Svar på spørsmål om bistandsmidler til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Abid Q. Raja (V) om bruk av bistandsmidler satt av til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter.

Skriftlig spørsmål nr. 1069 (2016-2017).
Datert 05.05.2017

Fra representanten Abid Q. Raja (V) til utenriksministeren:  
Hvordan konkret har bistandsmidlene som regjeringen har satt av til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter blitt brukt, samt hvilke konkrete planer har man for det utvidede budsjettet til dette formålet, og hvor stor del av Norads øremerkede midler er blitt brukt på dette formålet siden ordningen ble opprettet, og hvis alle midlene ikke er blitt brukt, hva tror man er årsaken og hvordan kan man best mulig utnytte ordningen?  

Utenriksministerens svar: 
Tros- og livssynsfriheten er under press i store deler av verden. Religiøse minoriteter diskrimineres og forfølges i et stort antall land, og for flere minoriteter er situasjonen blitt forverret de siste årene, som for jesidiene i Irak og koptere i Egypt. Utenriksdepartementet har derfor økt satsingen på tros- og livssynsfrihet, og beskyttelse av religiøse minoriteter.  

Støtten til arbeidet med trosfrihet og religiøse minoriteter er i dag fordelt på ulike bevilgninger som forvaltes av Utenriksdepartementet og av Norad.  

Utenriksdepartementet har flere samarbeidspartnere på dette området. Departementet inngikk i fjor en treårig rammeavtale med Minority Rights Group International for å støtte dokumentasjon av religiøse minoriteters situasjon og opplæring i minoritetsrettigheter. De årlige bidragene er på litt over to millioner kroner. Våren 2017 ble det inngått en treårig rammeavtale for støtte til Senter for studier av Holocaust sitt internasjonale arbeid med religiøse minoriteter. De årlige bidragene er på rundt tre millioner kroner.

Utenriksdepartementet har i flere år støttet opp om Det internasjonale parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet (IPPFORB). Det årlige bidraget for 2016 var på 1,3 millioner kroner. I tråd med Stortingets forutsetninger pågår det nå dialog med Helsingforskomiteen om et utvidet samarbeidsavtale om IPPFORB-arbeidet. Utenriksdepartementet finansierte i 2016 en studie i regi av Kirkens Nødhjelp og World Council of Churches om syriske og irakiske minoriteters beskyttelsesbehov med 10 millioner kroner.

I perioden fra 2013 til 2016 har Norad totalt tildelt 22 millioner kroner til arbeidet med religiøse minoriteter.  I 2016 ble 7,8 millioner kroner tildelt. The Lutheran World Federation fikk støtte til deres arbeid for tros- og livssynsfrihet i Indonesia med rundt 650 000 kroner. Caritas Norge mottok 1,1 millioner kroner til relevant arbeid innenfor sin fireårige rammeavtale med Norad (2013-2017). Digni mottok 2,8 millioner kroner innenfor sin rammeavtale (2013-2017). Kirkens Nødhjelp, også innenfor en rammeavtale (2016-2019), mottok 3,2 millioner kroner.  

Noen søknader ble imidlertid avslått da de ble vurdert å ikke være av tilstrekkelig kvalitet. Utenriksdepartementet og Norad vurderer nå hvorledes ordningene for tilskudd kan justeres slik at vi får et større tilfang av søknader av god faglig og forvaltningsmessig standard, som en del av den økte satsingen på trosfrihet og religiøse minoriteter.  

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge ytterligere ti millioner kroner til dette arbeidet. Den økte støtten som er foreslått vil bidra til å mobilisere internasjonale partnere og fagmiljøer som arbeider med beskyttelse av religiøse minoriteters rettigheter. Departementet er også i dialog med kontoret til høykommissæren for menneskerettigheter med sikte på en økt innsats for beskyttelse av religiøse minoriteter. Med høykommissæren vil departementet også drøfte norsk støtte til FNs forum for minoritetsspørsmål.