Trygghet for alle

Replikk, Bergensavisen 3. mars

Olav Kobbeltveit bekymrer seg i Bergensavisen 27.2 om politireformen og mener at regjeringen med dette legger opp til en «sterk sentralisering».

For å være sikre på at alle – uavhengig av hvor de bor – opplever et kompetent, tilgjengelig og serviceinnstilt politi, inneholder reformen klare kvalitetskriterier:

  • 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt skal ha maks 45 minutter kjøretid til nærmeste polititjenestested.
  • 95 prosent av alle anrop til 112 skal være besvart innen 20 sekunder.
  • Fleksible åpningstider på polititjenestedene skal gjøre det mulig for å få hjelp av politiet utenfor kontortid, minst en dag i uken.
  • Det er lagt til rette for at politifolk skal kunne bo spredt, slik at flere vil ha en politimann eller politikvinne i sitt lokalmiljø.
  • Krav om responstid på spesielle hendelser

Disse kravene skal overholdes uansett hvordan Politi-Norge struktureres.

Plasseringen eller nedleggelsen av lensmannskontorer er en politifaglig vurdering og bør gjøres basert på en helhetlig vurdering i hvert politidistrikt, basert på geografi og politiets samlede ressurser. Politimesteren i sitt distrikt vil ha både lokalkunnskap og politikunnskap. Han eller hun vil best kunne foreta de grep som sikrer trygghet for de som bor i distriktet.

Hvor mange tjenestesteder man til slutt vil få, vet vi ikke ennå.  Politianalysen foreslår 210, et antall vi mener er for lavt. 

Kobbeltveit skriver også at regjeringens setter «en brutal strek» over tanker om politiet fra en stortingsmelding fra 2004. Siden den gang har vi opplevd 22. juli og Gjørv-rapporten – tydelige bevis på at politiet sviktet på viktige punkter. Siden den gang har vi fått et mye mer komplekst og internasjonalt trusselbilde. Siden den gang har vi fått et nytt og utfordrende fenomen – unge nordmenn som radikaliseres og reiser til konfliktområder. Siden den gang har politiet fått økte bevilgninger sju år på rad – uten synlige forbedringer. I tillegg har vi fått Politianalysen fra 2013 som er tydelig på at det høye antallet politidistrikter er til hinder for å utføre skikkelig politiarbeid.

Politireformen baserer seg på dagens og morgendagens situasjon – ikke politiets situasjon for over tjue år siden.

Politireformen gir oss et godt og effektivt nærpoliti og sterke fagmiljøer som kan møte en mer kompleks politihverdag. Mer robuste politidistrikter ivaretar begge disse hensynene, og sikrer det endelige målet med politireformen: Trygghet for alle.