Trenger ikke velge mellom E39 og E16

Svarinnlegg av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, publisert i Bergensavisen 3. september 2015.

Jeg har det siste året reist på de viktigste trafikkårene i og til Vestlandet. Bergensbanen og Sørlandsbanen, E16, E39, E134, E136 og mange riksveier. Utfordringene er mange –rasutsatte strekninger, svingete vei og jernbane, dype fjorder, dårlig vedlikehold og sprengt kapasitet i byområdene.

Vestlandets suksess handler ikke om å satse på en enkelt vei, men om å få på plass et mangfoldig transportsystem som knyttes sammen - vei, jernbane, havner og flyplasser. På veifronten mener noen vi må satse på enten E16 eller E39, for eksempel Bergensavisen på lederplass 1. september. Jeg er uenig. For regjeringen handler dette om investeringer for fremtiden - investeringer som vil betale seg tilbake. Fremfor å diskutere om vi trenger bedre veier, bruker jeg tiden på å finne løsninger som holder kostnadene nede. Suksess i samferdselspolitikken handler ikke om å bruke mest mulig penger, men om å bygge mest mulig nyttig infrastruktur i et helhetsperspektiv.

Ferjefri E39 er et viktig prosjekt, fordi det knytter sammen Vestlandet fra nord til sør. Strekningen er ikke politisk drømmetenkning og valgflesk. Vi bygger vei nå. For eksempel strekningen mellom Dregebø og Sande nord i Sogn og Fjordane. I både Sandnes og Stavanger bygges det firefelts E39. Og etter tiår med diskusjoner og utsettelser – nå stikkes spaden i jorden for firefelts motorvei mellom Rådal og Svegatjørn. Den vil halvere reisetiden mellom Os og Bergen.

Samtidig må vi knytte Østlandet og Vestlandet bedre sammen. Vi ser derfor nå på alle eksisterende hovedveier, for å se hvilke som egner seg best for investeringer i reisetidsreduksjon. E134 er en åpenbar kandidat. Men for mange er E16 Bergen-Voss en vel så viktig strekning. Den fungerer både som en regional vei og leder til tre ulike traser mellom øst og vest. Investeringer på strekningen handler både om redusert reisetid, men enda viktigere – om økt trafikksikkerhet og redusert rasfare.

I følge foreliggende Nasjonal transportplan (2014-2023) skal intet av betydning gjøres på strekningen Voss-Bergen de neste ti år. Det var den rødgrønne regjeringens hilsen til regionen. Det synes jeg er passivt. Jeg merker meg også at Ap, SV og Sp nå er blitt svært kritiske til den rødgrønne regjeringens politikk, og etterlyser raske grep fra dagens regjering. Jeg tar det som en kompliment, spesielt med tanke på hvor mange årtier denne diskusjonen har gått uten at grep har blitt tatt.

La meg derfor minne om at vi allerede har fremskyndet viktig rassikringsarbeid på E16, og vi har økt vedlikeholdsarbeidet kraftig. Tilsvarende vil det bli rassikring og vedlikehold av Vossabanen for mange hundre millioner kroner de nærmeste årene. Dette er en kraftig vekst sammenlignet med foregående år.

Samtidig må vi finne en langsiktig løsning. Derfor har vi fått utredet ulike nye traseer for vei og jernbane på strekningen. Hovedutredningen (KVU-en) kom i fjor vår. Deretter har den blitt gått etter i sømmene av ulike fagmiljøer. Dette har tatt mer tid enn jeg ønsket, fordi ulike fagmiljøer kommer med svært ulike vurderinger og anbefalinger. Vi trenger derfor å forstå hvorfor konklusjonene blir så ulike, og hvordan vi kan løse det. Vi ser nå innspurten av det faglige arbeidet, slik at vi kan gjøre det politiske håndverket. Da er jeg glad for at partier som selv ikke fant noen løsning, nå setter sin lit til oss. Det bekrefter at dagens regjering sees på som handlekraftig.