Trusler og hat mot samer skal bekjempes!

Etter en dom i svensk høyesterett 23. januar 2020, har trusler, hat og vold forekommet i Sápmi. Samer har blant annet fått dødstrusler og rein er blitt plaget og drept.

I Nord-Norge har det vært flere saker med alvorlig hets mot samer. 6. desember 2020 omtalte avisen Nordlys at en ung jente ble trakassert på bussen i Tromsø fordi hun snakket samisk.

I Finland er det ofte hatprat mot samer i sosiale medier. Hatprat mot samer forekommer også i andre medier. Spesielt i saker om samiske rettigheter forekommer det hatefulle ytringer og forsøk på å bringe samer til taushet.

Vi ser også globalt at urfolk i økende grad utsettes for trakassering og intoleranse, særlig når de forsvarer og utøver sine rettigheter til land og naturressurser. Samer er utsatte når de utøver sine rettigheter som urfolk og uttrykker sin samiske identitet. Vi er bekymret for en tilsynelatende normalisering av samehets i samfunnet.

Hva gjør hatefulle ytringer med oss?

Hatefulle ytringer kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet. Mange samer opplever hatefulle ytringer i skolegården, på gata, på nett, i sosiale medier og i nettavisenes kommentarfelt. Trusler og hat preger også de som ikke rammes direkte. Unge samer som leser og ser hvordan voksne menn og kvinner uttrykker seg i sosiale medier, kan selv bli redde for å vise sin samiske identitet og vegre seg for å delta i offentlige rom. Hat og hets har dermed en negativ påvirkning også på samiske språk, og utvikling av samisk kultur, som allerede er i en sårbar situasjon.

Et annet element er hverdagsrasismen, inndelingen i "oss" og "dem" og den hverdagslige nedsnakkingen av samer og den samiske kulturen.

Hets og hatefulle ytringer gjør noe både med enkeltmenneskers og hele folkegruppers identitet og stolthet. Når man stadig opplever hets for sin bakgrunn, blir det vanskeligere å stå fram med hvem man er. De siste tiårene har vi heiet på mangfold i samfunnet. Det har en verdi for oss alle. Med den harde tonen i dagens debatt, risikerer vi at dette mangfoldet blir usynliggjort.

Demokratiene våre skal ha rom for ulike meninger og debatt. Ytringsfriheten er en grunnpilar i en demokratisk rettsstat. Men ytringsfriheten innebærer ikke at det skal være fritt fram å hetse og ytre hat mot grupper i befolkningen. En normalisering av hat- og hetsytringer er et demokratisk problem fordi det blant annet innskrenker andres deltakelse i samfunnsdebatten.

Hva gjør vi?

Vi som samfunn kan ikke tolerere slik hets rettet mot samer. Vi som samfunn kan ikke være likegyldige – ved å la hatefulle ytringer stå uimotsagt eller ukommentert. Som representanter for regjeringen og de tre samiske parlamentene har vi et særskilt ansvar for å ta til motmæle. I tillegg har vi alle et ansvar for å skape et samfunn hvor alle kan vise hvem de er, uten å være redde for hets og trusler.

Våre land har egne, nasjonale tiltak på området:

• Norge har en strategi mot hatefulle ytringer og handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
• Sverige har Nationell plan mot rasism, liknande former av fientlighet och hatbrott, hvor rasisme mot samer løftes fram spesifikt.
• Finland er i ferd med å utarbeide et handlingsprogram mot rasisme og for gode relasjoner mellom befolkningsgrupper.

Økt samarbeid på nordisk nivå kan dra nytte av nasjonale erfaringer og arbeide for felles tiltak. Vi mener det er særlig tre ting som vil bli viktige i det videre arbeidet:

• Norge, Sverige og Finland har begynt forberedelsene av sannhets- og forsoningsprosesser. Prosessene kommer til å bidra til å belyse historisk urett. Det vil kunne bidra til å øke forståelsen for dagens situasjon for det samiske folket i de tre nordiske landene. I det videre arbeidet vil vi dra nytte av hverandres erfaringer.
• Vi har også besluttet å arbeide for at kunnskapsnivået om rasisme og diskriminering, som har skjedd i historien og som skjer i dag, må økes.
• Samtidig må vi dyrke fram og støtte de gode forbildene som står opp og jobber mot hets. Det er mange gode krefter som arbeider for at historisk skam skal erstattes med stolthet og glede.

Veien fram er fortsatt lang, men vi kan ikke tillate oss å mislykkes. Hets og hat mot samer og minoriteter er noe våre land ikke kan være bekjent av. Vi er ikke i mål før denne forståelsen deles av alle, og alle kan være stolt av sin kultur uten frykt for hets og hat.

Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister, Norge
Amanda Lind, kultur- og demokratiminister, Sverige
Anna-Maja Henriksson, justisminister, Finland
Aili Keskitalo, sametingspresident, Norge
Per-Olof Nutti, sametingspresident, Sverige
Tuomas Aslak Juuso, sametingspresident, Finland