Usmakelig propaganda

Artikkel på bt.no, 18. mars 2014

- Ukraina fortjener vår støtte for å få en ny sjanse. Russland må bidra til en politisk løsning. Og den usmakelige propagandaen, som kun har til formål å avlede oppmerksomheten fra Russlands folkerettsbrudd, fortjener ikke spalteplass, skriver politisk rådgiver Ingrid Skjøtsikft i et tilsvar til Bjørn Nistads artikkel i Bergens Tidende 16. mars.

Russland har, i strid med folkeretten, tatt militær kontroll over Krim. Russland ble lørdag isolert i FNs sikkerhetsråd, bare «reddet» av sin egen vetorett. Bruddet på folkeretten fordømmes av en lang rekke land.

I en slik situasjon blir Bjørn Nistads forsøk på å stemple Ukrainas overgangsregjering som illegitim absurd, og avleder debatten fra det alvorlige som skjer i landet. Jeg forbauses over at BT velger å gi oppkoket hans nesten en helside.

Ikke et kupp
Det er på sin plass å repetere det som skjedde de dramatiske dagene mellom 18. og 21. februar. Demonstranter på Maidanplassen ble beskutt av snikskyttere fra landets sikkerhetsstyrker. Omkring 100 personer, som ikke gjorde annet enn å benytte seg av sin demokratiske rett til å protestere mot den sittende presidenten, ble drept. De sterke reaksjonene på dette tvang frem en avtale mellom regjeringen og opposisjonen. En avtale som ble bevitnet av den tyske, franske og den polske utenriksministeren. Istedenfor å undertegne avtalen og bidra til at den ble satt ut i livet, valgte president Janukovitsj å rømme fra Kiev. Dermed var hans regime over.

Parlamentet valgte Arsenij Jatsenjuk til ny statsminister 27. februar, og han fungerer også som president. Han fikk støtte fra 371 av 450 representanter. Også de fleste av representantene fra Janukovitsj’ parti, Regionpartiet, støttet Jatsenjuk overgangsregjeringen, presidenten og statsministeren har alle sin legitimitet fra parlamentet. Å beskrive dette som et kupp faller på sin egen urimelighet.

Fortjener ikke spalteplass
Nistad gjentar imidlertid ufortrødent propagandaen som har til hensikt å undergrave Ukrainas demokratisk valgte parlament og legitime overgangsregjering. Både Nistad og andre bør dømme regjeringen etter hva den faktisk gjør, ikke hva russisk propaganda beskylder den for. Så langt fortjener regjeringen anerkjennelse for at den har fulgt en forsiktig linje for å unngå at en alvorlig situasjon blir enda verre.

Også i Ukraina finnes det dessverre ytterliggående nasjonalister. Det er ingen grunn til å stemple landets regjering, og heller ikke grunnlag for å hevde at ekstremistiske holdninger nå er førende for den ukrainske regjeringens politikk.

Ukraina fortjener vår støtte for å få en ny sjanse. Russland må bidra til en politisk løsning. Og den usmakelige propagandaen, som kun har til formål å avlede oppmerksomheten fra Russlands folkerettsbrudd, fortjener ikke spalteplass.