tisa vil, dersom man lykkes, sikre større forutsigbarhet i tjenestemarkeder i en rekke land. Handel med forutsigbarhet og likebehandling er særlig viktig i lys av den økonomiske situasjonen både nasjonalt og globalt. Med omstilling i norsk økonomi har vi ikke råd til å bli stående utenfor internasjonale avtaler som sikrer de fremste konkurrentene til våre bedrifter bedre vilkår. Tisa-forhandlingene dekker om lag 70 prosent av verdensmarkedet for tjenestehandel. Større forutsigbarhet for våre eksportbedrifter er en sentral handelspolitisk interesse og en Tisa-avtale vil være et viktig bidrag til det.

Norge har et relativt åpent tjenestemarked med liten grad av forskjellsbehandling, noe vi forpliktet allerede da den såkalte General Agreement in Trade in Services - Gats trådte i kraft for over 20 år siden. Siden da har det skjedd en betydelig ekspansjon i den internasjonale handelen med tjenester. Det har også skjedd betydelig markedsåpning i andre land. Dette gjør det mulig for andre land å binde likebehandling på et nivå som er nærmere det vi allerede har gjort i Gats. Tisa er dermed vår mulighet til å få flere land med på å binde likebehandling på et høyere nivå. Vi vet at markedsadgang er en viktig faktor i bedrifters vurdering av eksportmuligheter og Tisa vil innebære at flere land har bundet sine internasjonale forpliktelser nærmere det norske nivået.

Tisa-gruppen består nå av 50 WTO-medlemmer, inkludert EU28. Blant disse finner vi hovedmarkedene for norsk tjenesteeksport og vi finner markeder med stort potensiale. På lengre sikt vil Tisa-avtalen potensielt være enda viktigere ettersom store deler av eksportveksten er forventet å komme i markeder utenfor Europa. I tillegg jobber Norge for at avtalen utformes på en måte som tilrettelegger multilateralisering, slik at avtalens kommersielle verdi øker på sikt.

Status i forhandlingene

Dere vet like godt som jeg at handelsavtaleforhandlinger kan ta tid. Men forhåpentligvis går vi snart, etter over tre år med forhandlinger, mot sluttspurten i forhandlingene. Forhandlingspartene har uttrykt en felles ambisjon å avslutte i desember. Vår vurdering er at det vil være krevende, men mulig å bli ferdig innen da.

Så er spørsmålet mange lurer på – vil Tisa bli en god avtale for oss?

Jeg har hørt at Menon-rapporten konkluderer med at Tisa mest sannsynlig vil ha en positiv, men begrenset effekt på norsk næringsliv på kort sikt, og at den potensielt vil bli viktigere på lang sikt. Jeg kan bekrefte at Tisa vil bli en god avtale for Norge, men før avtalen er helt ferdigforhandlet vet vi ikke konkret hvor god avtale vi vil få og dermed hvor god effekt den vil ha på kort og lang sikt.

Alle land leverte et åpningstilbud i 2013 og et revidert tilbud våren 2016. Samlet sett ligger tilbudene på et godt nivå, som vil avtalefeste ikke-diskriminerende markedsadgang på et vesentlig høyere nivå enn i Gats. Nå i slutten av oktober vil det utveksles enda en runde med reviderte tilbud og dette vil trolig dra resultatet i enda bedre retning.

Samtidig videreutvikles regelverk i tekstforhandlingene som legger til rette for handel med tjenester på en rekke områder. Dette vil gjøre Tisa til en moderne avtale som sikrer stor grad av likebehandling for utenlandske tjenester på Tisa-markedene. Likebehandling betyr mindre diskriminering av norske tjenesteleverandører og det har vært veldig viktig for oss hele veien.

Norske posisjoner

Jeg vil nå si litt mer om norske prioriteringer i forhandlingene.

I Tisa forhandles det blant annet om finansielle tjenester, personbevegelser, forretningstjenester, skipsfart, energirelaterte tjenester, telekomtjenester, lokaliseringskrav og e-handel. Fra norsk side har vi interesser innenfor alle disse områdene, men vi har særskilt prioritert forhandlingene på telekom, finansielle tjenester, energirelaterte tjenester og skipsfartstjenester fordi vi har viktige eksportinteresser innenfor disse sektorene.

Forhandlingene om telekom og finansielle tjenester har hatt god fremdrift de siste forhandlingsrundene, men det har vist seg krevende å finne kompromisser på en rekke områder. Sjøforsikringer i forhandlingene om finansielle tjenester og eierskapsbegrensinger i telekom-forhandlingene er to sentrale temaer for Norge hvor vi jobber for gode resultater for norske næringsinteresser.

Når det gjelder skipsfart og energirelaterte tjenester, har Norge inntatt en lederrolle. Gjennom forhandlingene har vi måttet senke våre forventninger på skipsfartstjenester noe siden blant annet kabotasje er sensitivt for en rekke land. Vi forsøker imidlertid å jobbe langs to viktige spor. For det første ber vi partene om å forplikte seg til å opprettholde åpne skipsfartsmarkeder. For mange av partene ville dette innebære å ta forpliktelser som går lenger enn de har gått i noen frihandelsavtaler. For det andre ønsker vi å finne konkrete, næringsrelevante regler for hva partene kan og ikke kan gjøre. Vi jobber med problemer som næringen har vært opptatt av og som har betydning i praksis, som f.eks. sikret tilgang til havnetjenester og åpenhet i innkreving av havneavgifter.

Når det gjelder energirelaterte tjenester, har det vist seg vanskelig å få et bredt engasjement for egne regler. Vi prioriterer derfor energirelaterte tjenester i markedsadgangsforhandlingene for å sikre at næringens behov for forutsigbar, ikke-diskriminerende markedsadgang på området ivaretas på en god måte.

Et annet område hvor vi forventer et positivt resultat er på personbevegelser, det vil si bestemmelser for tjenesteytere som kommer for å levere på et oppdrag. Tisa-landene har signalisert at de vil forplikte seg til lengre oppholdstid innenfor grensene som nasjonalt regelverk åpner for, slik at tjenesteytere i større grad kan oppholde seg så lang tid som oppdraget varer. Dette vet vi er viktig for norske bedrifter, som for eksempel ingeniørbedrifter og offshoreindustri, som leverer installasjon og vedlikehold av avansert utstyr og teknologi.

For Norge har det alltid vært en ambisjon at Tisa skal være en fremtidsrettet avtale. Derfor er vi fornøyde med at avtalen vil ha et eget vedlegg om e-handel. E-handel er et område med rask utvikling hvor vi ser at norske bedrifter har gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt. Disse offensive interessene må vi balansere mot våre defensive interesser når det gjelder personvern. Selv om mange Tisa-land er enige om at personvernhensyn må ivaretas, er det ulike synspunkter på hvor tungt personvernhensynet skal veies opp mot hensynet til fri dataflyt. For Norge er det en forutsetning at bestemmelsene får et innhold som gjør det mulig å opprettholde vårt nasjonale regelverk som sikrer persondata.

Defensive interesser

La meg si litt mer om defensive interesser. Som alle bedrifter vet – ingenting er gratis.

Gjennom forhandlingene har vi mottatt krav blant annet på audiovisuelle tjenester, advokattjenester, forskning, private utdanningstjenester og tjenesteyteres midlertidige opphold. Vi er nå i sluttfasen for å avklare hva vi vil tilby i Norges reviderte tilbud i sluttføringen av forhandlingene. Denne vurderingen er omfattende og gjøres gjennom et tett samarbeid med alle berørte departementer.

Jeg kan forsikre om at kravene vi har mottatt på offentlige tjenester, ikke vil bli imøtekommet. Om dere er interessert i Norges tilbud eller dere ønsker å følge utviklingen i forhandlingene vil dere finne mye informasjon på våre nettsider regjeringen.no.

Jeg vil oppfordre bedrifter og NHO til å fortsette å være tydelige om spesifikke utfordringer eller ønsker når det gjelder internasjonale rammebetingelser for tjenestesektoren. Jo tydeligere dere er på hva dere trenger og ønsker, jo enklere er det for oss å jobbe for det.

Regjeringen mener eksportbedriftene trenger og fortjener økt forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår med sine fremste konkurrenter. Tisa vil være et viktig bidrag i arbeidet for å bedre rammevilkårene og jeg kan love dere at vi skal fortsette å jobbe for å sikre et så godt resultat som mulig. Når avtalen er ferdig er det dere, våre eksportbedrifter, som må gjøre jobben. Det er dere som må utnytte de fordelene som følger med mer forutsigbar, ikke-diskriminerende adgang til viktige markeder utenfor Norge. Det håper jeg dere vil gjøre!

Takk for oppmerksomheten.