Udramatisk forberedelse til Det europeiske råd

Rapport fra EU-delegasjonen

Fokus på at vekst og innstramming er utfyllende, og ikke konkurrerende, ble fremhevet som viktig for å få europeisk økonomi på fote da stats - og regjeringssjefene i EU møttes til en uformell middag 23. mai for å forberede Det europeiske råd i juni. Akutte problemstillinger slik som rekapitalisering av banker og Hellas vanskelige situasjon var også tema for debatt. EU-delegasjonen rapporterer.

Tanken bak den uformelle middagen var at diskusjonen skulle være åpen uten å varsle konkrete beslutninger, men at ideer som luftes eventuelt bearbeides videre fram mot møtet i Det europeiske råd (DER) i 28.-29. juni. Det var også en anledning for den nye franske presidenten å møte sine europeiske kolleger i en Brussel-setting.

Hovedpunkter fra møtet:

  • Ingen endelige beslutninger fattet så langt, men udramatisk (om enn langt) møte som skal forberede det tyngre toppmøtet i juni.
  • Nærmest en ”rundebordskonferanse” om veksttiltak, men også mer akutte spørsmål som rekapitalisering av bankene og situasjonen i Hellas
  • Hellas ikke tenkt som en hovedsak, men ”en mørk skygge”. Anerkjennelse av store ofre,  men også fokus på at forpliktelser må overholdes. Valget avventes med stor spenning
  • Viktig å vise at innsparing og vekst går hånd i hånd – det er ikke konkurrerende, men utfyllende
  • Egen vekstpakke fremlegges i juni, men få nye tiltak. Trolig nok for Hollande som tillegg til ”fiskalpakten”
  • Tydelig linje om å unngå snakk om gresk uttreden som fort får en selvforsterkende effekt
  • François Hollandes debut i denne kretsen vel mottatt, men lite rom for kompromisser før nasjonalforsamlingsvalget
  • Sterk skepsis til euro-obligasjoner blant land som Tyskland og Sverige, men likevel åpning for drøftinger på sikt
  • Ikke klart hvem som tar over etter Juncker som euro-gruppeleder (finansministernivå)

Euro-gruppen møttes ikke i eget format denne gang, men det forventes at det finner sted i tilknytning til juni-DER. DER-president Herman Van Rompuy hadde på forhånd lagt opp til en debatt om vekstfremmende tiltak, og at alle tiltak skulle kunne drøftes ("no taboos"). Han har både skriftlig og muntlig sterkt oppfordret til at alle viser stor kompromissvilje for å kunne få løsninger på utestående saker som kan legges inn under ”vekst-paraplyen”, alt fra spørsmålet om hvor patentdomstolen skal ligge til energieffektiviseringsdirektivet. Samtidig var det også forventet en drøfting av den politiske og økonomiske situasjonen i eurosonen generelt og i Hellas spesielt. Møtet fant sted i en god atmosfære, og den i media bebudede sterke debatten mellom Hollande og Merkel kom ikke. De er uenige med henhold til enkeltsaker, men tonen var god, og samsynet sterkere enn ulikhetene.

Møte med EP-presidenten
I forkant av middagen møtte stats- og regjeringssjefene Europaparlamentets president, sosialdemokraten Martin Schulz. Schulz la vekt på at det nå var store forventninger til statslederne og at store beslutninger måtte fattes opp mot og under juni-toppmøtet. Han la stor vekt på vekst-aspektet, og at man nå trengte handling, ikke vage viljeserklæringer. Samtidig la han stor vekt på det greske folks ofre og desperasjon. Det var derfor avgjørende at ledere sendte et klart signal om at alle ofre ikke har vært forgjeves. Stadig hadde han selv gitt grekerne budskapet om at det vil bli tøft fremover, men at det vil være enda tøffere utenfor eurosonen. Illusjonen om at de kan stanse tilbakebetalingene og strukturreformer, og samtidig forbli i eurosonen og motta ytterligere bistand, må opphøre. 

Schulz foreslo også en "pakt" mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen hvor de tre institusjonene fatter beslutning om alle mulig tenkelige tiltak på kort sikt for å skape vekst, sysselsetting, stanse kredittpresset og innføre rettferdige skattesystemer. 

Vekstdiskusjonen
Diskusjonen brakte lite nytt, og mye er lett gjenkjennelig fra blant annet Europa 2020 og Single Market Act. Men som statsminister Cameron påpekte, er det ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt – det er allerede mange fornuftige forslag på bordet. Mange av tiltakene som presenteres er derfor ”resirkulering” av tidligere forslag og tiltak. Kommisjonspresident Barroso sa også i en tale 9. mai at “To sum up, let me say clearly that whenever I hear or read about what we should be doing for a brighter European future, it often comes down to implement what has already be decided and to decide on a number of proposals that are already on the table.” Med andre ord: det meste ligger på bordet og det er et spørsmål om iverksettelse og gjennomføring. 

Hvilke tiltak ligger så fremme?

Vekstfremmende strukturreformer 

  • Iverksette lover som det er enighet om (tjenestedirektivet og direktivet om sen betaling)
  • Fjerne hindringer for nettverkbransjer (fjerne etableringshindringer og prisregulering)
  • Single Market Act (Bedre fungering av det indre markedet)
  • Etablere et digitalt indre marked (del av Single Market Act II)
  • Gjennomføring av det europeiske semester med bl.a. styrket koordinering av sysselsettingspolitikken
  • Fremme innovasjon (introduksjon av europeisk patent)
  • Utnytte sysselsettingspotensialet som ligger i “grønn” vekst (for eksempel kan energisektoren gi 5 millioner ny arbeidsplasser innen 2020)
  • Styrking av sysselsettingspolitikken (Sysselsettingspakken Towards a Job-Rich Growth)
  • Utnytte handelspotensialet mot tredjeland, med ytterligere frihandelsavtaler tilsvarende Sør-Korea-avtalen. USA, Canada, India og Brasil er aktuelle

Målrettede investeringer og forbedrede finansieringsmekanismer for å fremme vekst

  • Målrettet bruk av EUs strukturfond (støtte til SMB og kvalifisere ungdom til arbeid)
  • Målrettede investeringer i infrastruktur (finansiert med prosjektobligasjoner)
  • Øke utlånskapasiteten til EIB (kapitaltilførsel fra medlemslandene)
  • FTT som kilde til inntekter for vekst (Ny inntektskilde til å gjennomføre vekstfremmende offentlige investeringer)
  • Bedre bruk av strukturfondene for å sikre vekst og sysselsetting

Det er selvsagt ikke enighet om alle disse tiltakene, men likevel stor grad av samstemmighet. Det er både enighet om viktigheten av en bærekraftig nasjonal økonomisk politikk som grunnlag for vekst og enkelttiltakene. Det har også vært viktig for stats –og regjeringssjefene å få frem at veksttiltakene ikke er uforenelige med reduksjon av underskudd. Men som alltid, dersom det er omfattende nye kostnader inne i bildet, er det vanskeligere å bli enige.

Euroobligasjoner er det så langt det mest omstridte forslaget, og det erkjennes også blant de sterkeste forkjemperne at dette er tiltak på lang sikt. Traktaten vil etter all sannsynlighet måtte endres, og det er det lite politisk vilje til å igangsette nå. Men heller ikke prosjektobligasjoner støttes av land som Tyskland og Sverige, selv om man har akseptert en pilotfase og sier at dette kan være én vei å gå. Transaksjonsskatt er heller ikke et spørsmål man kan regne med at det blir enighet om med det første – her står store land mot hverandre, med Storbritannia som den sterkeste motstanderen. I hovedsak gjerne skillelinjene nord/syd, om enn noe strukket, dvs. netto bidragsytere kontra mottakerland.

Tiltakene skaper hver for seg ikke de største overskriftene, men samlet sett vil de være viktige bidrag til vekstagendaen, påpekes det. Det erkjennes likevel at det som ligger på bordet uansett ikke gir vekst som ved et trylleslag - ”there is no quick fix”, sier både Thorning-Schmidt og Van Rompuy.

Hellas
Det ble uttrykt støtte til greske bestrebelser (og særlig greske borgeres ofre), men mange av stats- og regjeringssjefene uttrykte bekymring både for den politiske og økonomiske situasjonen i landet. Samtidig voktet de seg vel for ikke å respektere de greske demokratiske prosessene, mao. det greske valget må finne sted uten sterk press fra EU – det kan fort virke mot sin hensikt.

Eurogruppen
Spørsmålet om hvem som skal etterfølge lederen for eurogruppen var ikke på dagsorden denne gang, selv om spekulasjonene nå er i gang igjen går etter at Tysklands finansminister ikke lenger virker sannsynlig. Så langt kan det tyde på at Juncker fortsetter en stund til, og at beslutningen fattes i juni, eller avventes til tidlig høst.  Sentralbanksjef Draghi var forøvrig tilstede under hele seansen. Draghi hadde også introdusert en større diskusjon om bankene og kapitaliseringskrav, og skal ha uttrykt særlig bekymring for situasjonen i Spania.


Mer informasjon:

Les president Van Rompuys uttalelse etter møtet
Les Eurogruppens presseuttalelse om Hellas

Brev fra president Van Rompuy til stats- og regjeringssjefene 26. april
Invitasjonsbrev til uformelt møte i Det europeiske råd 23.mai
Schuman-erklæringen av 9. mai 2012 fra kommisjonskollegiet