Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny rapport om spesialundervisning i videregående skole:

To tredjedeler av elevene med spesialundervisning går i egne "spesialklasser"

Det er store variasjoner mellom fylkene i kvalitet og organisering av spesialundervisningen i videregående skole. – Det er alvorlig at mer enn 6 av 10 elever i videregående tas ut av klassen sin og plasseres i egne klasser når de får spesialundervisning. Ved å tas ut av fellesskapet går elevene glipp av både faglig og sosial utvikling. Rapporten peker på at det eksisterer et gammeldags "spesialskolesystem" innenfor det ordinære skolesystemet. Dette er en praksis som må endres, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

En omfattende studie gjennomført av NIFU har sett på hvem som får spesialundervisning i videregående og hvordan den organiseres.

Rapportens viktigste funn er blant annet at:

  • To tredjedeler av elevene med spesialundervisning går i egne klasser med redusert elevtall.
  • NIFUs tall viser at det er en høyere andel av elevene i videregående opplæring som har spesialundervisning enn det som fremkommer i databasen VIGO som fylkeskommunene bruker.
  • En tredjedel av elevene med spesialundervisning er ikke tilknyttet et bestemt trinn.
  • Det er stor variasjon i andel elever med spesialundervisning mellom fylkene.
  • Det er flere årsaker til den kraftige nedgangen i spesialundervisning fra 10. trinn til videregående, rapporten trekker frem at struktur, organisering og innhold i videregående reduserer behovet for spesialundervisning. Mindre klasser på yrkesfag gjør det lettere å tilrettelegge, og mange skoler har intensivkurs for at færre skal henge etter. Rapporten trekker også frem at enkelte takker nei til spesialundervisning.
  • Rapporten antyder imidlertid gode resultater for lærekandidater med spesialundervisning:

Hele rapporten kan leses her.

- Forskning har vist at sannsynligheten for å oppnå gode resultater er høyere for elever med tilhørighet til ordinære klasser enn egne spesialklasser. Denne rapporten viser at det er stor avstand mellom ideal og praksis. Det er ikke bra for elevene det angår. Det er også alvorlig at elevenes postnummer ser ut til å i stor grad avgjøre hva slags undervisning de får, sier Sanner.

Rapporten viser at det er store fylkesvise variasjoner både i andelen elever som mottar spesialundervisning og hvordan undervisningen organiseres. Sannsynligheten for å motta spesialundervisning i ordinære klasser er langt høyere i noen fylker enn i andre. I Sogn og Fjordane er andelen i egne klasser med redusert elevtall på 32 prosent, mens den i Vestfold er på hele 93 prosent.

Antall og andel elever med spesialundervisning i videregående skole.

 

Antall i alt

Med spesialundervisning

Andel

Yrkesfag

55408

4156

7,5

Studieforberedende

85228

1406

1,6

Alle

140636

5562

4,0

 

Andelen elever med spesialundervisning fylkesvis.

image.png

Vil ha hjelpen tettere på elevene

- Rapporten antyder at noen fylkeskommuner til en viss grad styrer elever med spesialundervisning til utvalgte skoler. Det er lite sannsynlig at det er større behov for bruk av egne spesialklasser i enkelte fylker og på enkelte skoler enn andre. I tillegg er det bekymringsfullt at så mange av disse elevene får hjelp av personer uten kompetanse i faget det undervises i. Slik skal det ikke være, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Flere rapporter peker på at PP-tjenesten bruker for mye tid på å skrive sakkyndigerapporter. Nordahl-rapporten (Inkluderende fellesskap for barn og unge) viser at enkelte bruker opp mot 80 prosent av tiden på rapportarbeid, mens nyere evaluering kan tyde på at flere nå bruker opp mot 50 prosent. Dette går utover tiden de kan jobbe forebyggende og hjelpe elevene ute i klasserommene der de er.

Legger frem ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

- Jeg vil ha kompetansen ut av kontorene og inn i klasserommene sammen med elevene. Nå legger vi snart frem en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som tar opp utfordringer i dagens barnehager og skoler. Målet er at vi skal skape barnehager og skoler med like muligheter for alle elever – uansett bakgrunn, understreker Sanner.

Stortingsmeldingen om tidlig innsats legges frem fredag 8. november.

Til toppen