Tynn spikersuppe i Nordlys

Alliert øving og trening er en viktig og forutsigbar delav de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk, og ikke i strid med baseerklæringen.

I Nordlys onsdag 11.10.2017 spekuleres det i om det planlegges en økning av antallet amerikanske soldater i Norge. Nordlys viser til «kilder i Forsvaret» og spekulerer i betydningen av at en amerikansk general har vært på Setermoen og sett på noen av de områdene der hans soldater trener. Med det som bakgrunn svinger redaksjonen seg til de store høyder og hevder at det er «en så alvorlig snuoperasjon» at regjeringen må informere Stortinget. Essensen i det Nordlys skriver er at regjeringen bør informere Stortinget når det i Forsvaret gjennomføres samtaler med nære allierte, eller at en amerikansk general har besøkt Setermoen. Jeg var nylig vert for den amerikanske marineministeren da han besøkte de amerikanske soldatene som er gjester på vår base på Værnes. Jeg er spent på om Nordlys også vil tolke dette på samme måte.

Nordlys mener også at vi har vært uklare. Det mener jeg er helt feil. Når vi sier at vi ikke har fått en henvendelse fra amerikanske myndigheter, og selvsagt ikke har kunnet behandle en «ikke-henvendelse», så er det et tydelig svar.

Amerikanske styrkers øving og trening i Norge er ikke i konflikt med den fastsatte basepolitikken, slik noen har hevdet. USA og andre allierte har i flere tiår drevet regelmessig øvingsaktivitet i Norge. Det er en del av de lange linjer i sikkerhetspolitikken. Nettopp på grunn av norsk basepolitikk er det avgjørende for oss å ha allierte som øver og trener regelmessig i Norge.

Det er naturlig at det pågår prosesser i Forsvaret for å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for de ulike vurderingene regjeringen hele tiden gjør i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Vi må vite hvilke praktiske muligheter som finnes, slik at den allierte øvingen og treningen som pågår i Norge får best mulig effekt. I Forsvaret betegnes denne type arbeid ofte som planarbeid. Det er helt normal prosedyre, og Forsvarets interne planarbeid er ikke noe som legges frem for regjeringen for vurdering eller beslutning. 

I langtidsplanen for Forsvaret, som ble vedtatt av Stortinget i fjor, legges det opp til mer alliert øving og trening i Norge. Treningen skal i langt større grad gjennomføres der våre styrker er og opererer til vanlig, og ikke inne på egne øvingssentre. Det gir også oss økt operativt utbytte. Det er primært britiske, tyske, nederlandske, franske og amerikanske styrker som øver og trener i Norge. I tillegg har vi et godt treningssamarbeid med partnere som Finland og Sverige. En konsekvens av at vi ønsker mer samøving og samtrening, er at vi også må lage planer for hvordan vi praktisk skal løse alt fra overnatting til garasjeplass når briter eller nederlendere øver hos oss.

Rotasjonsordningen med styrker fra det amerikanske marinekorpset som for tiden holder til på vår base på Værnes er vellykket, og den vil fortsette også neste år. Det er for tidlig å si om det vil bli en videreføring ut over 2018. Det vil bero på en evaluering fra begge land, som det også gjorde tidligere i år.

Enkelte har uttrykt bekymring for at russiske myndigheter skal bli provosert av alliert øving og trening. Men den allierte tilstedeværelsen i Norge en viktig og forutsigbar del av de lange linjer og derfor også forutsigbar for Russland. Vi er åpne om dette, og det er ingen grunn for noen reaksjoner fra russisk side på at allierte øver og trener i Norge.

Jeg håper at vi for fremtiden kan basere debatten om disse spørsmålene på fakta, og ikke på spekulasjoner som følger av at det norske forsvaret gjør jobben sin, eller på hvor et besøk fra allierte gjennomføres. Da blir suppen ganske tynn.

Publisert i Nordlys 16.10.2017