Historisk arkiv

Toppmøte for nærings- og innovasjonsfremme i Europa

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Hvordan kan utenriksstasjonene i Europa hjelpe til med å fremme norsk næringsliv? Dette spørsmålet var utgangspunktet da EØS- og EU-ministeren, næringsministeren og Norges ambassadører i Europa møttes i Brussel.

I panelet satt næringsminister Monica Mæland og EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker, sammen med representanter fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Kunnskapsdepartementet og SIU Foto: EU-delegasjonen/Anders Aalbu

Norsk økonomi er i omstilling, og dette gjør at vi må bli enda flinkere til å utnytte ressursene og bistå næringslivet i utlandet. Regjeringen ser behov for en mer samordnet og slagkraftig innsats mellom de ulike aktørene. Uteapparatet i Europa skal bli mer effektivt og bidra bedre til en langsiktig styrking av kontaktflater mellom kunnskapsmiljøer, klynger og bedrifter i Norge.

28. april diskuterte 30 ambassadører, to statsråder, en statssekretær og representanter fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) nærings- og innovasjonsfremme i Europa på Norges Hus.

Ny strategi for næringsfremme

Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et utkast til en intern strategi for nærings- og innovasjonsfremme i Europa. Strategien inneholder en oversikt over virkemidler og muligheter for å fremme norsk næringsliv. Den gir utenriksstasjonene konkrete mål og tiltak for å styrke deres arbeid på dette feltet.

EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker holdt hovedinnlegget på det hun kalte «et toppmøte for nærings- og innovasjonsfremme i Europa».

– Europa er Norges desidert viktigste marked, og arbeidet med innovasjonsfremme har høy prioritet i regjeringen. Vi ønsker at strategien skal være et operativt og fleksibelt verktøy, og gi veiledning, sa Aspaker.

Strategien har satt ned fem mål for utenriksstasjonene:

  1. Styrke arbeidet ved utenriksstasjonene for norske næringslivs- og innovasjonsaktører
  2. God og målrettet informasjon til næringslivet om  muligheter og relevant regelverk i EU/EØS
  3. Bedre og tettere samarbeid mellom utenriksstasjonene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIU og andre relevante aktører
  4. Styrke innsatsen for norske næringslivsinteresser i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid.
  5. Mer strategisk bruk av EØS-midlene i arbeidet med nærings- og innovasjonsfremme i mottakerlandene. 
Her er EØS- og EU-ministeren og næringsministeren sammen med Europa-ambassadørene, og de andre representantene på møtet samlet. Foto: EU-delegasjonen/Anders Aalbu

Samarbeid mellom utenrikstjenesten og næringslivet  

– UD er de beste døråpnerne for norsk næringsliv til Europa, sa administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.

Hun ønsker seg et tettere samarbeid mellom UD, norsk næringsliv og Innovasjon Norge. Det er særlig behov for å hjelpe nye, små bedrifter i Norge til å komme i kontakt med uteapparatet.

– Omstillingen i norsk økonomi gjør at det er mange nye bedrifter som er i oppstartsfasen, mange av dem kjenner ikke til uteapparatet og hva det kan bistå med. De trenger hjelp til å benytte seg av uteapparatets kompetanse, sa Traaseth.

Forskning og utdanning

Norge betaler inn i underkant av tre milliarder kroner årlig til deltakelse i EU-programmer. Spesielt er deltakelse i forsknings- og innovasjonsprosjekter under Horisont2020 bra for internasjonalisering av næringslivet. Gjennom partnerskap i prosjektene får bedrifter og kunnskapsaktører ta del i europeiske verdikjeder, markeder og ny kunnskap. Horisont2020 er også nyttig fordi programmene retter seg mot nye næringer utenfor olje- og gassektoren. Dette gjør deltakelse i Horisont2020 ekstra virkningsfullt for norsk næringsliv i omstillingsmodus i samspill med kunnskapsinstitusjoner og myndigheter. 

Statssekretær Bjørn Haugstad fra Kunnskapsdepartementet (KD) snakket i sitt innlegg om hvordan Norge kan få mest mulig ut av de pengene som betales inn for å delta i ulike EU-programmer.

– For å gjøre det arbeidet er Norge avhengig av å bygge kontakter i EU-systemet og i hovedsteder, til det trenger KD hjelp fra UD, sa Haugstad.

Møtet om næringsfremme i Europa var en del av den årlige regionalsamlingen for ambassadørene i Europa. I tillegg til delen om økonomisk diplomati, hadde ambassadørene møter om blant annet norsk gass sin rolle i Europa og utfordringer for EU-samarbeidet.