Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Transport & Logistikk 2019

God logistikk er viktig for norsk fiskeeksport

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik sin tale på Transport & Logistikk 2019 konferansen på Norges Varemesse i Lillestrøm 26. september 2019.

                                                                                               Sjekk mot fremføring 

God formiddag alle sammen,

Jeg forstår det slik at dette er Norges viktigste arena for transport og logistikk? Her nikkes det. Da har jeg kommet rett. Og da kan jeg med en gang si at jeg er veldig glad for å være her. For dere som sitter her i dag, dere som driver med transport og logistikk, ja dere er utrolig viktige for Norge. Og dere er utrolig viktige for den næringa som jeg, som fiskeri- og sjømatminister har ansvaret for, nemlig sjømatnæringa.

For er det én vare vi produserer her i Norge, som er helt avhengig av transport og god logistikk, ja så er det sjømaten vår. Jeg har selv bakgrunn fra transport av fisk – fra Sølvtrans, verdens ledende brønnbåtrederi, så jeg har som dere skjønner god innsikt i hva det betyr å ha effektive transportløsninger for havbruksnæringa.

Fisk er ferskvare. Det er det ingen tvil om. Når fisken skal transporteres fra små og litt større plasser langs Norges kyst og ut i den store verden, ja da må det gå rimelig fort. For det er ingen som har det så travelt som en død laks! (som det heter) Her teller hvert sekund. Da sier det seg selv at vi må ha gode og pålitelige logistikkløsninger. Ellers går store verdier tapt. Og vi står igjen med varer som ingen vil ha. Noe som igjen går utover omdømmet vårt.

For Norge er en stor sjømatnasjon. Hvert år eksporterer vi enorme mengder fisk. Over 95 prosent av all fisk vi henter opp fra havet går ut av landet. Ja, for de av dere som ikke vet det, så er altså lille Norge verdens nest største sjømateksportør. Etter Kina.

I fjor eksporterte vi 2,7 millioner tonn sjømat til bortimot 150 land. Det tilsvarer intet mindre enn 37 millioner sjømatmåltider hver eneste dag, hele året eller 25 700 måltider per minutt. Det er mye fisk! Og mer skal det bli. For jeg har store ambisjoner for denne næringa. Jeg vil at vi skal produsere og fiske enda mer fisk, selvsagt innenfor bærekraftige rammer. Langt ute til havs. Og godt oppe på land. Og jeg vil at vi skal ta i bruk enda flere arter. Arter som vi allerede kjenner til, men som vi ennå ikke har fått satt i kommersiell drift. Og arter som kanskje ikke kjenner så godt til ennå.

Samtidig ønsker jeg å blåse liv i den tradisjonelle fiskeindustrien vi har her til lands. For den har slitt med lav lønnsomhet i alt for lang tid. I dag sender vi mesteparten av fisken vår hel ut av landet. Ja, hele 80 prosent av laksen eksporteres hel, og så blir den bearbeidet og videreforedlet i helt andre deler av verden. Den samme utviklingen ser vi også innenfor hvitfisksektoren, selv om noe mer av fisken her blir bearbeidet før eksport.

Akkurat dette tror jeg det er mulig å gjøre noe med. For er det noe vi kan, og er det noe vi har lang erfaring med, så er det sjømat. Fiske har vi drevet med helt siden vi bosatte oss her opp i nord. Og er det noe vi skal jobbe enda mer med, så er det å utnytte enda mer av de verdifulle marine ressursene vi henter opp fra havet.

Skal vi lykkes med å øke bearbeidingen her hjemme, må fiskeindustrien være konkurransedyktig. Det er det eneste som nytter. Derfor la vi i forbindelse med stortingsmeldingen om nytt kvotesystem i fiskerinæringen – som jeg nok ikke skal gå så mye nærmere inn på her – frem to nye strategier like før sommeren: En om helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien og en om økt verdiskaping i Norge av marint restråstoff.

Klarer vi å gjøre noe med de disse to tingene, ja, da kan vi for det første skape flere trygge og attraktive arbeidsplasser her i Norge. Og for det andre, blir det kanskje mindre å transportere, noe som selvfølgelig er bra for miljøet. Dersom vi i tillegg kan benytte det som blir igjen etter at fisken er sløyet og bearbeidet til for eksempel biodrivstoff, ja da blir det nok et pluss i miljøregnskapet.

Det er den lange erfaringen og den enorme kunnskapen vi har om fiske og havbruk vi skal bygge videre på når vi nå utvikler denne næringa videre. Med et enklere og mer fleksibelt kvotesystem for fiskeriene, skal vi skape enda større verdier av de rike i fiskeressursene våre. Og ved hjelp av ny teknologi og mer automatisering, skal vi ta næringen videre og inn i fremtiden.

Klarer vi å opprettholde den gode kvalitet på det vi høster fra havet, har vi alt på stell fra fisken går over ripa eller merdkanten til den er på plass ute i markedet, og ikke minst; viser vi verden at vi tenker bærekraft i alt vi gjør, ja,- da tror jeg sjømatnæringa går en lysende tid i møte.

Så fremt vi har gode handelsavtaler. For Norge er en åpen og eksportrettet handelsnasjon. Det er ikke noe nytt. Det har vi alltid vært. Helt siden vikingene byttet til seg krydder og smykker mot gevir og hvalrosstenner med folk nedover i Europa. Handel med andre land er faktisk livsviktig for Norge som nasjon. Det er heller ikke vanskelig å skjønne når vi vet at en av fire her i Norge jobber i en eksportbedrift. Det er mest små og mellomstore bedrifter som gir liv til bygd og by landet over.

Derfor er det så utrolig viktig at vi sørger for at disse bedriftene har forutsigbare rammevilkår. At bedriftene vet hva de har å forholde seg til og ikke minst, at de har et marked å selge til.

Som en liten åpen økonomi trenger vi spilleregler og forutsigbarhet. Det sier seg selv. Men, lett er det ikke. Og jeg skal innrømme at det til tider kan være nokså utfordrende å sikre vår posisjon i internasjonal handel, når vi ser de økende proteksjonistiske strømningene som sprer seg over store områder i andre deler av verden.

I dag går tre fjerdedel av alt vi eksporterer til EU. Og Storbritannia, som gjennom historien har vært en av Norges viktigste handelspartnere, er i dag den største mottakeren av norsk varer og også et av landene vi importerer mest fra. I disse Brexit-tider, er det derfor betryggende at vi snakker godt med våre britiske kollegaer. For i det britene trer ut av EU, må nye avtaler på plass. Foreløpig har vi inngått fire midlertidige avtaler: En innen flytransport, veitransport (lastebiler), varer og for norske borgere. Og flere må på plass etter hvert som vi ser hvordan ting utvikler seg.

Men, for å være ærlig, tror jeg ikke en åpen handelsnasjon som Storbritannia ønsker å innføre høyere toll, handelsrestriksjoner eller sanksjoner verken mot Norge eller resten av verden.

Det vi imidlertid nå i første omgang er bekymret for er hvordan ting kommer å bli helt i starten. Før alt har godt seg til. For vi må nok være forberedt på at det kan bli køer av trailere som skal over grensen med norsk fisk. Og at det kan bli komplikasjoner for både norske båter og skip som skal legge til havn ved britiske kaier. Men, at vi vil finne gode løsninger på sikt. Det har jeg stor tro på.

Kjære forsamling,

Vi er heldige her i Norge. Vi kan hente opp mengder av sjømat av ypperste kvalitet, så å si rett utenfor stuedøra. Men, så er det jo slik at mesteparten av sjømaten skal videre. Den er verdensberømt langt utenfor Norges grenser. Og skal den klare å opprettholde sitt gode rykte, har den ekstremt dårlig tid. Det, kombinert med at vi bor i et langstrakt land med veier som ofte er en utfordring, særlig på vinterstid, gjør oss sårbare. Og gjør at dersom vi skal drive lønnsom næringsvirksomhet, er vi helt avhengige av godt tilpassede løsninger som binder næringslivet enda bedre sammen enn det gjør i dag.

Derfor satser regjeringen kraftig på samferdsel og setter av 100 millioner for å ruste opp viktige fylkeskommunale veier slik at fisk og andre eksportartikler kommer raskere frem. Bedre vei, mer bane og mer transport til sjøs, rett og slett en bedre transporthverdag for enda flere, skal styrke næringslivets konkurransekraft. Og samtidig gjøre Norge til et bedre sted å bo. For har vi et livskraftig og omstillingsdyktig næringsliv, ja, så er det den beste garantisten for levende distrikter og velfungerende lokalsamfunn.

Regjeringa har, som dere forstår, store ambisjoner for sjømatnæringa. Det er en næring som kommer til å bli enda viktigere for AS Norge i fremtida. Skal vi lykkes, er vi avhengig av at alle drar i samme retning. Det hjelper fint lite at vi har verdens beste sjømat, hvis ikke fisken kommer frem. Derfor må vi gjøre hverandre gode. Dere som er her. Og sjømatnæringa. Som landets fiskeri- og sjømatminister skal i hvert fall jeg sørge for å gjøre mitt.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen