To selskaper får gi gjeldsopplysninger

Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS får konsesjon til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak. Med det får banker og andre finansforetak bedre oversikt over lånesøkeres forbruksgjeld. Regjeringens mål er å hindre at norske forbrukere går i luksusfellen.

– Den store og økende forbruksgjelden blant nordmenn er bekymringsfull. I 2017 økte den med 13 prosent, og ved utgangen av fjoråret utgjorde denne gjelden over 100 milliarder kroner. Særlig økende er den blant unge, sier forbrukerminister Linda Hofstad Helleland.

– Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å få markedet for forbrukslån til å fungere bedre. Tiltakene hjelper på den ene siden bankene med å ta bedre beslutninger om hvem som bør få lån, og på den andre siden forbrukerne til å ta bedre beslutninger om egen økonomi, sier finansminister Siv Jensen.

Som et nytt, viktig tiltak for å begrense gjeldsproblemene, gir regjeringen nå Gjeldsregisteret AS (som Evry Norge står bak) og Norsk Gjeldsinformasjon AS (som Finans Norge står bak) konsesjon til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak.

Motvirke gjeldsproblemer

Opprettelsen av slike foretak ble mulig etter at gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft 1. november 2017. Loven gir banker og andre kredittytere mulighet til å innhente informasjon om kundenes usikrede forbrukskreditt i forbindelse med lånesøknader.

Formålet med ordningen er å motvirke gjeldsproblemene i private hushold ved å hindre at det gis lån til personer som har for mye forbruksgjeld fra før. Finansforetak som yter forbrukskreditt har plikt til å gi fra seg informasjon til gjeldsinformasjonsforetakene om all slik kreditt som bevilges.

Bedre kredittvurdering

– Jeg er glad for at vi nå kan gi disse konsesjonene og håper at det blir et godt og virkningsfullt bidrag for å hindre norske forbrukere i å havne i luksusfellen. Det må bli slutt på at finansforetak bevilger kundene så mye kreditt at de havner i gjeldsproblemer. Og det skal heller ikke være mulig for forbrukere å få mer kreditt enn de kan håndtere, ved å unnlate å opplyse om hvilke forbrukslån og kredittkort man har fra før, sier Helleland.

– Med dette faller enda en viktig brikke på plass i en helhetlig og treffsikker politikk for forbrukslånsmarkedet, sier Jensen. 

Ordningen omfatter bare usikret forbrukskreditt, det vil si typisk forbrukslån og kredittkortgjeld. Slik gjeld finnes ikke i noe register. Gjeld som er sikret i pant, for eksempel boliggjeld og bilgjeld, er det derimot informasjon om i andre registre, som grunnboka og Løsøreregisteret. Uten informasjon om usikret forbrukskreditt er det vanskelig for banker og andre å gjøre en korrekt kredittvurdering. Kunden får da kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig – og den totale gjeldsbyrden blir større enn det vedkommende kan betjene.

To ulike løsninger

Etter loven må alle søkere som fyller vilkårene få konsesjon. Siden både Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS oppfyller kravene til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak, gir regjeringen konsesjon til dem begge. Gjeldsregisteret AS har søkt om konsesjon til å etablere en løsning med gjeldsregister. Norsk Gjeldsinformasjon AS har søkt om å opprette en elektronisk portal som formidler informasjonen direkte mellom finansforetakene, uten at det skjer noen mellomlagring av gjeldsopplysningene.

– Nå når konsesjonene er gitt, er det opp til de to selskapene selv når foretakene er oppe og står, men jeg håper det lar seg gjøre raskt, sier Helleland.

Til toppen