TTIP- avtalen, hva vil dette kunne bety for norsk fiskeeksport?

Tale holdt under Midtnorsk fiskerikonferanse

                                                                                       Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen. 

Det er en stor glede for meg å være her i Kristiansund og delta på Midt-norsk fiskerikonferanse.

Det er ekstra passende at dagen i dag også er verdens havdag. 

Konferansen har over mange år utvikla seg til å bli en viktig møteplass for sjømatnæringa på Nord-Vestlandet.

Jeg vil berømme arrangørene for et innholdsrikt og omfattende program, som tar opp en rekke dagsaktuelle problemstillinger for næringa.  

Internasjonal handel og markedsadgang er en slik problemstilling.

Ser man på Kristiansunds historie bør dette være gjenkjennbart gitt klippfiskhistorien i byen. Selv om det er en stund siden, forteller også den historia hvor viktig det er å ha tilgang på stabile markeder for å sikre økonomisk vekst. 

Jeg er i dag bedt om å si noe om hva handels- og investeringsavtalen, som EU og USA forhandler om, vil kunne bety for Norge. 

Men jeg vil starte med å si litt om sjømatnæringa, og dens betydning for Norge. 

Regjeringa har hele tiden sagt at Norge trenger flere ben å stå på ved siden av olje og gass. De siste to årenes fallende oljepriser og økende arbeidsledighet er en sterk påminnelse om dette. Redusert aktivitet i oljebransjen er også en utfordring her i Kristiansund.

Men i en vanskelig tid er sjømatnæringa et klart lyspunkt. Resultatene for fjorårets eksport viste at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr.

I utgangen av mai hadde vi eksportert sjømat for over 35,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 7,3 milliarder kroner siden i fjor.                       

Og det trenger ikke stoppe der. I rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 spår forfatterne at marin sektor har potensialet til å seksdoble sin omsetting innen 2050, til svimlende 550 milliarder kroner.

En slik vekst vil gi økt eksport og ringvirkninger for annet næringsliv, som i transportsektoren og verftsindustrien.

For å realisere dette potensialet jobber vi kontinuerlig med å utvikle og forbedre næringas rammevilkår og styrke konkurransekrafta. 

Hva har vi gjort? 

Senest forrige uke annonserte regjeringa at vi skal skrive en Havstrategi. Den skal se på hvordan olje og gassektoren, maritim sektor og fiskerisektoren kan utfylle og styrke hverandre. 

I tillegg har vi lagt fram to stortingsmeldinger: 

  • I Stortingsmeldinga om bærekraftig vekst i havbruksnæringa foreslo vi blant annet å innføre et nytt vekstregime.
  • Vi har også lagt fram en Sjømatindustrimelding. Der understreker vi at tilgang til sentrale innsatsfaktorer som råstoff, arbeidskraft og kapital er viktig for sjømatnæringas konkurransekraft.

I behandlingen av meldinga kom det klart frem at markedsadgang er et tema som også næringa legger stor vekt på. Fiskerisida og landsida har samla seg om markedsadgang i Sjømatalliansen. Dette legger vi som politikere merke til! 

                                                                     ***

Hva skjer så i internasjonal handelspolitikk og hvordan påvirker dette næringa? 

Handelspolitikken drives i dag framover utenfor Verdens handelsorganisasjon WTO, av nye regionale frihandelsavtaler, slik som TPP i Asia og Stillehavet og TTIP mellom EU og USA.

Disse avtalene vil påvirke norsk næringsliv og sjømatnæringa – noen ganger vil vi kunne få fordeler av avtalene, men vi vil også kunne møte utfordringer, for eksempel på det japanske markedet som følge av TPP-avtalen.

Men hva så med TTIP, frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA?

La meg først si litt om avtalen. Deretter vil jeg gå over til hva den vil bety for næringa og hva regjeringa gjør.

Først og fremst er det viktig å merke seg at avtalen er mer omfattende enn en tradisjonell frihandelsavtale. I tillegg til tradisjonelle forhandlinger om markedsadgang, forhandler partene i denne avtalen også om nedbygging av ikke-tollmessige handelshindre og fremtidig samarbeid om regelverksutvikling.

Norge er naturlig nok ikke en part i forhandlingene. Vi følger forhandlingene tett, og fremmer aktivt våre interesser i møter med EU og USA. 

Forhandlingene har pågått siden 2013. Det er gjennomført 13. forhandlingsrunder, og ytterligere én runde skal avholdes før sommeren.

De har et uttalt mål om å sluttføre forhandlingene før president Obamas går av i januar.  Samtidig understreker de at det kun er godt nok med "TTIP right, not TTIP light".

Det gjenstår fremdeles mange krevende temaer, som offentlige anskaffelser og investeringer. Det er derfor usikkert om partene vil nå målet om å fullføre forhandlingene før Obama går av.  

Selv om forhandlingene ikke blir ferdige nå er det ingen grunn til å tro at TTIP vil skrinlegges. Dette har også EUs handelskommisær vært tydelig på, senest forrige uke.  

Hva vil så en TTIP-avtale bety for Norge generelt, og sjømatnæringa spesielt?

Det er klart at Norge, på grunn av vår deltakelse i det indre markedet og vår handelen med EU og USA, vil bli påvirket av en TTIP-avtale.

En slik avtale vil kunne gi økt vekst og kjøpekraft i EU og USA, som vil være gunstig for norsk økonomi. Samtidig er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for våre næringer, inkludert sjømatnæringa, vil bli forverret

Partene er så langt blitt enige om å fjerne 97 prosent av all toll på fisk. Dette vil sjømatnæringa merke, siden Norge ikke har tollfrihet for sjømateksport verken til EU eller til USA. 

Frihandel med fisk mellom EU og USA vil sannsynligvis merkes mest i EU hvor våre fordeler vil bli utlignet og konkurrenter vil få bedre vilkår enn det vi har i våre avtaler. Her må vi også ha med at Canada og EU har inngått en frihandelsavtale.

Hva gjør regjeringa med dette?

Det er for tidlig å ta stilling til hvordan Norge bør forholde seg til TTIP. Alternativer for Norge kan være å slutte seg til TTIP, fremforhandle en frihandelsavtale med USA, eller tilpasse seg på andre måter. 

Men, vi vet ikke ennå hva utfallet av forhandlingene vil bli. For oss er det derfor viktig å holde alle muligheter åpne. 

Samtidig ønsker vi å være best mulig forberedt, og det er mye vi allerede vet om mulige utfall. Regjeringa henter derfor inn en ekstern utredning av konsekvenser for Norge av TTIP og norske veivalg. 

Det er Norsk Utenrikspolitisk Institutt NUPI som har fått oppdraget. Sjømatnæringa vil være en viktig del av utredninga. Det tas sikte på at rapporten er klar i høst.

Det er sikkert flere som har merka seg at det er stor folkelig protest mot TTIP i flere EU-land. En bekymring er at et eventuelt regulatorisk samarbeid mellom EU og USA vil bidra til å redusere EUs beskyttelsesnivå for blant annet helse, miljø og mattrygghet.      

EU har imidlertid gjentatte ganger slått fast at beskyttelsesnivået ikke skal bli dårligere som følge av TTIP. EUs interesse på dette punktet samsvarer med våre interesser.

                                                                   ***

Konsekvensene blir trolig størst i EU. Det betyr at vi fortsetter jobben med å forbedre markedsadgangen til unionen.

Men jeg må understreke at frihandel for fisk i EU er en krevende sak. Under sitt Norgesbesøk i fjor uttalte EUs fiskerikommissær at de kunne forhandle om enda bedre markedsadgang hvis vi åpnet for tilgang til norske fiskeressurser.

Motstanden mot å gi Norge bedre markedsadgang er og vil bli stor. Til tross for dette har vi oppnådd viktige forbedringer i handelsregimet.

Den nye avtalen om EØS-bidrag og markedsadgang for fisk ble formelt undertegnet 3. mai. Det gjenstår noen formelle prosesser, men vi håper at EU kan åpne de nye kvotene tidlig i høst (kanskje allerede 1. september).

De nye kvotene møter næringas behov og varer til 2021. Dette gir mer forutsigbarhet for satsing i EU.

I tillegg til de kvotene som videreføres, får vi nye tollfrie kvoter for filetprodukter av makrell og sild. Og vi får en økning på 50 prosent av nåværende kvote for krydder- og eddiksild.

Dette øker potensialet for verdiskaping i sjømatnæringa.

Det vil ikke komme en ny WTO avtale med det første. Det betyr at EFTA og bilaterale forhandlinger blir viktigere. Vi har ambisjoner om en frihandelsavtale med Japan, men Japan er tilbakeholdne av hensyn til egen fiskeriindustri.

EFTA forhandler med Vietnam og Malaysia. Vi har også gjenopptatt forhandlingene med Indonesia. Det er gode nyheter!  Det mest gledelige er at vi nå har skrevet under frihandelsavtalen med Filippinene – dette betyr nye markedsmuligheter i Asia!

I tillegg jobber Norge for at EFTA skal styrke handelsrelasjonene med Afrika og Brasil. Men dette vil ta tid.   

                                                        ***

Kjære alle sammen!

I Norge ligger forholdene godt til rette for bærekraftig produksjon av sunn og ettertraktet sjømat, langt mer enn vi selv kan sette til livs.

En naturlig følge av at næringa er så eksportrettet er at markedsadgang alltid vil være viktig.

Vi må huske på at dette ikke bare handler om tollsatser og tollfrie kvoter, men også om det vi gjør på sjøen, enten det er i fisket eller i oppdrettsmerdene:

Er det vi gjør bærekraftig? Er det vi gjør sporbart? Etterfølges det sanitære regelverket? Her har også næringa et stort ansvar.

En ting er sikkert: vi vil fortsette arbeidet for bedre markedsadgang med fullt trykk, for å ligge i forkant av utviklinga og sikre sjømatnæringa best mulig konkurransevilkår.

Takk for oppmerksomheta!