Trygghet til å leve livet

Tale om Leve hele livet - holdt 25. oktober 2018 under den 6. nasjonale konferansen om omsorgsforskning

Kjære alle sammen!

Jeg har møtt mange eldre.

Noen spreke, noen syke.

Noen glade og noen triste.

Noen som bor hjemme og noen som bor på sykehjem.

Men når jeg snakker med eldre, er det ett ord som går igjen.

 

Det er ikke penger.

Det er ikke ressurser.

Det er ikke teknologi heller.

 

Det er trygghet.

De eldre ønsker seg trygghet. 

Og det gjør vi jo alle.

Men trygghet- hva er egentlig det?

 

Å være trygg kan være å føle seg elsket, å bli sett,
å være omgitt av mennesker som bryr seg.

Det kan være en klem, noen vennlige ord.

De små, nære tingene.

De vi ikke kan vedta med lover.

De vi ikke kan kjøpe for penger.

Men som betyr så uendelig mye for den enkelte.

 

For meg er dette god eldreomsorg.

Og det er også målet med eldrereformen Leve hele livet.

Kjære alle sammen.

Vi snakker ofte om "de eldre".

Men hvem er de?

De eldre er den topptrente kollegaen din som går Birkebeineren hvert år.

De eldre er den ensomme naboen din, som aldri går utenfor døren.

De eldre er den sosiale venninnen din som deltar i frivillig arbeid.

Og de eldre er den alvorlig syke bestemoren din på 97.

 

Vi er allerede 1 million innbyggere over 60 år i Norge.

Og vi blir flere.

 

Tenk så mange ressurser som finnes i denne gruppen!

Og tenk så mange av disse som vil og kan bidra i samfunnet!

Vi må gripe mulighetene dette gir!

Vi må skape et aldersvennlig samfunn.

Vi må legge til rette for at de som ønsker det, kan stå lenger i arbeidslivet.

Og for at alle eldre får brukt ressursene sine.

 

Den enkelte har også et ansvar selv.

Det er viktig at vi alle planlegger for aktive dager når vi blir eldre.

At vi planlegger hvordan og hvor vi skal bo.

At vi planlegger hvordan vi skal holde vennskap og bekjentskap ved like.

At vi planlegger hvordan vi skal dyrke interessene, lidenskapene og grønnsakene.

At vi planlegger hvordan vi skal være med på å utvikle nabolaget og nærmiljøet.

 

Vi er mange som må samarbeide om å bygge aldersvennlige samfunn.

Både statlig sektor, kommunal sektor, frivillig sektor og privat sektor må være med på å skape lokalsamfunn og storsamfunn som inkluderer innbyggere i alle aldre.

 

Kjære venner.

Når vi diskuterer hvordan eldreomsorgen skal bli bedre, snakker vi som oftest om behovet for penger og personell.

Det er ingen tvil om at en god eldreomsorg krever begge deler.

En av de viktigste grunnene til at vi har økt overføringene til kommunene, er nettopp at de skal kunne satse på gode tjenester til eldre.

Vi ser at det gir resultater.

Foreløpige tall fra SSB viser at antall årsverk i omsorgstjenestene økte med 5000 i fjor.

Men det er ikke nok. 

Gode ledere og kompetente ansatte er også viktig.

Derfor har vi et eget kompetanseløft der vi sørger for utdanning og etterutdanning av ansatte.

Derfor har vi en egen utdanning for ledere i sektoren.

Men dette er ikke nok.

For å heve kvaliteten på tjenestene til eldre må vi også endre måter å jobbe på og måter å tenke på.

Det er målet med eldrereformen Leve hele livet som jeg la fram rett før sommeren.

Den handler om mat og måltider.

Den handler om aktivitet og fellesskap.

Den handler om helsehjelp.

Og den handler om sammenheng i tjenestene.

 

Dette er områder der det for ofte svikter i tjenestene til eldre i dag.

Mange statsråder og mange regjeringer før meg har forsøkt å gjøre noe med dette.

Men ingen har lykkes helt.

Kanskje fordi de har forsøkt å gjøre det fra skrivebordene i hovedstaden?

 

Vi bestemte oss for å lage en annerledes reform for eldre.

Vi bestemte oss for å lete etter løsningene der utfordringene finnes – ute i kommunene.

Derfor reiste vi landet rundt for å rådføre oss med eldre og pårørende, fagfolk og frivillige, ansatte og ledere i kommunene.

 

Ute i kommunene fant vi mange gode løsninger.

Og ett stort problem.

De gode løsningene flytter ikke hjemmefra.

De sprer seg ikke mellom kommunene.

 

Målet med Leve hele livet er å spre de gode eksemplene og de gode løsningene slik at flere tar dem i bruk.

 

Derfor løfter vi frem Sogndalen kommune og tiltaket Ruslevenn som gir beboere med demens tilbud om en tur hver uke sammen med frivillige.

 

Derfor løfter vi frem Hunn skole i Overhalla kommune, der  pensjonister kommer på besøk en gang i uka og lager mat til elevene.

 

Derfor løfter vi frem Os kommune som samarbeider med Vitalreiser om å arrangere trivselsturer til Kypros for eldre.

 

Og derfor løfter vi frem omsorgssenteret i Gloppen kommune der de eldre kan velge mellom flere middagsretter – og bestille en ekstra porsjon hvis det kommer et sultent barnebarn på besøk.

 

Leve hele livet inneholder 25 konkrete løsninger og hundrevis av gode eksempler til etterfølgelse.

 

Men Leve hele livet er ikke bare en oversikt over gode eksempler.

Det er en reform- og den skal følges opp!

 

For å sikre at løsningene tas i bruk, har vi satt av 48 millioner kroner i neste års statsbudsjett.

Pengene skal brukes til å støtte og veilede kommunene med å planlegge og forberede seg til reformen.

 

Kommunene vil kunne delta i læringsnettverk der de kan dele erfaringer med hverandre.

Og kommuner som setter i verk gode løsninger vil bli belønnet med statlige øremerkede støtteordninger.

Vi legger opp til at kommunestyrene selv vedtar løsninger fra Leve hele livet som passer for dem. 

 

Deretter skal kommunene beskrive hvordan de vil utforme løsningene. Og så starter arbeidet med reformen.

 

Vi har fått med oss Helsedirektoratet, KS og Fylkesmennene til å følge opp Leve hele livet sammen med oss. 

Det er vi veldig glade for!

 

Denne høsten inviterer vi dessuten til gjennomførings-konferanser om flere steder i landet.

Vi har invitert kommuner, fag- og kompetansemiljøer, brukere, pårørende og frivillige.

Mer enn 1000 personer har allerede meldt seg på.

Og dere som sitter her, er selvsagt hjertelig velkomne til å bli med!

 

Leve hele livet er en viktig del av vår satsning på eldre.

Men langt fra den eneste.

 

I forslaget til neste års statsbudsjett foreslår vi 450 flere dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens.

 

Vi har satt av 2,6 milliarder kroner til bygging av heldøgns omsorgsplasser.

 

Vi foreslår å etablere et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud for å øke oppmerksomheten om eldre menneskers behov. 

 

Og vi har etablert satsingen Kompetanseløft 2020 for å sikre en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med kompetent bemanning.

 

Kjære Senter for omsorgsforskning!

Gratulerer med dagen!

 

Dere har blitt 10 år, men jobben dere gjør er fortsatt nybrottsarbeid!

Omsorgssektoren er veldig stor, men det forskes lite på den.

 

Det er faktisk deres fortjeneste at dette er blitt et forskningsfelt,

og at interessen for omsorgsforskning har våknet flere steder

 

For å kunne lage gode tjenester må vi ha kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid.

Derfor er jobben dere gjør utrolig viktig!

 

Jeg er veldig glad for at dere setter Leve hele livet på dagsorden,

Og at dere løfter frem temaet "samspill" på denne konferansen

 

Uten godt samspill klarer vi ikke å lage gode tjenester til de eldre:


Samspill mellom mennesker og systemer.

Samspill mellom ulike profesjoner.

Samspill mellom mennesker og teknologi.

Samspill mellom stat og kommune.

Samspill mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Jeg kunne ha fortsatt.

 

Dere har et utrolig spennende program her i dag, som belyser veldig viktige områder.

Det lover godt for det videre arbeidet.

For å lykkes med denne reformen er jeg avhengig av dere.

Og av alle de andre som jobber med helse- og omsorgstjenester  rundt om i landet.

Hvis vi får til et godt samarbeid er jeg trygg på at vi kommer til å lykkes.

 

Lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn.

Lykkes med å heve kvaliteten på tjenestene til de eldre.

Og lykkes med å gi flere eldre det de ønsker seg:

 

Trygghet.

Trygghet til å leve livet.

Hele livet.

 

Tusen takk for meg!

Til toppen