Historisk arkiv

Tørre å ta i bruk nye metoder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Verden kjemper mot et nytt virus og en ny pandemi.

For å stoppe smitte og redde liv må vi ta i bruk både gamle og nye metoder.

De gamle metodene virker fortsatt.

Å vaske hendene, holde avstand og holde seg hjemme når man er syk, begrenser smittespredning og antall syke.

Da tuberkulosen herjet i Norge for hundre år siden, hengte frivillige organisasjoner opp plakater der folk fikk streng beskjed om å ikke spytte på golvet og ikke hoste mot hverandre. 

Vi bruker fortsatt plakater for å hindre smittespredning.

Men dagens varianter som oppfordrer til håndvask har en litt mildere form enn dem som ble brukt under tuberkulosen.

Hundre år gamle metoder kan fortsatt brukes.

Men vi er også nødt til å utvikle og ta i bruk nye metoder.

Dagens teknologi gir oss muligheter som ingen tidligere har hatt til å stoppe smitte og forhindre sykdom.  

Det er mange land som ser på mulighetene for digital smittesporing.

Norge er blant dem som er tidlig ute.

Det kan være krevende å ta i bruk nye løsninger. 

Men det betyr ikke at det er feil å forsøke.

Når noen i dag tester positivt på koronaviruset, kartlegger helsepersonell hvem vedkommende kan ha smittet, og ber dem gå i karantene.

Det er et omstendelig arbeid som innebærer at det tar tid før de som kan være smittet blir varslet. Det øker faren for at smitten sprer seg. 

Dette er en av de viktigste grunnene til at vi prøver ut en raskere form for smittesporing med appen Smittestopp.

Appen skal varsle deg hvis du har vært i nærheten av noen som er smittet og må gå i karantene.

Den registrerer bevegelser på befolkningsnivå ved hjelp av anonyme data slik at det er mulig å finne ut hvor smittespredning skjer og ta grep for å stoppe den.

Rask sporing og isolering av smittede er en viktig del av beredskapen når vi åpner samfunnet vårt forsiktig opp igjen.

Det er liten smittespredning i landet nå – men det kan endre seg fort.

Vi må forberede oss på dette, og kunne handle raskt for å spore og stoppe smitte.

Smittestopp kan bli et viktig verktøy i denne sammenhengen.

Men det er et verktøy som må bli bedre.

Paradoksalt nok fører det at vi nå har færre smittede, til at det tar lengre tid å fullføre arbeidet med appen og teste den fullt ut.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at den nye appen har mangler.

Men at den ikke fungerer perfekt, betyr ikke at det var feil å utvikle den. 

Smittestopp har ført til frisk debatt.

Mange er positive til digital smittesporing, og har lastet den ned.

Men mange er skeptiske til at helsemyndighetene skal lagre data om bevegelsene til enkeltpersoner og befolkning – selv om de slettes etter relativt kort tid og bare benyttes i anonymisert form.

Smittestopp er i tråd med EUs regler om personvern.

Sikkerhet og personvern har veid tungt i utviklingen av appen.

Men vi skal ikke nøye oss med det. 

Vi skal være åpne for kritikk og innspill til forbedringer som kan gjøre den bedre og enda tryggere.   

Appens kildekode har ikke vært åpen på grunn av sikkerhetshensyn.

Det er vår vurdering.

Derfor satte vi ned en uavhengig ekspertgruppe som fikk tilgang til koden og i oppdrag å se målrettet etter svakheter.

Ekspertgruppen har kommet med viktige innspill og forslag til forbedringer mens appen ble utviklet.

I dag leverer gruppen sin endelige rapport som vil være viktig i videreutviklingen og forbedringen av appen.

Jeg vil takke de åtte medlemmene i gruppen for den veldig viktige jobben de har gjort.

Jeg ba dem være djevelens advokater, og på den oppgaven har de levert.

Det er jeg veldig fornøyd med.

Jeg er sikker på at det vil gjøre Smittestopp både bedre og tryggere.

Vi må tørre å utvikle nye metoder for å stoppe smitte, sykdom og død. Men vi må også tåle kritikk og debatt som gjør de nye metodene bedre.   

Da vil jeg gi ordet til en leder av ekspertgruppen, Jeanine Lilleng som vil fortelle om gruppens konklusjoner og anbefalinger.

Deretter vil Gun Peggy Knudsen fra Folkehelseinstituttet fortelle hvordan rapporten blir fulgt opp hos dem.

Rapporten ligger nå ute på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Vær så god, Jeanine!