Historisk arkiv

Troms fylkeskommunes samekonferanse 26. oktober 2006 

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Troms fylkeskommunes samekonferanse 26. oktober 2006

Tale av Statssekretær Berit Oskal Eira, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Jeg vil få takke for innbydelsen til konferansen der tema er nordområdepolitikk med spørsmålstegn om dette også er for samene. Det er fint at Troms Fylkeskommune har satt nordområdepolitikken på dagsorden på den årlige samekonferansen og at de samiske miljøene får muligheter til å diskutere dette temaet som vil ha stor betydning for befolkningen i nordområdene i fremtiden.

Nordområdepolitikken bygger på den brede enighet som har utviklet seg i det norske samfunn om nordområdepolitikkens mål og virkemidler. Regjeringen bygger også på lange tradisjoner for samråd om politikkutformingen. Vi inviterer alle med interesse for nordområdespørsmål til bred debatt og innspill.

Jeg har fått forespørsel om å holde et foredrag med tittelen:

Nordområdene - også et samisk eventyr?

Om dette blir et samisk eventyr, er det vel ingen som kan svare på i dag. Men det jeg kan si, er at nordområdepolitikken og – utviklingen vil også angå samene og samiske samfunn. Nordområdene er historiske bosettingsområder for samer og andre urfolk. Urfolkene har utviklet og tilpasset sin kultur og utnyttet naturressursene i dette marginal subarktiske området. Urfolksdimensjonen er derfor en integrert del av regjeringens nordområdepolitikk. Ved denne politikken skal vi trygge urfolkenes livsgrunnlag, historie, kultur og næringer i nordområdene.

I Soria Moria- erklæringen sies det: ” Regjeringen ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.”

Utgangspunktet for nordområdepolitikken er at det skjer olje og gassutvinning i Barentshavet. Regjeringens nordområdesatsning handler også om å øke og utvikle aktiviteten på land i Nord-Norge. Dette gjelder ringvirkninger av økt petroleumsaktivitet. Samtidig er det viktig å fremme en positiv utvikling innenfor andre næringer, som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift og andre næringer som er viktige for de samiske bosetninger og samisk kultur.

For at vi skal ha den aktivitet og tilstedeværelse i nord som vi ønsker oss, så må vi ha en sterk bosetting og sysselsetting.

Havområdene nord for det norske fastlandet inneholder betydelige ressurser, både fornybare fiskeressurser og fossile energiressurser. Disse representerer enorme økonomiske muligheter. Dette er muligheter som – hvis de forvaltes riktig – vil få stor betydning regionalt for den nordnorske landsdelen, nasjonalt i form av økonomiske og andre ringvirkninger, og internasjonalt på områder som energiforsyningssikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og hensyn til det arktiske miljøet.

Regjeringen vil styrke og sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiskeri- og energiressursene. Nordområdepolitikken skal ivareta miljø, bosetting og næringsutvikling.

En tredel av de uoppdagede petroleumsressursene på norsk sokkel kan befinne seg i den norske delen av Barentshavet. Men nordområdene er også rik på andre ressurser både i havområdene, på kysten og fastlandet.

Barentshavet er et av verdens rikeste havområder. Regjeringen har vedtatt en forvaltningsplan for forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, den såkalte forvaltningsplanen.

Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for langsiktig forvaltning og verdiskaping av olje, gass og fisk i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet. For å få til dette, er påvirkningene fra petroleumsvirksomhet, sjøtransport og fiskerier sett i sammenheng.

Bevaring av grunnlaget for kulturen
Tradisjonelt har samene livnært seg av næringer som er utviklet på grunnlag av ressursene i nordområdene som fiske, reindrift, utmarksnæringer og jordbruk eller en kombinasjon av disse. Det er viktig å bevare disse næringene som grunnlag for bosettingen og den samiske kulturen.

Vi vet at bl.a. ilandføringsanlegg, infrastruktur og annen virksomhet kan føre til et press på områder som i dag brukes til disse tradisjonelle næringene. Det samme vil økt behov for hyttebygging og fritidsaktiviteter.

Økt aktivitet innenfor olje- og gassvirksomhet kan ha virkninger for tilgang på arbeidskraft til for eksempel fiskeforedlingsindustrien, turistnæringa og primærnæringene. Dette vil stille krav til videre omstilling og utvikling av attraktive arbeidsplasser i de områdene disse næringene er viktige, slik at de ikke taper i kampen om arbeidskrafta.

Vi ser at fraflyttingen fra Nord-Norge fortsetter. Mange bygder i samiske strøk sliter med mangel på arbeidsplasser. Regjeringen vil føre en politikk som gjør det attraktivt å bo og arbeide i nordområdene. Vi må ta utgangspunkt i regionens ressurser og konkurransefortrinn. Vi skal ha en nordområdepolitikk som skaper aktivitet og arbeidsplasser for begge kjønn.

Regjeringen ønsker at urfolkene i nord oppnår en styrket posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon. Vi vil derfor involvere urfolk i nordområdespørsmål og ha jevnlig kontakt og dialog med Sametinget.

Det er også bred enighet om at Sametinget skal ha reell innflytelse på saksområder som er viktige for det samiske samfunn. Utenriksdepartementet, som i regjeringen har ansvaret for nordområdepolitikken, har halvårige politiske møter med Sametinget. I dag fører regjeringen konsultasjoner med Sametinget i mange saker.

Regjeringen vil også bidra til at urfolkene får økte muligheter til å samhandle seg imellom og med aktuelle samarbeidspartnere i nordområdene. Urfolkenes situasjon vil være en naturlig og viktig del av Regjeringens samarbeid med russiske myndigheter.

Fiskeripolitikk
En viktig del av nordområdepolitikken er fiskeripolitikken. Denne Regjeringen vil ha et nytt fokus når det gjelder utviklingen i fiskeriene. Vi mener at verdiskapningen av fiskeressursene i større grad skal tilfalle kystsamfunnene som er avhengig av fiskeriene. Verdiskapningen skal tilbake til lokalsamfunnene. Vi mener videre at satsing på kystnært fiske, som er en bærebjelke for sjøsamisk kultur, er en del av denne strategien.

Det er foretatt en bred utredning om strukturtiltak. Mens utredningen behandles vil adgangen til å omsette kvoter og rettigheter, fristilt fra fartøy, bli satt på vent.

Det er også innført en prøveordning med distriktskvoter der en viss andel av fangsten skal ilandføres lokalt.

Stortingets anmodning om en utredning av samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, er nå i gang med Carsten Smith som leder for utvalget.

Disse tiltak i sum tror jeg vil starte en ny giv i samiske kyst- og fjordstrøk.

Høsting av de levende marine ressursene, utnytting av kystområdenes velegnethet til havbruksvirksomhet og de ringvirkninger dette gir, er helt vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene. Betydningen av de nordlige havområdene understrekes ved at de viktigste fiskeslagene i Nordøst-alanteren har deler av eller hele sin livssyklus her.

Prinsippet om en bærekraftig høsting ligger til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene, noe som blant annet krever gode kunnskaper om de marine økosystemene. Dette fordrer betydelig innsats på forskning og overvåkning og internasjonalt samarbeid spesielt med Russland. Havforskningsinstituttet er den største aktøren med en samlet budsjett for nordområdeinnsats i 2006 på om lag 290 millioner kroner. For å styrke arbeidet i nord har Havforskningsinstituttet etablert en egen avdeling i Tromsø.

I Tromsø er det også etablert flere viktige institusjoner for marin- og fiskeriforskning. Det er grunn til å nevne at Samerådet har tatt initiativ til prosjekter om kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling.

Den økende sjøtransporten i nordområdene gjør at sjøsikkerheten og oljevernberedskapen blir stadig viktigere.

Samarbeidet med Russland innen fiskeriforvaltning har lange tradisjoner, og bygger på det faktum at høstingen av de levende marine ressursene skjer på bestander som vandrer mellom de to lands økonomiske soner. Det nære naboskapet har alltid vært av betydning for samarbeidet som ikke bare er knyttet til fiskeriforvaltning, men også i spørsmål om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Næringsutvikling
Regjeringen vil aktivt bruke tilgjengelige virkemidler for å støtte opp om næringsutviklingen i nord, inklusive nordområdesatningen. Vi har nå fått gjennomslag for å re-introdusere differensiert arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel. Dette får størst virkning i nord. Nord-Norge er den høyest prioriterte landsdelen når det gjelder tildeling av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler for innovasjon, entreprenørskap og bedriftsutvikling. Fylkeskommunene har i samarbeid med de regionale partnerskapene stor frihet til å avgjøre hvilke typer fysiske investeringer og utviklingstiltak som best kan fremme regional utvikling.

I 2007 foreslås Nordland fylke å disponere 212,4 mill. kr, Troms 140,4 mill. kr og Finnmark 111,3 mill. kr til regional utvikling. I tillegg bevilges det betydelige midler direkte til Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet til innovasjonstiltak. Nord-Norge har mange små og sårbare lokalsamfunn. Jeg vil derfor nevne at Regjeringen har lagt opp til merkbar styrking av innsatsen for småsamfunn i 2007. Vi ønsker spesielt å støtte opp under samfunnsentreprenører som vil noe med lokalsamfunnet sitt, og prøve ut nye måter å jobbe på.

Og det er her utfordringene for samisk næringsliv og næringslivsutvikling ligger. Det er viktig at samiske aktører melder sin interesse for innovasjon, entreprenørskap, bedriftsutvikling og småsamfunnsinnsats.

En sluttrapport fra Innovasjonsløft Nord viser at det å utvikle bedre nettverk, flere samarbeidsareanaer og sterkere markedsorientering er en utfordring. Rapporten peker på at små gründere og investorer mangler møteplasser. Slik jeg ser det, vil det spesielt gjelde samiske næringslivsaktører. Hvis vi ser på for eksempel samisk reiseliv, så fins det mange små aktører som tilbyr opplevelsesturer hver for seg og samhandler hver for seg med de store reiselivsaktørene. Her er det viktig at de samiske aktørene danner samarbeid og nettverk seg i mellom og utvikler et samordnet samarbeid med de store.

Regjeringen vil sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske områder. Vi ønsker å satse på næringstilpasninger som er sentrale for samisk kultur og gi bedre muligheter for utmarksnæringer, reiseliv og duodji, gjerne i kombinasjon med andre virksomheter.

Bevilgningene til regional FoU og innovasjon foreslås økt i 2007 til 42,5 mill. kr. Dette skal bidra til bedre samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige myndigheter. Målsettingen er å utvikle lokal og regionale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskapning og øke omfantet av lønnsomme etableringer.

Det er kjent fra tidligere undersøkelser at samisk næringsliv i svært liten grad har samarbeid med forskningsmiljøer. Dette må vi klare å endre på i dag. Vi har jo fått mange samiske forskningsmiljøer som sikkert er klare til å bistå samiske entreprenører og etablerere. Slik kan tradisjonell erfaring, kunnskap og kapital møtes og utvikles til verdifull kunnskap for næringsutvikling og entreprenørskap i samiske bygder.

Regjeringen vil at Norge skal være ledende i utviklingen av kunnskap for og i nordområdene. Felles for alle de oppgaver vi står overfor er behovet for kunnskap. Det gjelder ressursforvaltning, næringsutvikling, miljø og klimaendringer. Vi behøver kompetanse i form av høyt utdannede mennesker, forskningsvirksomhet og teknologiutvikling. Derfor dobler Regjeringen bevilgingene til Barents 2020 til 20 mill kr. i 2007. Barents 2020 skal også fungere som bindeledd mellom kompetansemiljøer, akademiske institusjoner, næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene.

Arve Johnsen har på oppdrag av utenriksministeren utarbeidet en rapport om ” Barents 2020” med forslag til prosjekter, finansiering, organisering og fremdriftsplan. Han har som et av prosjektene foreslått et prosjekt om ” ressursene i nord og urfolk”. Han foreslår at dette ledes av Samiske institusjoners nordområdenettverk og at samarbeidspartnere kan være Universitetet i Tromsø, Barentsinstituttet, urfolksorganisasjoner i Russland og relevante institusjoner i Canada.

Jeg er glad for at de samiske institusjonene Árran lulesamiske senter i Tysfjord, Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Sámi Allaskuvla/ Samisk Institutt i Katokeino og Samisk nærings- og utredningssenter i Tana har inngått et samarbeid og dannet et nettverk for nordområdespørsmål. Et slikt samarbeid gjør de forholdsvis små samiske institusjonene bedre i stand til å møte de utfordringene landets nordområdesatsing medfører for det samiske samfunn.

Det internasjonale polaråret i 2007-2008 vil bli et løft for den internasjonale polarforskningen. Regjeringen har besluttet at Norge skal være en aktiv deltaker og har bevilget 80 mill. til dette. Polaråret vil gi oss kunnskap og styrke samarbeidet mellom våre og andre lands forskere og forskningsinstitusjoner.

En betydelig del av bevilgningene til nordområdeforskning kanalisere gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet har lagt frem en egen nordområdestrategi hvor også urfolksforskningen er med. Jeg er også glad for at Samisk Høyskole nå nylig har fått innvilget 9 mill til prosjektet ” Ealát”. Dette innebærer en mulighet til å få fram tradisjonell kunnskap og kunne bruke denne sammen med ny viten og ressursforvaltning.

Klimaendringer/ tilpassinger
Urfolkene har verdifull kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner. De forvalter viktige kulturverdier og har kunnskap om næringsveier under marginale vilkår. Dette er ressurser som skal brukes i norsk nordområdepolitikk.

I en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolkenes næringer, av kulturminner, tradisjonell urfolkskunnskap og arealer til reindrift. I en slik forvaltning inngår også beskyttelse av miljøet langs kysten og den tradisjonelle utøvelsen av sjøfiske og laksefiske.

Arktisk råds klimarapport dokumenterer hvordan urfolk har opplevd og tilpasset seg tidligere klimaendringer. Konsekvensene av dagens klimaendringer for urfolks levesett kan bli store. Regjeringen inviterer til et nært samarbeid med urfolksrepresentanter i utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier. Regjeringen vil arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten.

Norge har formannskapet for Arktisk råd til høsten 2008. I den forbindelse opprettes et midlertidig sekretariat i Tromsö for 6 år i samarbeid med Sverige og Danmark som har formannskapet de neste 4 årene fra 2008 til 2012. Arktisk Råd er et det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Rådet vil være et viktig samabeidsforum for nordområdene.

Avslutning
God infrastruktur og et mangfoldig næringsliv er grunnlaget for bosetting. For å sikre en positiv befolkningsutvikling er det viktig at det etableres også kunnskapsbaserte arbeidsplasser, slik at området blir et attraktivt bosted for begge kjønn. Det er menneskene som gjør nordområdene verdifulle for hele landet.

En av de viktigste forutsetninger for å lykkes i å utvikle nordområdene, er kompetanse.

Samisk deltakelse til nordområdeutviklingen både ved Sametinget, de samiske institusjoner og det samiske samfunn er nødvendig for at lokalsamfunnene skal være i stand til å mestre de store samfunnsendringene som kommer som følge av en slik virksomhet. Det er derfor viktig at samiske aktører danner samarbeid, gjerne i form av nettverk, for å gjøre sin røst hørbar blant de store aktørene.

La oss alle arbeide for at nordområdeutviklingen også skal bli et samisk eventyr.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen