Topplederkonferanse Frivillighet 2015

Kulturministerens innlegg på Frivillighet Norges topplederkonferanse 2015

Jeg tenker ofte på hva som skaper et godt samfunn:
Er det de offentlige ordningene, eller er det det den enkelte av oss bidrar med?

Det sier seg selv at godt utbygde velferdsordninger gir oss viktig trygghet i hverdagen.

Men det gode samfunnet handler om mye mer enn offentlige ordninger.

Det finnes oppgaver der det offentlige kommer til kort – rett og slett fordi svaret på utfordringen verken er mer penger eller flere ansatte.

Selv om Norge er et av de rikeste og beste landene å leve i, ser vi at mange faller utenfor viktige deler av samfunnslivet. 

Når det som trengs er mer menneskelig kontakt og gjensidighet, er frivilligheten essensiell: som medmenneske, døråpner og brobygger.

Frivilligheten gir hver og en mulighet til å kunne bidra til å skape gode fellesskap og gode samfunn.

Frivillige organisasjoner bidrar både til å sette samfunnsoppgaver på dagsorden, og til å løse konkrete oppgaver.

Frivilligheten bygger på menneskers engasjement, og er stemmer for enkeltpersoner og grupper som ellers ikke hadde vært synlige og bidrar slik til et bedre samfunn. 

Frivillig arbeid danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre og gir livet mening.

I fjor høst satte regjeringen i gang arbeidet med frivillighetserklæringen, og erklæringen ble lansert på FNs internasjonale frivillighetsdag 5. desember. 

Vi ønsker et forutsigbart og konstruktivt samspill med frivilligheten, og setter forpliktende rammer for dialog og samspill, uavhengig av hvilket departement, direktorat eller hvilken etat som er involvert. 

Frivillighetserklæringen er ute på bred høring med høringsfrist 5. mars.  Den anerkjenner og fastslår frivillighetens selvstendighet.
Den har klare oppfølgingspunkter om politisk forankring og nasjonale møteplasser for frivilligheten, kommuner og staten.

Jeg håper at regjeringens frivillighetserklæring inspirerer til mer dialog og samspill mellom frivilligheten og kommunen.

Samarbeidet foregår på ulikt vis. Noen steder er det lite formalisert, andre steder er konkrete avtaler inngått. 

Det er viktig å ta utgangspunkt i de lokale behovene og anerkjenne at det er mange måter å samarbeide på.

Frivillighet Norge og KS er sentrale aktører og viktige pådrivere i dette arbeidet. 

Med en felles plattform for samspill og samarbeid mellom partene oppfordrer de kommuner og lag og foreninger til å inngå lignende avtaler for å styrke samarbeidet mellom frivillig sektor og kommunen.

Jeg vet at videreføringen av plattformen er i sluttfasen og ønsker et fortsatt samarbeid velkommen. Dette er viktig arbeid.   

Det er viktig at både stat og kommune gir frivilligheten gode vilkår.

Klæbu kommune har har funnet sin løsning.

En fast referansegruppe møtes to ganger i året.
Der er Enhetsleder for kultur, idrett og fritid i kommunen, Revmatikerforbundet, Idrettsråd, Kulturrådet, Frivilligsentralen i Klæbu og to politikere. 

Frivilligsentralen representerer lag og foreninger som ikke hører til idretten eller kultur, slik at alle organisasjoner som ønsker det skal ha en kontaktflate inn mot politikere. 

Referansegruppen gjør det lettere å finne gode løsninger for både organisasjonene og kommunen og gjør det lettere å ta opp utfordringer og mulige samarbeidprosjekter. Erfaringene er positive og informasjonsflyten har blitt bedre. 

Drammen kommune jobber med å få til en løsning der de som trenger å bestille lokaler, lett kan gjøre dette på offisielle nettsider. 

Frivillig sektor er sentral i regjeringsplattformen, og i 2015-budsjettet er samarbeidspartiene enige om å styrke nøytrale rammevilkår enda mer.

Høyere beløpsgrenser for gavefradrag, lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt både styrker økonomi og reduserer byråkrati.

Vi prioriterer fortsatt arbeidet med momskompensasjonsordningen for å sikre at den er enkel, forutsigbar og fremmer frivillig aktivitet.

Og vi stimulerer til økte inntekter og har et stort trykk på forenklingsarbeidet.

Aldri før har momskompensasjonsordningen gitt så mye frie midler til frivilligheten som nå.

19.000 lag og foreninger får tilskudd, og avkortingen er halvert fra 2013 til 2014 - i fjor fikk Frivilligheten tilbake over 8 av 10 betalte momskroner.

Og de som øker mest, er den lokale frivilligheten der mer enn 1.000 nye lag og foreninger nå får støtte.

Da vi møttes til topplederkonferansen for et år siden hadde dere i Frivillighet Norge nettopp sendt meg 11 krav til forenkling.

Konkrete, gode innspill som vi har hatt med oss i det forenklingsarbeidet vi har igangsatt.

La meg si noe om hvor vi nå står i forenklingsarbeidet.

regjeringen.no/frivilligtilskudd finner du nå én samlet oversikt over 137 statlige tilskuddsordninger Frivilligheten kan søke på.

Slik blir det enklere for organisasjonene å finne og forholde seg til de ulike ordningene.

På vårparten i 2014 lanserte vi ”Veileder for forenkling av statlige tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner”.

Denne gir gode råd til forvaltere om hvordan staten kan møte organisasjonene med en mest mulig ensartet praksis og bruk av begreper.

Flere av kravene fra Frivillighet Norge går på å erstatte ulike definisjoner av for eksempel medlem og lokalt lag med én definisjon.

Og departementene er også i full gang med å gjennomgå ordningene for å samordne begrepsbruk og definisjoner og få en enhetlig praksis.

Fra og med i år er innmeldingsgebyret i Frivillighetsregisteret tatt bort, noe som vi tror vil føre til at enda flere organisasjoner registrerer seg. På sikt vil flere tilskuddsordninger bli tilknyttet Frivillighetsregisteret.

Gjennom Frivillighetserklæringen har vi fått et verktøy for å følge opp kravet om at organisasjonene må få tilstrekkelig tid til å benytte statlig støtte på en god måte. Erklæringen fastslår at søknads- og rapporteringsfrister og utbetalinger skal tilpasses slik at frivilligheten får benyttet midlene på en god måte.

Frivillighetserklæringen er også helt klar på at det skal legges til rette for frivillighetens deltakelse i politiske prosesser – blant annet gjennom tidlig involvering og lange nok høringsfrister.

For å få til god forenkling er vi som forvalter rammebetingelsene avhengige av dere som står på i hele landet.

Derfor ser jeg fram til innspill i det arbeidet vi nå gjør for å nå vårt felles mål, nemlig at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten.

Økt kunnskap og forskning bidrar til å skape et godt kunnskapsgrunnlag for offentlig politikk og for frivillig sektor.

At flere departementer er med i forskningsprogrammet er en styrke.
Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet er sentrale i samhandlingen med frivillig sektor. 

Forskningen vektlegger i denne perioden nye kunnskapsbehov som relasjoner og samspill mellom frivillige organisasjoner og andre samfunnssektorer, i tillegg til utviklingen i frivillig sektor, i deltakelse og finansieringsordninger og andre rammevilkår.

Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner gir viktig informasjon om utviklingen i idelle og frivillige organisasjoner. 

For første gang viste regnskapet som SSB la frem i desember hvordan organisasjonene finansierer driften gjennom ulike kilder.

Stat og kommune bidro til sammen med nesten 40 milliarder kroner i 2012, det tilsvarer godt og vel 4 av 10 inntektskroner. 

Private husholdninger bidro med nesten like mye som det offentlige, mens 2 av 10 kroner kom fra næringslivet.

Samlet sett bidrar altså privatpersoner og privat næringsliv mer enn det offentlige til frivilligheten.

Tre av fire norske husstander gir pengegaver til frivillige organisasjoner i løpet av et år, og vi vet at nordmenns giverglede øker – dette er en utvikling Regjeringen ønsker å styrke. Økte inntekter fra andre kilder enn det offentlige bidrar til mindre statlig styring og styrker organisasjonenes frie stilling. Derfor har vi økt grensene for skattefradrag i de to siste budsjettene.

Jeg er glad for det sterke og økende private engasjement sivilsamfunnet har for frivilligheten. Samtidig har vi i Norge en sterk tradisjon for å gi av vår tid. Annenhver av oss gjør en frivilllig innsats, det utgjør til sammen imponerende 115.000 årsverk, og tiden vi bruker er stabil.

At vi engasjerer oss og tar ansvar i nærmiljøet, bygger fellesskap og forebygger isolasjon og ensomhet er avgjørende for å skape gode liv.  Slik styrker vi små og store fellesskap, og skaper tillit og tilhørighet.  

Lykke til med konferansen og takk for oppmerksomheten!