Historisk arkiv

Menneskehandel: Ofrene har førsteprioritet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

EØS-midlene

Hvordan vi best kan forhindre menneskehandel har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene. Hvordan vi best kan beskytte ofrene har fått mindre. Fram til nå.

Statistikken taler for seg selv: Flere hundre tusen kvinner, menn og barn er ofre for menneskehandel i Europa. Ifølge Eurostat er menneskehandel et økende problem selv om beregningene er usikre. Deres siste tall viser at 68 prosent av ofrene er kvinner, 17 prosent er menn og 15 prosent er barn.

Bak tallene skjuler det seg misbruk, utnytting og menneskelig lidelse.

Norge og Polen satte beskyttelse av ofre og deres rettigheter på dagsorden under en stor europeisk konferanse i Warszawa denne uken.

Anbefalinger
Det er fortsatt store forskjeller i måten europeiske land definerer og håndterer menneskehandel og dens ofre. Deltakerne på konferansen konkluderte blant annet med at:

  • Offentlige instanser må samarbeide tettere. Politiet alene kan ikke stoppe for eksempel menneskehandel der formålet er tvangsarbeid. Fungerende arbeidstilsyn og samarbeid med fagforeninger er viktig.
  • Næringslivet må engasjere seg mot menneskehandel.
  • Det er viktig å få flere saker for domstolen slik at det blir satt standarder i hvert land for hva som skal regnes som menneskehandel.
  • Kriminalitet kan eksporteres over landegrensene i Europa. Det samme er ikke tilfellet med rettferdighet. Derfor er det behov for å harmonisere lovgivningen slik at ofre for menneskehandel blant annet behandles likt og får likere erstatning/kompensasjon uavhengig av land.
  • Hvert land må ha nettverk av fungerende krisesentre som kan tilby ofre beskyttelse og møte deres ulike behov for oppfølging. Krisesentrene må også tilpasses til at stadig flere ofre er menn og barn.

[LES MER: Konferansens nettside]


Det var også bred enighet om at det er laget en rekke rapporter og analyser om menneskehandel i Europa. Likevel er det ikke gjort mye dybdeforskning på tema innenfor de ulike sektorene hvor menneskehandel er en utfordring.

– Dette har vært en gigantisk treningsleir hvor alle grupper som jobber med å følge opp ofre for menneskehandel har vært representert. Vi tar med oss hjem ny kunnskap og eksempler på gode tiltak som virker, sa Nicolas Le Coz fra Europarådet (GRETA) som oppsummerte konferansen onsdag.

EØS-midler mot menneskehandel
Statssekretær Ingvild Næss Stub for EU/EØS-saker holdt ett av åpningsinnleggene. Hun la vekt på norske erfaringer og norsk innsats gjennom EØS-midlene. Norge var også representert blant annet med deltakelse fra Politidirektoratet i ett av diskusjonspanelene.

[LES MER: EØS-midlene: Gjennomførte prosjekter mot menneskehandel]


Det er avtalt å bruke EØS-midler på tiltak mot menneskehandel i ti av mottakerlandene fram til 2016: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn.

Tiltakene inkluderer etablering av krisesentre, styrking av kompetansen hos politi og påtalemyndighet, opplysningskampanjer mv.

[LAST NED: Faktaark om innsats mot menneskehandel gjennom EØS-midlene]


Om lag 220 deltakere fra 34 europeiske land både i og utenfor EU/EØS deltok på konferansen i Warszawa og delte erfaringer og diskuterte løsninger for å gi ofrene for menneskehandel bedre beskyttelse og sikre deres rettigheter. Utgangspunktet for konferansen var Europarådets konvensjon mot menneskehandel som nå er signert av 40 land.

Konferansen ble arrangert av Polen og Norge i samarbeid med Europarådet og IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon). Den var finansiert av Norge gjennom EØS-midlene.

Fra Europarådets opplysningskampanje om menneskehandel: «You're not for sale».